Dilemma...?

[Gjest Oslogjest]

Ok... Nå har jeg sittet å lest litt løst her og der på dette forumet og tenkt at kanskje det ikke er så galt å legge inn et innlegg. Hvorfor her ? Fordi det virker som det er en del oppegående mennesker som klarer å se forskjellige situasjoner fra forskjellige hold. (Har også registrert noen ikke så oppegående, men det får vi eventuellt ta der og da med tvilen til gode)

Når det gjelder mitt eget livssyn på religion så har jeg i grunn alltid annsett meg som kristen. Først og fremst på grunn av at "Norge er et kristent land", jeg er døpt, dermed "tvangsinnmeldt" i statskirken og jeg konfirmerte meg. Konfirmerte meg i grunn heller ikke kun for pengenes skyld, noe de fleste ungdommer gjør, men på grunn av respekt for den ene halvdelen av familien min som er katolikker. De gjennomfører vel vanligvis da komunjon, men et godt møte på halveien vil jeg nå si.

Så kommer dette med "hva er det som gjør meg kristen?".. Altså jeg tror på Gud. Jeg tror Jesus er hans sønn, gjennoppstod og skal da til syvende og sist komme tilbake før det hele er over i en eller annen form. Det er noe som jeg godt kan kjøpe. Rett og slett fordi det er så mye mellom himmel og jord menneske ikk har peiling på. Vi er en ung rase, som ikke vet veldig mye enda, til tross for at vi innbiller oss dette.

Men så kommer liksom problemstillingen. Jeg har til gode å lese hele bibelen, men har lest litt her og der av diverse når det har fallt meg inn, og kan få med meg litt. Men det er slik at jeg...Jeg tror på Gud, Jesus. Men har vanskeligheter med å tro på alt som står i bibelen.

Jeg har den oppfattningen av bibelen som at det er en fin oppskrift på hvordan man KAN leve livet, og få det godt. I motsettning til de som mener det er slik det skal leves. Ikke minst mener jeg (personlig) at det som står der må tolkes med sunn fornuft, og tas med i vår egen levealder. I stedenfor å gå ut i fra en epoke som er 2000 år gammel.

Er det flere som deler et slikt syn ? Eller er de som utvnevner seg selv som kristne så bestemt på å følge alt til punkt og prikke, uannsett hva ?

Nyskjerrig Oslogjest

[sofiemyr]

Ok... Nå har jeg sittet å lest litt løst her og der på dette forumet og tenkt at kanskje det ikke er så galt å legge inn et innlegg. Hvorfor her ? Fordi det virker som det er en del oppegående mennesker som klarer å se forskjellige situasjoner fra forskjellige hold. (Har også registrert noen ikke så oppegående, men det får vi eventuellt ta der og da med tvilen til gode)

Når det gjelder mitt eget livssyn på religion så har jeg i grunn alltid annsett meg som kristen. Først og fremst på grunn av at "Norge er et kristent land", jeg er døpt, dermed "tvangsinnmeldt" i statskirken og jeg konfirmerte meg. Konfirmerte meg i grunn heller ikke kun for pengenes skyld, noe de fleste ungdommer gjør, men på grunn av respekt for den ene halvdelen av familien min som er katolikker. De gjennomfører vel vanligvis da komunjon, men et godt møte på halveien vil jeg nå si.

Så kommer dette med "hva er det som gjør meg kristen?".. Altså jeg tror på Gud. Jeg tror Jesus er hans sønn, gjennoppstod og skal da til syvende og sist komme tilbake før det hele er over i en eller annen form. Det er noe som jeg godt kan kjøpe. Rett og slett fordi det er så mye mellom himmel og jord menneske ikk har peiling på. Vi er en ung rase, som ikke vet veldig mye enda, til tross for at vi innbiller oss dette.

Men så kommer liksom problemstillingen. Jeg har til gode å lese hele bibelen, men har lest litt her og der av diverse når det har fallt meg inn, og kan få med meg litt. Men det er slik at jeg...Jeg tror på Gud, Jesus. Men har vanskeligheter med å tro på alt som står i bibelen.

Jeg har den oppfattningen av bibelen som at det er en fin oppskrift på hvordan man KAN leve livet, og få det godt. I motsettning til de som mener det er slik det skal leves. Ikke minst mener jeg (personlig) at det som står der må tolkes med sunn fornuft, og tas med i vår egen levealder. I stedenfor å gå ut i fra en epoke som er 2000 år gammel.

Er det flere som deler et slikt syn ? Eller er de som utvnevner seg selv som kristne så bestemt på å følge alt til punkt og prikke, uannsett hva ?

Nyskjerrig Oslogjest

Du er nok langfra alene, og denne gamle boken forutså for flere tusen år siden at det skulle bli slik, både før og etter Jesus levde blandt menneskene. Hvis du har en tro så bør du tenke over hvordan Bibelen definerer tro:

"Tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke sees..."

Jeg har vært ateist største delen av mitt liv men føler oppriktig at jeg har funnet Sannheten og det er ganske så stort skal jeg si deg. Merk deg forøvrig at det er ikke alle som klarer å finne dette i seg selv, men uansett så er det viktigste instrumentet for kunne finne dette nettopp Bibelen...

[Gjest Oslogjest]

Du er nok langfra alene, og denne gamle boken forutså for flere tusen år siden at det skulle bli slik, både før og etter Jesus levde blandt menneskene. Hvis du har en tro så bør du tenke over hvordan Bibelen definerer tro:

"Tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke sees..."

Jeg har vært ateist største delen av mitt liv men føler oppriktig at jeg har funnet Sannheten og det er ganske så stort skal jeg si deg. Merk deg forøvrig at det er ikke alle som klarer å finne dette i seg selv, men uansett så er det viktigste instrumentet for kunne finne dette nettopp Bibelen...

