Hva synest dere er mest irriterende med jobbmarkedet

[Gjest Gjest]

Hva synest dere er mest irriterende med jobb markedet akkurat nå. Selv er jeg arbeidsledig, og jeg irriterer meg ihjel over det følgende:

Altfor mange halve stillinger innen kommune. Siden jeg ikke har mann til å forsørge meg må jeg faktisk ha en hel stilling. Men mange av de kommunale stillingene er kun 30 til 50 prosent. Interessant at det er umulig å få heltids stilling innen omsorgsyrker, tror kommunene at vi alle er husmødre som bare trenger noe for å komme ut av hjemmet en gang i blant? Det er jo nesten sånn at jeg har lyst til å ringe til likestillingsforbundet og klage. Jeg har forresten aldri til nå sett en annonse der de ønsker rørleggere eller ingeniører i halv tids stillinger

[Gjest Gjest]

Alle vil ha folk med erfaring, og ingen forstår at én jobb må være den første for å få erfaring.

[LilleLu]

Ååååh, det blir listen lang, altså!

Er selv nå på jakt etter jobbs lik at jeg har råd til å FLYTTE så langt vekk herfra som mulig, men det er jommen ikke lett!

- Her i byen blir omtrent 70% av alle ledige stillinger gitt videre til venner eller bekjente av de som vet at den blir ledig, og dermed blir de aldri utlys i det offentlie slik regelen er. Lite kjekt for vi som er utlandske og ikke har tanter/søsken/søskendebarn som får nyss om at en jobb blir ledig neste måned

- De flete arbeidsgivere ser ut til å tro at alle som søker jobb gjennom NAV er skikkelige tapere, og at vikarbyråer er the way to go.

Nav gir meg flyttehjelp så snart jeg får jobb, vikarbyråene vil ikke ansette meg før jeg har flytter. Skjønner problemet?

- Veldig mange jobbanonser har ingen eller lite informasjon om den aktuelle stillingen.

Før jeg søker på en stilling vil jeg gjerne egentlig allerede vite hvor mye jeg kan forvente i lønn og hvor lenge jeg kan regne med å være garantert jobb.

Utrolig mange av NAV's annonser for jobb i Oslo har bare linken til en søkemotor på oslo.kommune.no, og den søkemotorn er enda såppass dårlig at jeg aldri finner jobbene jeg leitet etter.

- Mange jobber er halve eller 60%. Jeg er bare 19 år, jeg HAR ikke mannfolk som kan forsørge meg. Jobber jeg 60% kan jeg ikke garantere en eventuell utleier at jeg har råd til leia denne måneden, for ingen av disse annonsene forteller nøyaktig hvor ofte/mye du må jobbe og hva du tjener på dette.

- En ting som pisser meg av er at jeg føler at jeg ofte blir diskriminert litt fordi jeg har et utenlandsk etternavn og en nordnorsk dialekt. Visstnok ikke en god blanding når du søker jobb i Oslo-områdene, hehe...

- Og så har vi jo det aller verste: NESTEN ingen vil ansette noen med lite eller ingen erfaring. Men hvor skal vi unge da få erfaring fra? Skal vi LYGE, lissom?

[Gjest Gjest]

Alt for mye trynefaktor ved ansettelser... jeg var heldig og fant til slutt en som likte trynet mitt.

[Gjest Gjest K]

Hva synest dere er mest irriterende med jobb markedet akkurat nå. Selv er jeg arbeidsledig, og jeg irriterer meg ihjel over det følgende:

Altfor mange halve stillinger innen kommune. Siden jeg ikke har mann til å forsørge meg må jeg faktisk ha en hel stilling. Men mange av de kommunale stillingene er kun 30 til 50 prosent. Interessant at det er umulig å få heltids stilling innen omsorgsyrker, tror kommunene at vi alle er husmødre som bare trenger noe for å komme ut av hjemmet en gang i blant? Det er jo nesten sånn at jeg har lyst til å ringe til likestillingsforbundet og klage. Jeg har forresten aldri til nå sett en annonse der de ønsker rørleggere eller ingeniører i halv tids stillinger

Hvort mange prosent stillingen er på går vel på hva som trengs? :S

[Gjest Gjest]

Alle vil ha folk med erfaring, og ingen forstår at én jobb må være den første for å få erfaring.

100% enig. Det er j*vlig frustrerende når man ikke en gang blir innkalt til intervju og blir gitt en mikroskopisk sjangse der.

Også veldig irriterende at folk nesten uten unntak lar være å svare på søknader. Greit at man ikke går videre, men hva med å fortelle det? Har opplevd å få to avslag på x antall søknader, og de fikk jeg over et halvt år etter at fristen på jobben gikk ut.

[Gjest Sandbekken]

Alle vil ha folk med erfaring, og ingen forstår at én jobb må være den første for å få erfaring.

