Vanskelig ungdom, eller er det noe annet?

[Gjest ts]

Hei folkens!

Jeg har en søster som er 17 år. Hun er etter mitt syn ganske spesiell på noen områder. Jeg kan starte med hennes oppførsel mot sin mor og meg, som da er hennes storesøster.

De siste tre årene sånn ca, har min søster vært ganske grov i ordbruken mot spesielt vår mor. Hun bruker daglig ord mot henne, som f.eks. disse: Neger

hora, horunge, homo, fitta, fittekjerring, satans tulling, neger elsker, lausunge.

Situasjoner hvor hun bruker slike uttrykk er f.eks. når min mor vekker henne om morningen, eller når min mor er tilstedet på kjøkkenet når min søster lager seg mat. Hun bruker også uttrykk som dette dersom min mor ikke alltid får med seg det min søster forteller henne, eller dersom mor ikke har hatt anledning til å kjøpe diverse matvarer til henne, eller andre ting. Min søster har også en tendens til å sparke i bilen under kjøring, noe som gjør kjøreturen for min mor ganske så ubehagelig.

Mot meg bruker hun de samme uttrykkene og som regel skjer det dersom jeg er uenig med henne om noe, eller dersom jeg selv svarer henne med samme mynt. Da hagler ordbruken enda mer.

De siste to årene har min søster forlangt egen mat. Dvs. at hun har sine egne retter til middag, og spiser ingenting av det som mine foreldre lager. Hun virket en periode ganske så innstilt på å spise sunt, noe som selvsagt er vel og bra. Men den siste tiden går det mye i posemat, popcorn, nutrilettbarer og fjordland grøt. Hun er tydelig redd for å legge på seg, men spiser fint masse is om sommeren. Hun bruker også noe slankemiddel som heter 30 days.

Skolemessig fungerer hun visstnok bra. Hun har mange venner, noen av dem henger i et noe dårlig miljø. Hun røyker og snuser, og drikker også på fester. Far vet ikke at hun røyker/snuser, men mor vet. Min søster liker ikke tanken på at far skal få vite dette.

Det som bekymrer meg som søster er først og fremst hennes oppførsel mot spesielt sin mor. Hun kaller henne meget stygge ting, og hun kommanderer rundt, og forlanger å få viljen sin. Dessverre får hun det som regel som hun vil, da min mr gjør det meste for at hun skal slutte med ordbruken og ikke minst det at hun skriker nokså høylytt dersom hun ikke får det som hun vil.

Hun tar også lett til tårene, blant annet i dag da hun ba mor om penger til å kjøpe nye klær. Vår mor sa at det kunne hun ikke, fordi hun pr. nå ikke hadde råd til det. Da begynte hun å skrike, grine, samt kalle vår mor ganske stygge ting.

Hva kan jeg som borteboende søster gjøre med dette? Jeg synes det er fryktelig at min søster ikke oppfører seg, og ikke minst at mine foreldre ikke klarer å ta tak i problemet. For meg er det tydelig at det er store problemer på gang.

[Gjest Purple Haze]

Jeg hadde ikke tolerert slik ordbruk fra min 17-åring. Ikke på vilkår!! Uansett hva som plaget han.

Det virker på meg som søsteren din har problemer av en eller annen art, men ikke godt å si hva det kan være.

Det første som ramler meg inn er ADHD, men jeg liker ikke å "stille" slike diagnoser med så lite informasjon.

[Gjest ts]

Jeg hadde ikke tolerert slik ordbruk fra min 17-åring. Ikke på vilkår!! Uansett hva som plaget han.

Det virker på meg som søsteren din har problemer av en eller annen art, men ikke godt å si hva det kan være.

Det første som ramler meg inn er ADHD, men jeg liker ikke å "stille" slike diagnoser med så lite informasjon.

Jeg hadde heller ikke tolerert det. Derfor er jeg overrasket over at min mor ikke viser henne klart at dette ikke er ok. Jeg tror min mor er lei all den kjeftingen, skrikingen og ordbruken at hun lar henne få viljen sin, i et forsøk på å skape ro.

ADHD kan det kanskje være.

Jeg selv mener at hun burde fått samtaler med noen, f.eks. en psykolog. For jeg er sikker på at det er noe som plager henne, og som gjør at hun oppfører seg på en slik måte.

[Gjest ts]

Jeg vil legge til noe.