Ja det var det da. En ting er jo å finne seg selv. Og til tider så klarer jeg mer eller mindre å se det slik at jeg har det. Men så er det dette da. Kan du kalle deg kristen når du tror på Gud og Jesus, selv om du ikke helt klarer å kjøpe alt som står i bibelen. Det er mange motsigelser i boken, det er det vel neppe ingen som kan si noe i mot. Og holder det med at du tror for deg selv ?

Noe som jeg syns er rart og til tider forstyrrende er kristne som setter seg selv veldig høyt. Altså de dømmer andre, og ser så rent som mulig på seg selv. Jeg syns det er frustrerende fordi det virker som om de har en holdning som sier "Jeg er garantert en plass i himmelen, og det er ikke dere andre ikke-troende. Du må gjerne bli med men da må du gjøre ditt og datt"

Og hvordan har det seg slikt med at "frelse" er så viktig for de. Hvem kan bedømme hva frelse er. Er det bare de "valgte" som oppnår frelse ? Mennesker kan lete etter frelse hele livet, men de som har funnet den. Er de noe mer "utvalgt" enn andre ? Det er slik mange fremstår, noe som kan virke helt fjernt. For min del så tror jeg frelse har med å finne seg selv. Enkelt og greit. Klarer man det har man kommet LANGT!

Samtidig, så skal veldig mange kristne prakke på andre sin egen religion. Altså te seg mer eller mindre som en disipel og videreføre det de har. Hva skjedde med personlig tro ?

Merker at det går litt over stokk og stein her når jeg skriver, men prøver så godt jeg kan...hehe

[sofiemyr]

Ja det var det da. En ting er jo å finne seg selv. Og til tider så klarer jeg mer eller mindre å se det slik at jeg har det. Men så er det dette da. Kan du kalle deg kristen når du tror på Gud og Jesus, selv om du ikke helt klarer å kjøpe alt som står i bibelen. Det er mange motsigelser i boken, det er det vel neppe ingen som kan si noe i mot. Og holder det med at du tror for deg selv ?

Noe som jeg syns er rart og til tider forstyrrende er kristne som setter seg selv veldig høyt. Altså de dømmer andre, og ser så rent som mulig på seg selv. Jeg syns det er frustrerende fordi det virker som om de har en holdning som sier "Jeg er garantert en plass i himmelen, og det er ikke dere andre ikke-troende. Du må gjerne bli med men da må du gjøre ditt og datt"

Og hvordan har det seg slikt med at "frelse" er så viktig for de. Hvem kan bedømme hva frelse er. Er det bare de "valgte" som oppnår frelse ? Mennesker kan lete etter frelse hele livet, men de som har funnet den. Er de noe mer "utvalgt" enn andre ? Det er slik mange fremstår, noe som kan virke helt fjernt. For min del så tror jeg frelse har med å finne seg selv. Enkelt og greit. Klarer man det har man kommet LANGT!

Samtidig, så skal veldig mange kristne prakke på andre sin egen religion. Altså te seg mer eller mindre som en disipel og videreføre det de har. Hva skjedde med personlig tro ?

Merker at det går litt over stokk og stein her når jeg skriver, men prøver så godt jeg kan...hehe

Det er forbausende lite dogmer i Bibelen hvis man setter seg ned og studerer den nøye. Det er nok av ting som er ganske så dype ja, men det meste kan forklares så lenge det holdes innenfor sin sammenheng. De mest populære selvmotsigelsene som mange nettsted refererer til er ikke annet en enten ting tatt ut av sin sammenheng eller direkte feilsitat.

Utover det da, ingen skal bli "valgt" - det er du som velger. Spørsmålet er hvorvidt du har en samvittighet som tillater deg å gi blaffen eller ikke i hvordan verden utvikler seg. Jeg har studert Bibelen sammenhengende i snart tre år nå og hadde et ganske så ateistisk utgangspunkt på toppen av en vitenskapelig utdannelse. Mine granskninger kom mest fordi jeg måtte av respekt - ikke fordi jeg ville - men det jeg fant etterhvert gjorde at jeg ble ganske så overrasket

Men igjen, Bibelen sier det klart flere ganger at veien til Sannheten er smal og få finner den på tross at den samme Bibelen inneholder Sannheten

Tjohei, ikke rart at mange sliter, men fatt mot - les og bli klok og husk igjen:

"Tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke sees..."

[Skvaldersjura]

Dilemma...? Ja, DET skal jeg jammen undertegne med hud og hår! Jeg er vel enig med sofiemyr at de fleste referanser til selvmotsigelser i Bibelen, viser seg å være feilsitat eller tatt bort fra sin egentlige sammenheng. Riktignok finnes det noen knallgode eksempler, men det er ikke noe poeng i å trekke frem disse HER, synes jeg.

Vi strever hver dag med våre tvil, og jeg lar meg fenge av det trådstarter skriver, at ikke alt som er skrevet i Bibelen, er like lett og klare å kjøpe. Noen ganger er det som å treffe en vegg! Jeg mener, jeg elsker virkelig den boka, men etter å ha lest og lest i mange år, er det likevel noe som virker veldig urimelig! Min vanskelighet i så måte er å finne noen som ikke er fanatisk i sin oppfattning av det skrevne ord!

Bastante, veltalende, halstarrige, overbeviste, slå-det-inn-med-slegge og svovelpredikere, er liksom ikke min greie. Ikke de fleste andres heller, har jeg inntrykk av?

Budskapet som følger av Bibelen er enkelt nok. Jeg får bare si det rett ut! Jeg behøver ikke lange akademiske utlegninger, -

Jeg behøver kjærlighet

GUDS kjærlighet