Alt for mye trynefaktor ved ansettelser... jeg var heldig og fant til slutt en som likte trynet mitt.

Enig med dere begge! Har opplevd litt for mange sleskete sjefer som tror de eiger verden..

[Gjest Gjest]

- Å ikke få svar når jeg har søkt på en jobb. Det er veldig useriøst.

- At det ikke står hvor mange % stillingen er på, bare deltid.

- At det er en haug deltidstillinger, og få fulltid.

- Dårlige annonser hvor det står minimalt, omtrent bare send søknad.

- At man nesten må ha høyere utdanning og flere års erfaring for å stå i butikk/jobbe i barnehage/vaske osv. Altså de jobbene som er langt nede på "rangstigen"

- At det er få jobber som blir utlyst, har man ikke et godt nettverk så er det veldig vanskelig å gå jobb.

Det var det jeg kom på nå.

[Gjest Gjest]

Og så frustrerer det meg at det er lettere å få jobb som ufaglært på sykehjem og ta seg av gamle og syke mennesker, enn det er å få jobb på Deli de Luca. Jeg har fått jobb på sykehjem uten en gang å oppgi referanser, mens på Deli de Luca kjører de andregangsintervjuer og driver storstilt referansesjekk. Perspektiv, anyone?

[Cordelia]

Å har ei laaang liste. Er vel enig med omtrent alle her.

Er så lei av å høre ordet Nettverk komme ut av kjeften på folk at jeg kan spy. Såkalte jobbeksperter ser ikke til å ta inn over seg at ikke alle har det nettverket. Sier man det spyr de bare ut de samme statistikkene om at de fleste får jobbene sånn. Men det hjelper da for *** ikke meg!!!!

Utrolig talentløse jobbannonser med mangelfull informasjon skrivefeil etc. Disse arbeidsgiverne setter skyhøye krav til potensielle arbeidstakere, så kan de ikke en gang sette opp en enkel annonse. Må nesten le bare jeg tenker på alle de håpløse jeg har sett.

Ikke svar på søknader. Når en har gått til det steget å søke etter folk, bør en da for svingende ha folkeskikk tilå svare alle kandidater, ihvertfall informere i om en ikke får svar innen en hvis tid så er en uaktuell.

Også at det er å vanskelig å finne jobber som er hundre prosent. Jeg er fullstendig avhengig av full jobb for å kunne overleve, så enkelt er det. Stillingsprosent bør være et minstekrav i en jobbannonse.

Og som sagt kravstore arbeidsgivere, må jo være supermann for i det hele å få en liten butikkjobb etc.

Ah, godt å få ut litt aggresjon...

Endret 27. juli 2009 av Cordelia

[Gjest Gjest]

Og som sagt kravstore arbeidsgivere, må jo være supermann for i det hele å få en liten butikkjobb etc.

Dynamisk, kreativ, innovativ, sjarmerende og full av konkurranseinstinkt og pågangsmot, dét er hva man må være for å klare å ta betalt for en kaffe og en bolle på 7-11!

[Gjest gigi]

- Veldig mange jobbanonser har ingen eller lite informasjon om den aktuelle stillingen.

Før jeg søker på en stilling vil jeg gjerne egentlig allerede vite hvor mye jeg kan forvente i lønn og hvor lenge jeg kan regne med å være garantert jobb.

Lønn er jo ofte et forhandlingsmoment, og derfor ikke så aktuelt å oppgi i annonsen.

Og hva mener du med "hvor lenge du kan regne med å være garantert jobb"? Det står jo om det er vikariat eller fast, og i de utlysningene jeg har sett har de opplyst varighet på vikariatet (om det var det du mente da).

- Og så har vi jo det aller verste: NESTEN ingen vil ansette noen med lite eller ingen erfaring. Men hvor skal vi unge da få erfaring fra? Skal vi LYGE, lissom?

Jeg skjønner frustrasjonen, men på den annen side så må jo også arbeidstakere skjønne at arbeidsgiver heller ansetter noen med erfaring, i de tilfellene han kan velge? Da får arbeidstaker heller gå ned på ønskene sine, for å få de første erfaringene.

Og så frustrerer det meg at det er lettere å få jobb som ufaglært på sykehjem og ta seg av gamle og syke mennesker, enn det er å få jobb på Deli de Luca. Jeg har fått jobb på sykehjem uten en gang å oppgi referanser, mens på Deli de Luca kjører de andregangsintervjuer og driver storstilt referansesjekk. Perspektiv, anyone?

Jeg skjønner jo godt at Deli de Luca gjør dette dersom de faktisk har mulighet til det. Har du 100 søkere vil du jo gjerne ha den beste, mens dersom du får bare 2 søkere, har du fint lite valg...