Hun er også ganske grotesk. Prater om at besteforeldrene våre som skal dø, at hun vil le i begravelser. At jeg blant annet skal bli tatt bakfra av en nabo. Hun skulle også sette ut rykter (dersom hun ikke fikk viljen sin) om at vår mor har vært innlagt på en psykiatrisk klinikk (noe som ikke er sant).

Det virker på meg som om hun vil ha mest mulig oppmerksomhet. Dersom vi ikke lytter intest til hennes monologer og samtaler, så skriker hun høyt "nei vel!" "Dere gidder jo ikke å høre etter!!!" Dette skjer blant annet dersom vi ikke svarer etter hver setning som hun sier.

[Gjest brutal_mann]

Noe plager søsteren din, noe hun trenger å få ut/satt ord på. Du bør bidra med å si det til henne og få igang en prosess for å få henne til psykolog.

Dernest må du ta en prat med din mor for å gjøre henne sterk nok til å slå ned på din søsters urimelige oppførsel. Et annet spørsmål er om din far er en oppegående person nok til å bli fortalt dette og om han kan bidra med både tøyler go med støtte.

[Gjest Miley]

Dra henne med til legen å få henvisning til psykolog. Noe er ikke som det skal være, og det er like greit å ta tak i det før hun skremmer alle på dør.

[Gjest Purple Haze]

Jeg vil legge til noe.

Hun er også ganske grotesk. Prater om at besteforeldrene våre som skal dø, at hun vil le i begravelser. At jeg blant annet skal bli tatt bakfra av en nabo. Hun skulle også sette ut rykter (dersom hun ikke fikk viljen sin) om at vår mor har vært innlagt på en psykiatrisk klinikk (noe som ikke er sant).

Det virker på meg som om hun vil ha mest mulig oppmerksomhet. Dersom vi ikke lytter intest til hennes monologer og samtaler, så skriker hun høyt "nei vel!" "Dere gidder jo ikke å høre etter!!!" Dette skjer blant annet dersom vi ikke svarer etter hver setning som hun sier.

Hun virker jo ganske ustabil og forstyrret, så jeg ville tatt henne med til legen og fått henvisning til en fagperson. Dette er ikke normal oppførsel i det hele tatt. Kjenner jeg blir opprørt bare av å lese om det.

Det må jo være et mareritt å leve i samme hus som henne.

[Gjest ts]

Noe plager søsteren din, noe hun trenger å få ut/satt ord på. Du bør bidra med å si det til henne og få igang en prosess for å få henne til psykolog.

Dernest må du ta en prat med din mor for å gjøre henne sterk nok til å slå ned på din søsters urimelige oppførsel. Et annet spørsmål er om din far er en oppegående person nok til å bli fortalt dette og om han kan bidra med både tøyler go med støtte.

Min far har tidligere foreslått psykolog, det ble blankt avvist av min søster.

Har hatt en samtale med mor i dag, skal ha flere samtaler med henne og forsøke å få både hun og far til sammen å ta tak i problemet.

Takker for tips:)

[Gjest ts]

Dra henne med til legen å få henvisning til psykolog. Noe er ikke som det skal være, og det er like greit å ta tak i det før hun skremmer alle på dør.

Er helt enig med deg.

[Gjest ts]

Hun virker jo ganske ustabil og forstyrret, så jeg ville tatt henne med til legen og fått henvisning til en fagperson. Dette er ikke normal oppførsel i det hele tatt. Kjenner jeg blir opprørt bare av å lese om det.

Det må jo være et mareritt å leve i samme hus som henne.

Ja, det er til tider et sant helvete å være i samme hus som henne.

Forøvrig er det farlig å ha henne i bilen. I dag satt hun bak meg mens jeg kjørte, og sparket hardt i setet mitt. Fort gjort at jeg kvekker og kanskje mister styringen på bilen når slikt skjer. Så det er noe jeg ikke liker, og kjøre derfor minst mulig dersom hun skal bli med på tur.

[Gjest brutal_mann]

Her er det ikke snakk om å foreslå psykolog lenger, her er det snakk om å kreve. Dog, på en måte som ikke setter henne trengt opp i et hjørne. Mao så ser det ut som om samtalen om hva som plager henne må begynne på hjemmeplan.

Dere har en lang og tung tid fremfor dere. Er dere heldige så vil arbeidet bli kronet med en mer normal søster.

[Gjest Gjest]

Huff, dette høres helt fryktelig ut. Stakkars din mor som opplever at datteren behandler henne slik, det må være fryktelig vondt. Både det faktum at hun behandler henne så dårlig, og at hun som mor sikkert forstår at datteren ikke har det bra selv...

