Gjest Gjest_Lola_* Skrevet 26. juli 2009 #1 Skrevet 26. juli 2009 Heisann =) Jeg spør her av ren nysgjerrighet. Jeg er ikke ute etter råd, da det ikke gjelder meg, jeg er ikke gift eller i noe forhold Jeg bare lurer, og vil bare få litt mer kunnskap om dette emnet. Enten dere lever slik selv eller kjenner noen som gjør det. Jeg snakker om ekteskap/langvarige forhold som er helt ufysisk. Altså, hverken klemming, kjærtegn, kyssing, sex eller noe. Man passer bra sammen, har samme interesser, verdier, mål osv. Man kommuniserer godt sammen, har lange samtaler om alt og ingenting, oppdrar barna med enighet og uten konflikter. Alt klikker godt, men man sitter alltid på to forskjellige sofaer, og gir en sjelden klem i visse sammenkomster slik som f.eks bursdager og jul. Man har vært sammen/gift i over 10 år og har barn sammen. Er dette noe du kunne levd med? Er dette vanlig? Jeg vil bare høre tanker rundt det
sleazejenta Skrevet 26. juli 2009 #2 Skrevet 26. juli 2009 Funker sikkert for noen, men jeg er ganske sikker på at det ikke er min tekopp, da jeg trenger nærhet og slikt, og kunne definitivt ikke levd i et forhold over tid uten sex, kosing og berøring
Gjest brutal_mann Skrevet 26. juli 2009 #3 Skrevet 26. juli 2009 Hadde flyttet ut lenge før det kom så langt.
Gjest Purple Haze Skrevet 26. juli 2009 #4 Skrevet 26. juli 2009 Om det er vanlig at det er sånn i forhold, vet jeg ikke, men jeg håper da virkelig ikke det. Jeg kunne hvert fall ikke levd sånn. Da er jeg heller lykkelig alene.
Gjest Gjest Skrevet 26. juli 2009 #5 Skrevet 26. juli 2009 Jeg tror og påståt at det er en del som lever slik, utifra egen erfaring, kjennskap til en del i vennekretsen og noen kollegaer. Og det går helt fint, til en av dem virkelig forelsker seg i noen andre. Og det vil en av de gjøre så lenge det båndet ikke finnes i ekteskapet/samboerforholdet. De er på en måte åpne for de type følelser et annet sted. Så spørs det hva de velger å gjøre med forelskelsen sin. Noen flytter og noen fortsetter. Og noen legger ansvaret over på barnea slik at de slipper å ta stilling til det..
Gjest Gjest Skrevet 26. juli 2009 #6 Skrevet 26. juli 2009 Det blir som å leve og få barn med venner det. Vet flere av mine venner jeg kunne fungert og levd slik sammen med, en stund. Men jeg hadde vel flytt den dagen andre følelser kom og tok meg...
Gjest Gjest Skrevet 26. juli 2009 #7 Skrevet 26. juli 2009 Heisann =) Jeg spør her av ren nysgjerrighet. Jeg er ikke ute etter råd, da det ikke gjelder meg, jeg er ikke gift eller i noe forhold Jeg bare lurer, og vil bare få litt mer kunnskap om dette emnet. Enten dere lever slik selv eller kjenner noen som gjør det. Jeg snakker om ekteskap/langvarige forhold som er helt ufysisk. Altså, hverken klemming, kjærtegn, kyssing, sex eller noe. Man passer bra sammen, har samme interesser, verdier, mål osv. Man kommuniserer godt sammen, har lange samtaler om alt og ingenting, oppdrar barna med enighet og uten konflikter. Alt klikker godt, men man sitter alltid på to forskjellige sofaer, og gir en sjelden klem i visse sammenkomster slik som f.eks bursdager og jul. Man har vært sammen/gift i over 10 år og har barn sammen. Er dette noe du kunne levd med? Er dette vanlig? Jeg vil bare høre tanker rundt det Er ikke det nokså vanlig blandt eldre ektepar da?