[Gjest Gjest]

På Deli de Luca må man være svensk for å jobbe, har jeg inntrykk av.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner jo godt at Deli de Luca gjør dette dersom de faktisk har mulighet til det. Har du 100 søkere vil du jo gjerne ha den beste, mens dersom du får bare 2 søkere, har du fint lite valg...

Joda, klart det, og jeg ville sikkert ha gjort det samme hvis jeg var sjef der. Problemet er kanskje ikke at DDL er kresne, men at helsevesenet ofte tar hva som helst.

[Gjest Gjest]

Hva synest dere er mest irriterende med jobb markedet akkurat nå. Selv er jeg arbeidsledig, og jeg irriterer meg ihjel over det følgende:

Altfor mange halve stillinger innen kommune. Siden jeg ikke har mann til å forsørge meg må jeg faktisk ha en hel stilling. Men mange av de kommunale stillingene er kun 30 til 50 prosent. Interessant at det er umulig å få heltids stilling innen omsorgsyrker, tror kommunene at vi alle er husmødre som bare trenger noe for å komme ut av hjemmet en gang i blant? Det er jo nesten sånn at jeg har lyst til å ringe til likestillingsforbundet og klage. Jeg har forresten aldri til nå sett en annonse der de ønsker rørleggere eller ingeniører i halv tids stillinger

her har de stillinger helt ned i 15%, så noen flyr mellom tre jobber. Uforuysigbart, da man aldri vet hva inntekten blir.

det verste er at kommunen opplyser ikke at denne stilingsprosenten vil ødelegge for pensonen deres

[Kiyo]

Enig i så alt for mye folk har sagt her.

*Nettverk! Joda, var kjempe lett å bruke mitt (ikkeeksisterende) nettverk når jeg nettopp hadde flyttet til Drammen og skulle ha meg jobb. Trodde jeg skulle denge til alle som nevnte ordet nettverk i en periode.

*Krav om erfaring. Hvordan skaffe seg erfaring når alle vil ha noen med det? Blir som maset om hvem som kom først av høna og egget.

*Aldri svar på søknader. Det skal ikke så mye til for å sende en ferdiglagd mail hvor det står om man ikke har fått jobben. Eller som kommunen gjorde, sende mail om at man ikke var aktuell for stillingen 1 år etter jeg søkte...

*Ekstreme krav til jobber man så vidt trenger IQ nok til å åpne en dør for å kunne klare.

*Når man ringer til kontaktpersonen på søknaden med spørsmål om stillingen (stillingsbeskrivelsen er som regel kun på 3 linjer) og personen sier man er opptatt og skal ringe tilbake. De ringer aldri tilbake... Og hvis ikke det skjer så sier de som regel at man får vite slik informasjon på intervjuet. Flott, men hvis jeg ikke får vite når man må kunne begynne, hvor mange prosent stillingen er på og den slags ting, vet jeg ærlig talt ikke om jeg vil søke på jobben.

*At det blir utlyst stillinger, men plutselig kommer arbeidsgiver på at de har for mange folk eller ikke har råd til å ansette flere. Sørg for å vite slikt før man setter ut en jobbannonse og tar inn folk til intervju.

*En bekjent jobbet på klesbutikk i 2 uker, før hun flyttet og det er all jobberfaringen hun har. Jeg gikk på "Salg, service og kundebehandling" kurs via NAV i 1 mnd + 1 mnd praksistid i butikk og har ellers litt erfaring med kundebehandling fra sommerjobb. Gjett hvem av oss som fikk jobb lettest? Og i butikk av alle ting... Holdningen til NAV er vist at kun trygdesnyltere som egentlig ikke vil ha jobb tar seg et kurs og lignende for å beholde trygda/dagpengene.

*Folk som sier at det er ens egen feil at man ikke får jobb. Man må ta mer initiativ og ikke forvente at jobben blir kastet i fanget på en. Humøret holder seg ikke oppe når man alltid får høre sånne ting, gjerne to uker etter at man har levert søknader til samtlige butikker på 3 kjøpesentere, en gågate og alt innenfor gangavstand til hjemme.

*Og responsen man får fra den snerpete kvinnfolket/mannfolket bak kassa på samtlige butikker gjør en overbevist at søknaden havner i søppelkassa så snart man er utenfor synsvidde.

Og listen kan komme opp i det dobbelte hvis man bare gidder å grave fram alt.

[Gjest Gjest]

Når man legger masse arbeid i en søknad på en stilling som de alt har bestemt seg for å besette med en intern søker... en annen ting som irriterer er offentlige søkerlister som hindrer en i å søke drømmejobben uten at nåværende sjef og andre uvdedkommende kan få snusen i det. Og i det hele tatt det at det legges så stor vekt på hva man sier om seg selv på intervju. Dermed går jobben til den mest selvsikre og skrytete, og ikke til den mest kompetente. Hm, nå hørtes jeg bitter ut, så jeg må legge til at jeg klarte å kapre drømmejobben til slutt da