Håper virkelig dere får hjelp. Husk at fra når søsteren din fyller 18, stiller situasjonen seg annerledes, da står dere mer maktesløse i forhold til å presse henne til en form for behandling/samtale/terapi.

Familievernkontor kan være et alternativ til psykolog, der her de erfaring i å fokusere på alle typer familieproblematikk, ikke bare parforhold, som mange kanskje tror.

[Anaconda]

Jeg har en venninne som er litt på samme måten. Jeg husker at jeg som ungdom ble målløs da jeg var hjemme hos henne og jeg hørte måten hun snakket til moren sin på; hun kalte henne de forferdeligste ting når hun ikke fikk viljen sin.. (ting som jeg aldri engang hadde kommet på å lire utav meg, samt ting som min mor hadde hylgrått og sikkert gitt meg husaarrest for!)Moren reagerte med og f.eks se på meg og himle med øynene. Noen andre konsekvenser kLom liksom ikke...noe jeg syntes da og mener fortsatt at burde komme!

Nå har jeg ikke fått tak i om dette er din store- eller din lillesøster. I venninna mi sitt tilfelle har hun en 2 år eldre søster som ikke har oppført seg på samme måten. Hun er altså yngste"mann" i huset med det det måtte innebære.

Venninna min har alltid vært en rastløs/urolig person. På barneskolen ble hun mobbet noe, trolig grunnet atferd som medelever reagerte på. De var redde henne fordi hun kunne opptre voldelig dersom ting gikk i mot henne. Jeg tror at det i hennes tilfelle er en kombinasjon av arv og miljø. I tillegg til medfødte "urolige" egenskaper er hun er vant til å få bestemme mye hjemme og det blir satt inn lite konsekvenser for språkbruken, Trist, men sant. Dette er fortsatt en venninne av meg. Hun klarer seg greit, men har fortsatt en væremåte som gjør at andre får et dårlig inntrykk av henne. Jeg kjenner henne så godt at jeg setter henne på plass når det er rom for det og dette godtar hun. Hun er i dag midt i 20-årene.

Håper ting ordner seg - skjønner at dette er slitsomt for alle parter..

Endret 26. juli 2009 av annipanni

[Amore]

Jeg tenker at dette er resultatet i et løst barneoppdragelse, hun prøvde seg på makt når hun var mindre, og klarte å få viljen sin. Så prøvde hun mer med grovere metoder når hun fikk motgang, så fikk hun viljen sin..osv.

Og idag lider hun under maktsyken..som jeg kaller det

[Gjest sjoko]

Dette er ei jente som snart blir 18 og som dermed , ifølge norsk lov er voksen, hun vil bli behandlet og dømt som voksen. Det vil si at det er ingen unge dere har med å gjøre men ei jente som er voksen nok til å vite hva hun sier og gjør. Hvis hun holder på slik utenfor hjemmet så er det bare snakk om tid før hun havner i problemer.

Hva er grunnen til at hun er blitt slik? Ingen blir slik over natta. løsningen er ganske simpel: jenta trenger å få konsekvenser for de tingene hun sier og gjør. Neste gang hun sparker i setet ditt så stopper du bilen og kaster henne ut!

[Anaconda]

Jeg tenker at dette er resultatet i et løst barneoppdragelse, hun prøvde seg på makt når hun var mindre, og klarte å få viljen sin. Så prøvde hun mer med grovere metoder når hun fikk motgang, så fikk hun viljen sin..osv.

Og idag lider hun under maktsyken..som jeg kaller det

godt ressonement! kort og greit:)

[Gjest Purple Haze]

Jeg tenker at dette er resultatet i et løst barneoppdragelse, hun prøvde seg på makt når hun var mindre, og klarte å få viljen sin. Så prøvde hun mer med grovere metoder når hun fikk motgang, så fikk hun viljen sin..osv.

Og idag lider hun under maktsyken..som jeg kaller det

Det kan godt være at det er slik du beskriver. Men jeg klarer likevel ikke fri meg fra tanken om at det må være tilleggsproblematikk her.

Jeg er bare helt rystet over beskrivelsen av oppførselen hennes, og tror at det er mer alvorlige ting som ligger til grunn. Hun trenger en utredning fortere enn svint.

[Gjest farger]

Jeg vil legge til noe.

