Umulig "stedatter"

[Gjest Anonymous]

Min kjæreste gjennom 4 år har en åtte år gammel datter fra før. Jenta bor hos moren men er mye hos faren. Det foreligger ingen klar samværsavtale,men hun er nesten like mye hos ham som hos henne. Mye grunnet morens personlige problemer og manglende vilje til å ta seg av en unge.

Vi bor ikke sammen, og det er vel like bra. For han har hva jeg mener er et skrudd syn på barneoppdragelse. Jenta vet ikke om at vi er sammen, selv om vi har møttes ved noen anledninger. Ringer jeg mens hun er der blir han sur og sier at det ikke passer å prate. Hvis han har sneket seg bort for å ringe meg kommer hun ofte og skal ha oppmerksomhet mens han prater, og får det. Og alt skal skje med en gang, helst igår. Hvis han sitter i tlf og hun feks vil ha en brødskive må han legge på for å gå og lage det til henne. Er det normalt at en så stor jente ikke kan lage seg en skive selv, evt vente i fem minutter på hjelp? Eller at hun ikke kan vente i fem minutter på å fortelle hva hun har gjort det siste kvarteret?

Likedan når vi er sammen, da klenger hun rundt halsen på han og vi kan ikke snakke 2 minutter uten at hun avbryter. Hun klarer heller ikke å legge seg selv, og han må sitte hos henne til hun sovner. Da får alt annet bare vente, UANSETT. Hun er frekk i munnen mot alt og alle, og jeg har hørt hun har trøbbel på skolen og vanskelig for å finne noen å være sammen med. Ikke så rart kanskje når hun krever 100% oppmerksomhet 24 timer i døgnet?

Jeg blir sprø av dette. Jeg har prøvd hundre ganger å ta det opp, han blir rasende og sier jeg ikke skal blande meg .I går sa jeg at hvis ikke han begynner å sette grenser for jenta, kan han bare finne seg en ny dame. Han sa greit, da får han finne seg det da, for han vil ikke at jeg skal bestemme over han.

Hva er galt her egentlig?? Bør jeg bare komme meg ut av dette?

[La Guapa]

:D Hei.

Hvis du har tenkt å bo sammen med denne mannen er det viktig at dere setter dere ned og har en lang samtale rundt dette først.

Det krever mye av dere alle tre å finne ut av en familiesituasjon som fungerer for dere alle.

Dette er ikke enkelt når de har sine rutiner allerede.

Når pappaen ikke bor sammen med jenta si vil hun alltid ha en spesiell plass i pappahjertet hun ikke ville ha hatt ellers.(hvis de hadde bodd sammen)

Med dette mener jeg at hun nok får være litt mere "baby" når hun er der og at han ikke ønsker å være like streng md å sette grenser.

Kanskje vil dette føre til at hun blir mer utagerende i sin oppførsel når hun er hos ham.

Kanskje vil det også medføre at hun går til ytterligheter for å beholde hans fulle oppmerksomhet når en ny dame kommer inn i bildet.

Hvordan dette skal fungere er fullt og helt opp til dere som er voksne.

Du kan ikke forvente at han tar deg med på "husråd" før dere bor sammen.Han vil nok ha piggene ute når du "angriper" veslejenta hans og sier at hun blir for mye for deg.

Dette krever mye av deg.Mange timer med irritasjon og gremmelse.

Det krever MASSE av pappen som skal slippe en ny dame inn i livet til ham selv og veslejenta.

Jeg ønsker deg lykke til og oppfordrer deg til å gå mange runder med deg selv før du tar en avgjørelse.

Hvis dere klarer det venter mange gode stunder med pepperkakebaking og tur tidlig om morgenen før pappen har våknet!

:D Klem La Guapa

[Gjest Anonymous]

Her er det ikke barnet som er problemet, men en far som har dårlig samvittighet for barnet, siden han lar henne styre og stelle som han gjør.

Barn blir usikker på slikt, og tester ut grenser hele veien. At han må sette grenser for henne er helt klart riktig i dette sammenhenget, men det må han selv finne ut av. barnet læres opp til å bli en god gammeldags "drittunge", uten at det er barnets sin feil. Her er det foreldrene som må ta seg selv i nakken, for jenten er vant til å få det som hun vil, og hvem vil ikke det når de er så liten?

Om du skal gå inn i dette med åpne øyne er helt og holdent opp til deg. Om dere en gang flytter sammen bør dere da ha satt dere ned på forhånd og blitt enig om reglene dere skal ha, men det tror jeg ligger langt fremme i tid siden han er som han er.

Jeg tror han har dårlig samvittighet ovenfor datteren siden foreldrene skilte seg, og tror at han er snill med henne ved å la henne styre slik som hun styrer. Det han egentlig gjør er å gjøre henne en bjørnetjenste, der hun ikke lærer normal folkeskikk, og da blir det feil.

Jeg tror mange fedre har dette problemet med sine barn, men en kan jo alltids håpe at det gir seg med tiden, at han rett og slett får nok en dag, men det er ikke barnet sin feil, og det må du ikke tenke heller, men faren sin feil.

om du skal fortsette, må bli opp til deg

om jeg hadde orket noe slikt tja vet ikke veldig vanskelig når jeg ikke har vært i en slik situasjon.

[Gjest snuppedilla]

får du kan gjøre noe med dette, må du selv finne ut om de begge er verdt det for din del.. om du elsker han høyt nok og vil ofre energi på dette... du er oppi noe som er ganske utmattende og frustrerende... det skal være vist!!!

om du så velger å holde ut, må du angripe det på en annen måte, velg å være litt døv og ta del i barneoppdragelsen så langt du har lov iogmed du ikke bor der:)

gi han forståelse og smør han for det er tydelig at han har mye dårlig samvittighet... OG de gangene dere prater sammen så være kald og avvis henne med at hun må vente, hvis hun bryter inn... Ta jenta med på ting å gjøre bare dere to og få en inngang hos henne gjennom dette... For husk jenta er nok ikke dum og har skjønt tegningen og prøver så godt hun kan å ha pappa for seg selv... Hun har sett denne konflikten mellom deg og hennes far!!

Vær en smule slu, og vær smart.. så lenge du har tro på at det du synes er egentlig det beste for alle så stå på!!!

det er også slik at du vil hjelpe disse to, som tegner til å komme galt ut som mennesker...

men alt dette er om du orker å fortsette

hilsen snuppedilla

[Gjest Anonymous]

OG de gangene dere prater sammen så være kald og avvis henne med at hun må vente, hvis hun bryter inn...

Jo takk det har jeg gjort. Sa enkelt og greit vent nå litt. Hun ble dødsfornærmet og sa til faren du bryr deg ikke om meg, bare om ****** og gikk sin vei. Han gikk etter og godsnakket til henne. Jeg tok det opp med han, han sier at deter jeg som er voksen og jeg som må tåle. I utgangspunktet sant men herregud, hvor mye skal jeg finne meg i. Hun gråter for å få viljen sin og han lar seg lure hver eneste gang. Og jeg kommer ut som den slemme. Jeg har ikke behov for å oppdra jenta men det hadde vært fint å bli møtt med LITT respekt. Som sagt,det er ikke bare meg som hun behandler som dette.