Syns det er forferdelig vanskelig å "dumpe" en.

[Lissi]

Jeg har datet en fyr i 1,5 mnd nå, og kjenner på meg at det ikke føles riktig.

Det er bare 4 mnd siden jeg kom ut av et destruktivt forhold, samme med han og en stund her føltes det som felles skjebne, felles trøst! Nå blir jeg bare utrolig sliten av hele greia, har ikke kommet meg helt hverken fysisk eller psykisk.

Ståa er, igjen, en fyr som er enebarn og uten nettverk. Hvordan klarer jeg det?

Så han har bare meg i hele verden omtrent, og jeg føler meg ansvarlig for hans følelser. Syns det er utrolig vanskelig å dumpe han!

Jeg fortalte han i går at jeg er for sliten til dette nå, han skal i rettsak med eksen om barnet. Jeg tror ikke han er enig, eller skjønner at jeg ikke har så mye å gi nå! Han har også sagt til meg at hadde ikke han møtt meg når han gjorde så hadde han kanskje ikke vært her... Dette syns jeg er ganske spesielt, og jeg ser nå at han er mer deppa og utbrent enn jeg trodde i utgangspunktet.

Jeg trenger å finne meg selv, være glad og ha glade folk rundt meg. Ta igjen tapt tid med venner og familie etter 3 år i "fangenskap".

Hvordan komme meg ut av dette?

[Gjest Gjest]

Det riktigste er nok å se bort fra "omsorgsfølelsene" for ham. Det er faktisk ikke du som har ansvar for at han skal ha det ok eller ikke hoppe utfor et stup, og om han skulle bli knust av bruddet er det hans problem at han blir så involvert etter 1,5 mnd. Du bør antagelig sette klare grenser i forhold til dette og i forhold til kontakt etter bruddet så han ikke evt fortsetter å "trenge" deg. Det vil jo tære på deg om han har slike behov for å være uselvstendig, og det kommer det ikke noe godt ut av i et forhold. Bare vær rett fram om bruddet, så er du så real og grei som det går an.

[Gjest Kavring]

Skjønner at dette ikke er lett. Men du er jo nødt til å ta hensyn til deg selv, så noen ganger må man være egoistisk. Eller egentlig er det jo ikke egoisme og tenke på seg selv i en slik situasjon. Man må jo først ta vare på seg selv, for at man i det hele tatt skal kunne gi noe til andre.

Tror nok du bare må kvinne deg opp, og være ærlig mot han. Si ting akkurat som det er.

[Lissi]

Tusen takk for svar begge to!

Jo, det handler nok en god del om omsorg i dette tilfelle, jeg vil han alt godt, men jeg vet ikke engang om han trenger meg, eller er forelsket i meg. For å være ærlig så tror jeg ikke han vet det selv, selv om han ønsker en fremtid med meg. Jeg skjønner ikke at man kan ha rom for å "elske" noen når man fortsatt er så opphengt i det forrige forholdet. Ja han er sint og bitter, men siden han ble dumpet så kan det jo hende han elsker henne enda, selv om han sier han ikke gjør det!

Ja, jeg må kvinne meg opp! Vi har aldri sagt at vi er sammen heller, men han har jo følt at det går den veien!

Jeg er rett og slett ikke nok into him! Å det er veldig veldig vanskelig å si det rett ut!

Men jeg ser at jeg må gjøre det! Dette sliter meg bare ut!

Man kan godt si man er ferdig med tidligere forhold, men når jeg får sms en lørdagmorgen, jeg har ikke hørt fra deg på 18 timer, og du ble plutselig bare borte i går fra tlf, jeg var ute med ei venninne, da blir jeg litt stresset.

Jeg føler ikke at jeg orker rapporteringsplikt.

Men eneste måten å finne ut om noen er den rette er vel å prøve ting ut? Jeg visste jo ikke dette for en mnd siden.. akkurat nå jeg har begynt å føle det sånn.

[Gjest Kavring]

Ja, det er vanskelig å si sånt rett ut. Men jeg vet med meg selv at det er bedre å få vite sannheten, at den andre parten ikke er interessert lengre, enn om man bare møter stillhet og at man må ta et hint.

Du får det bedre med deg selv etter en stund

Skjønner den der med meldeplikt. Det kan bli litt too much!

Lykke til! Håper det ordner seg for deg!

[Gjest Gjest]

Men eneste måten å finne ut om noen er den rette er vel å prøve ting ut? Jeg visste jo ikke dette for en mnd siden.. akkurat nå jeg har begynt å føle det sånn.

Det er ikke noe galt i å prøve ting ut når det virker positivt i utgangspunktet nei. Så ikke tenk på om du har gjort noe feil. Gjort er gjort, og i dag er i dag og tid for å ta nye avgjørelser.

[Lissi]

Ja, det er vanskelig å si sånt rett ut. Men jeg vet med meg selv at det er bedre å få vite sannheten, at den andre parten ikke er interessert lengre, enn om man bare møter stillhet og at man må ta et hint.

Du får det bedre med deg selv etter en stund

Skjønner den der med meldeplikt. Det kan bli litt too much!

Lykke til! Håper det ordner seg for deg!

Tusen takk!

Ja jeg orker ikke dårlig samvittighet for at jeg har det hyggelig med venner en kveld!

Det er nok bare å hoppe i det!

[Gjest Melchizedek]

Jeg kan ikke fatte hvorfor det skal være vanskelig. Det er bare og si det er slutt også går man videre med livet

[Gjest Cynthia]

Jeg har datet en fyr i 1,5 mnd nå, og kjenner på meg at det ikke føles riktig.

Det er bare 4 mnd siden jeg kom ut av et destruktivt forhold, samme med han og en stund her føltes det som felles skjebne, felles trøst! Nå blir jeg bare utrolig sliten av hele greia, har ikke kommet meg helt hverken fysisk eller psykisk.

Ståa er, igjen, en fyr som er enebarn og uten nettverk. Hvordan klarer jeg det?

Så han har bare meg i hele verden omtrent, og jeg føler meg ansvarlig for hans følelser. Syns det er utrolig vanskelig å dumpe han!

Jeg fortalte han i går at jeg er for sliten til dette nå, han skal i rettsak med eksen om barnet. Jeg tror ikke han er enig, eller skjønner at jeg ikke har så mye å gi nå! Han har også sagt til meg at hadde ikke han møtt meg når han gjorde så hadde han kanskje ikke vært her... Dette syns jeg er ganske spesielt, og jeg ser nå at han er mer deppa og utbrent enn jeg trodde i utgangspunktet.

Jeg trenger å finne meg selv, være glad og ha glade folk rundt meg. Ta igjen tapt tid med venner og familie etter 3 år i "fangenskap".

Hvordan komme meg ut av dette?

Har det på samme måte med min kjæreste, kommende eks. Problemet er bare at vi har vært sammen i snart halvannet år. Aldri enkelt å skulle gi noen en sånn beskjed.

En ting kan jeg i alle fall skrive under på, og det er at det aldri blir enklere å slå opp. Jeg angrer vanvittig på at jeg ikke tok tyren ved hornene med en gang.

Som andre har påpekt, du må ta hensyn til deg og ikke hans personlige issuses. Å bygge et forhold på bakgrunn av sånne hensyn vil aldri føles riktig uansett.

Masse lykke til

[Gjest brutal_mann]

Du dumper fyren og bryter ALL kontakt umiddelbart. eneste riktige måten å gjøre det på. Samvittighet i slike tilfeller er en uting.

[Lissi]

Jeg kan ikke fatte hvorfor det skal være vanskelig. Det er bare og si det er slutt også går man videre med livet

Fordi jeg har masse samvittighet og vet hvor alene han er, jeg syns synd på han.. er vel en sånn person jeg er, som alltid skal redde noen! Bare kjenner at jeg har nok med meg selv.

Det er faktisk vanskelig, å være så brutal!