Hun er også ganske grotesk. Prater om at besteforeldrene våre som skal dø, at hun vil le i begravelser. At jeg blant annet skal bli tatt bakfra av en nabo. Hun skulle også sette ut rykter (dersom hun ikke fikk viljen sin) om at vår mor har vært innlagt på en psykiatrisk klinikk (noe som ikke er sant).

Det virker på meg som om hun vil ha mest mulig oppmerksomhet. Dersom vi ikke lytter intest til hennes monologer og samtaler, så skriker hun høyt "nei vel!" "Dere gidder jo ikke å høre etter!!!" Dette skjer blant annet dersom vi ikke svarer etter hver setning som hun sier.

i første del av innlegget dit tenker jeg at dette er en ekstremt bortskjemt person - som tildels får støtte av foreldrene sine ved at de faktisk ikke setter kraftige grenser.

men fra dette innlegget så får jeg et inntrykk av at det ligger mer bak - i form av atferdsforstyrrelser.

jeg kunne også være passe frekk i kjeften når jeg var tenåring, men aldri på et så ekstremt plan.

dette med å snakke om vold/seksuelt relaterte ekstremiteter handler jo kanskje om å ville sjokkere - noe som jo ikke er en del av en "normal" atferd.

det samme med raserianfallene hennes - og det konstante behovet for all oppmerksomhet rettet mot henne.

hvis jeg var deg ville jeg tatt en prat med foreldrene dine, og sagt til dem at de må sende henne på utredning.

dette handler jo ikke bare om at hun gjør livet surt for dere - men at foreldrene dine faktisk må gi henne en sjangse til å komme tilbake til den personen hun kanskje egentlig har bak disse atferdsproblemene.

det kommer selvsagt itlå bli et sant helvete å gå gjennom denne prosessen, men dersom dette viser seg å være på grunn av atferdsforstyrrelser - så er det jo dine foreldres ansvar å gi henne muligheten til å få helsemesig oppfølging/medisinering/atferdstrening.

det kan jo, helt hypotetisk, være tenkelig at hun alltid har hatt disse atferdsproblemene latent, og at nå som hun har begynt med endel alkohol(og kanskje eksperimenterer litt med andre ting) så har det vært en trigger som har utløst dette.

rusmidler kan jo forverre psykiske/atferdsrettede tilstander for mange.

jeg vet ikke, men det er en mulighet. uansett: foreldrene dine må ta et aktivt ansvar, og hvis du synes det er vanskelig å snakke om kan du kanskje ta utskrift fra svarene du får her så de kan se selv om vurdere?

[Gjest farger]

Min far har tidligere foreslått psykolog, det ble blankt avvist av min søster.

Har hatt en samtale med mor i dag, skal ha flere samtaler med henne og forsøke å få både hun og far til sammen å ta tak i problemet.

Takker for tips:)

forøvrig vil jeg bare si at jeg får inntrykk av at foreldrene dine ikke helt ser alvoret i denne situasjonen?

dette er nok ikke no esom bare kan løses i hjemmt - hun trenger hjelp.

dette handler ikke bare om familiens velvære, men som jeg tidligere sa: hennes rett til å få riktig medisinsk oppfølging.

dersom hun har atferdsforstyrrelser så blir det mer vanskelig for henne å balansere i livet jo lengre man venter med evntuell riktig behandling.

selv om hun oppfører seg som en skikkelig drittunge, så har hun rett på å bli tatt på alvor....

[Gjest Kaisa Stina]

Jeg tenker at dette er resultatet i et løst barneoppdragelse, hun prøvde seg på makt når hun var mindre, og klarte å få viljen sin.

Det tror ikke jeg da søster som er trådstarter virker meget oppegående og har nok fått samme oppdragelse som lillesøster men joda sikkert et annet sinne og syn!

Lillesøsteren din bruker disse ordene da hun ikke vet annet hva hun skal si!

Det er ikke bra i det hele tatt.

Jeg blir lei megpå vegne av din mor som må høre slike stygge ord slengt i ansiktet

Hvordan kan hun snakke sånn til sin egen mor?Det må være grusomt for deg å høre på også.Hvordan reagerer din mor og far på dette?

Ikke bare mor sine egne foreldre men bare det å si at hun vil le når besteforeldrene dør er usmakelig! De er foreldrene til foreldrene deres!

Egentlig vil jeg si at ta å sleng a vegg i mellom og fillerist den hersens jævla drittsøstra di, men det blir feil å si!

Hun trenger profesjonel hjelp og det bare MÅ hun få! Hun har nok store problemer med seg selv og takler tilværelsen sin dårlig!

Fastlege + henvisning til en psykolog!