Gjest gjestdeluxe Skrevet 26. juli 2009 #8 Skrevet 26. juli 2009 Er dette noe du kunne levd med? Er dette vanlig? Jeg skulle tro at dette ikke er uvanlig. For min del: nei, jeg kan ikke leve på den måten. Det har null verdi for meg.
Troyamin Skrevet 26. juli 2009 #9 Skrevet 26. juli 2009 Er ikke det nokså vanlig blandt eldre ektepar da? Jeg tror eldre ektepar er flinke til å gi hverandre klemmer og kjærtegn. Det er jo det som er selve drivkraften i et godt og langt forhold. Å kunne gi hverandre små ømheter jevnlig... Mine besteforeldre har vært gift i 65 år og de mener hvertfall dette.
Gjest Gjest Skrevet 26. juli 2009 #10 Skrevet 26. juli 2009 Det kan jo være at de har et supert sexliv og koser masse privat da. Jeg vet om flere rundt meg som har vært gifte i mange år, og som tilsynelatende lever slik. Men jeg vet helt sikkert at de sparer det fysiske og intime til de er alene med hverandre.
Branna Skrevet 26. juli 2009 #11 Skrevet 26. juli 2009 Jeg kunne i hvert fall aldri ha levd slik. Nå har jo ikke jeg og mannen min vært gift i mer enn snart to år, men vi har vært sammen i over fem år. Jeg er ikke en veldig kosete person, men litt kjærtegn, sitte/ligge inntil hverandre på sofaen eller i senga og sex må jeg jo ha. Mannen min er veldig kosete. Kan aldri se for meg at vi kommer til å leve i et helt ufysisk forhold, det virker jo nærmest absurd.
Gjest Lille Fru Skrevet 26. juli 2009 #12 Skrevet 26. juli 2009 Jeg er ikke helt med på å stemple et forhold uten klemming og kyssing som "ukjærlig". Foreldrene mine har vært gift i 40 år, og jeg har ikke sett de klemme, kysse eller holde hender på i alle fall ti år. Men de elsker hverandre, og det er ganske klart. Det syns i absolutt alt annet de gjør. Jeg har sett en del bilder av de fra når de var unge og ville, og det er ganske åpenbart at de pleide å være veldig fysiske, alle bilder jeg har sett av de sitter de omtrent oppå hverandre, så det har åpenbart ikke alltid vært slik. Det viktigste er vel at de er lykkelige, og de virkelig svært lykkelige begge to. Og de har vært vidunderlige foreldre og besteforeldre. Slik jeg har det nå, og jeg har vært gift i 9 år, så kan jeg ikke forestille meg et liv uten fysisk nærhet til mannen min, men ting forandrer seg jo hele tiden, så man skal aldri si aldri. Jeg ser ikke på forholdet som foreldrene mine har som et tap, eller et dårlig sted å ende opp.
Gjest Gjest Skrevet 26. juli 2009 #13 Skrevet 26. juli 2009 Det kan jo være at de har et supert sexliv og koser masse privat da. Jeg vet om flere rundt meg som har vært gifte i mange år, og som tilsynelatende lever slik. Men jeg vet helt sikkert at de sparer det fysiske og intime til de er alene med hverandre. Slik har vi det i alle fall... Vi holder hender når vi er ute og går, men hvor mange kjente ser oss da? Vi gir hverandre et kyss når vi går fra hverandre, men hvor mange ser oss da? Vi stryker og klemmer på hverandre når vi er hjemme for oss selv, men hvor mange ser oss da? Intimiteten mellom oss offentlig, er smil og blikk, mye mer enn berøring, men privat (på tomannshånd) er det en helt annen historie. Mange kan kanskje tro at vi lever i et ekteskap uten kjærtegn, for det er det de ser, men vi vet at det ikke er slik. Jeg kunne ikke levd i et forhold der vi ikke viste hengivenhet til hverandre i hverdagen, men hengivenhet kan uttrykkes på så mange måter, ikke bare ved berøring. Og det er ikke alle som er liker å kysse og klemme i offentlighet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå