førbanna!

[Gjest sint og forvirret]

Altså, nå må jeg få blåse ut litt her, og samtidig få litt råd.

Jeg er 20 år gammel, og har aldri vært forelsket før i forfjor. Da fant jeg Mr.Perfekt, og dessverre gjorde venninnen min det også.. Samme fyr! Gah! Vi klarte oss gjennom dette som veldig gode venner, og for nesten et år siden kom hun over han, og det var ikke noe big deal for hun lenger. Jeg flyttet til hans by for å være nærmere han og ga opp en drøm jeg har hatt i alle år for å kunne flytte dit.

Hun oppfordret meg til å prøve meg og være mer pågående, og jeg (så dum som jeg er) stolte på at hun, som har vært forelsket og gjennom alt dette før, visste hva hun snakket om. Det gikk altså ikke dette, men jeg og han er verdens beste venner, og jeg klarer å holde forelskelsen min under kontroll, så vi klarer oss ganske bra. Eller, vi gjorde ihvertfall.

Nå er det altså rundt et år siden hun var over han og oppfordret med til å være pågående, for det var det "sånne som han" vil ha. Bullshit! Jeg har nå funnet ut av at hun har vært forelsket hele tiden og har prøvd seg. Jeg tror også at det at jeg skulle være pågående ikke var ment som hjelp.

Nå har jeg blitt ganske syk, og jeg klarer ikke alltid å komme meg opp av sengen, som gjør at jeg og han ikke har SÅ mye kontakt for tiden. Hun har visst kommet inn her hver dag uten å gi beskjed for å være med han. Kall meg egoistisk, men om min bestevenninne hadde lagt der uten å kunne bevege seg, så hadde jeg ihvertfall stukket innom og sagt hei, men neida! Jeg har jo heldigvis gode dager også, så jeg får kommet meg ut gått på jobb, vært med han, osv..

Anyway.. Jeg tok dette opp med både hun og han, og det gjorde hun forbanna. Hun oppfører seg på en veldig manipulativ måte, alt jeg sier og gjør blir vridd, og så løper hun til han og forteller "hvor slem jeg er". De er fremdeles venner, så han kommer da til meg og lurer på hva som feiler meg. Når jeg da, naturligvis, blir sint og ikke oppfører meg som en solstråle rundt hun ser han dette og det er jo da selvfølgelig gale.

Jeg må bare få si at han er veldig opptatt av rettferdighet, og hun er veldig slu. Jeg kan egentlig skjønne at han ikke tror meg, for hun smiler og later som at hun gjør en innsats for at vi skal være sammen og leker lei seg, skuffet og oppgitt når jeg ikke orker mer, eller ikke kan og sier nei. Mens jeg klarer ikke det å late som på den måten.. Er jeg sur, så er jeg sur. Er jeg glad, så er jeg glad. Osv.. Så han ser at jeg er sur og ikke liker hun, men han ser at hun "prøver alt hun kan".

Eksempler på hva hun gjør:

- jeg jobber vakter, så hun sjekker når jeg skal jobbe og så sender hun melding når hun vet at jeg er på jobb, eller sover fordi jeg skal tidlig på jobb, og vil snakke eller noe. Jeg stiller altså aldri opp for hun, og jeg gjør ikke noen innsats for å ordne opp mellom oss.

- hun har sagt til han og familien hans at jeg egentlig ikke er syk, men bare later som for å få oppmerksomhet. hva faen???

- hun tar vare på alle "negative" meldinger jeg skriver. "jeg kan ikke i dag" "jeg orker ikke nå" osv, og viser de til han.. "se! hun vil bare ikke!"

jeg prøver å forklare det til han, men han er så naiv!

jeg vil ikke miste han! han er min beste venn, og den første jeg forelsket meg i. han er utrolig spesiell, og jeg vet at om hun kryper tilbake til det hullet hun kom fra, så kan vi fortsette som vi hadde det. hva skal jeg gjøre? alt jeg sier til hun går hun å sier til han.. "hun sa det helt uten grunn, altså!". og jeg vil ikke lyge og snike rundt! noen som gidder å lese dette som kan hjelpe? eventuelt har vært i det samme selv?

jeg vet at dette er "typisk ungdomsdrama", men altså.. Come on!

[Gjest Gjest]

Og denne berta er fremdeles venninnen din? Hvorfor det?

Men, og dette er en sånn typisk gammaldame-ting, det jeg reagerer på er at du har næret denne forelskelsen siden i forfjor... Du ga opp drømmen din for en fyr du ikke engang er sammen med, for å flytte for å være nærmere han. Og har det ikke skjedd noe på de årene, så kommer det neppe til å skje.

Den første forelskelsen oppleves ofte som større en livet og vanvittig, men jeg tror det er på tide og la både den, og denne såkalte venninnen din gå, og komme deg tilbake til livet ditt.

Jeg vet ikke hva slags syk du er, om det kommer til å gå over snart eller om dette er noe du må leve med, men hvis du har muligheten bør du fortsette mot drømmene dine. De kommer til å gjøre deg så mye lykkeligere enn å krangle med en dårlig venninne, og lengte etter en fyr som åpenbart ikke er verdt det.

[Gjest sint og forvirret]

Ja, eller, jo.. Hun er vel det "på papiet".. Jeg vil ha hun ut av livet mitt, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Hun ødelegger veldig mye for meg.

Ja, jeg ga opp drømmen min for han, og nei, vi er ikke sammen. Men vi har noe mye bedre.. Vi har et fantastisk vennskap! Han er varm, snill, hjelpsom og alt jeg trenger i en venn. Vi kommer supert over ens! Jeg vil ikke lenger ha han som kjæreste (vel, jo, kanskje... :rødme: ), jeg vil mye heller ha han som min venn!

Jeg vil ikke gi han opp.. Drømmen min kan jeg ikke utføre nå uansett.. Om noen år kanskje, men det går ikke nå (helsemessige årsaker). Jeg vil ha hun vekk, langt vekk! Gi hun en skikkelig tupp i bakenden så hun flakser langt bort!

Er det noen som har noen råd til meg? Jeg vil bare at alt skal bli som normalt igjen, men hun gjør det ikke mulig!

[Gjest Gjest]

du må gi de opp begge to.Siden han ikke ser deg slik du er, men tror på venninnen din, er han ikke noe for deg. Hadde han vært det, så hadde han uansett ikke akseptert at to venninner krangler om han

[Gjest sint og forvirret]

Jeg skjønner at det kan virke som at jeg "forsvarer" han, men han er bare naiv.. Han "følger bevisene". Hun er "knust" og jeg er sinna. Og han vet ikke hvorfor vi krangler. Jeg vil ikke kragle om han. Hvis du også vil ha han, så kan hun bare si det, så kan vi snakke om det og få en fair fight. Jeg kan også trekke meg uten problem.. Jeg vet at første kjærlighet virker mye større enn den er. Dessuten vil jeg bare ha han som venn. Han vil ikke ha meg som kjæreste, og det må jeg bare respektere. Jeg vil bare beholde han som min venn. Jeg har aldri truffet en sånn person før. Varm, åpen, forståelsesfull, snill, god tvers gjennom, hjelpsom, uegoistisk, osv.. Jeg kan fortelle han ALT, uansett hvor gale det er, og han talker det på en sånn måte at jeg vet at han er en keeper.

[Gjest brutal_mann]

Ler meg nesten ihjel av denne tråden.

Er noen så teite at de tror venninner holder fingrene vekke fra en mann de vil ha?

Sorry, men her er det den sterkeste sin rett som gjelder.

[Gjest fisk]

Ler meg nesten ihjel av denne tråden.

Er noen så teite at de tror venninner holder fingrene vekke fra en mann de vil ha?

Sorry, men her er det den sterkeste sin rett som gjelder.

Jepp. Enig med du. Dessuten, han er garantert klar over situasjonen, om han vil garantert ha seg med begge etter tur gitt sjansen.

[Gjest brutal_mann]

Jepp. Enig med du. Dessuten, han er garantert klar over situasjonen, om han vil garantert ha seg med begge etter tur gitt sjansen.

Eventuelt samtidig

[Avalon]

Det er var vansklig gitt!

Hadde jeg vært deg, tror jeg at jeg vill prøvd å være ganske ærlig med han fyren, om hvordan hun er med deg, hva hun faktisk gjør osv. Og la det om han tror på deg eller henne være opp til han.

Så ville jeg nok ta ganske stor avstand fra hun derre, ja, jeg ville ha kallt henne ei kåt kjette rett og slett. Og bare la det vennskapet dø.

Hun er virkelig ikke verdt det, og slike mennesker som henne har man ikke bruk for. De suger all energien ut av deg, du vil ha det bedre uten!

Jeg har vært borti en nesten lik situasjon, men den er allikevel anderledes, men før jeg skriver om det vil jeg si at det er en uskreven regel at man går ikke etter venners kjærester, forelskelser eller exer....vennskap blir ødlagt av slikt.

Dette skjedde i fjor, jeg var nettopp blitt 22, bodde med ei venninne på 19.

Vi var ute på byen og hun spleiset meg med en av kollegaene hennes. Jeg ble sjarmert. Hun hadde kjæreste, men drev allikevel å la seg etter flere av kollegaene sine.

Jeg innledet en relasjon med han ene her. Så måtte jeg reise i jobbsammenheng og var borte i en ukes tid.

Hele den uken jeg da var borte, var hun med han. Hun inviterte han hjem, laget middag til han, ble han med hjem, møtte vennene hans og moren hans. Da jeg kom tilbake dumpet han meg.

Noen uker etter traff vi han igjen, og veldig tydelig la hun seg etter han rett foran øynene mine, la seg over han, tafset. Jeg ba henne om å ikke gjøre det. "ånei, hun kunne aldri gjøre noe sånn mot meg! Han var jo som broren hennes, jeg måtte bare ta det med ro"

Senere den kvelden kysset de, og fortsatte med tafsningen sin. Jeg gikk hjem, alene. Da hun kom hjem innrømmet hun at hun hadde likt han hele tiden...

Jeg reiste da fra leiligheten vår, vennskapet hang i en tynn tråd.

Jeg ba henne velge mellom vårt årelange vennskap eller en kuk. Det var slik jeg så situasjonen. Hun brukte ca 3uker på å bestemme seg, i løpet av de 3 ukene der hun visste at hun måtte velge, og at hun hadde driti seg kraftig ut og var i ferd med å miste både mitt vennskap og leiligheten pulte hun han også.

Hun valgte til slutt vårt vennskap, hun hadde tross alt også kjæreste, han bodde i utlandet..... hun ba også om unnskyldning når hun hadde innsett hva hun hadde gjort.

Jeg skjellte jo henne vannvittig mye ut, men det fortjente hun, og for all del han fyren var jo ikke uskyldig i dette men det var hun som knuste hjertet mitt.

Jeg er fremdeles litt bitter, men har tilgitt henne. Det tok tid å tilgi, hun hadde mye å bevise etter den hendelsen.

Jeg var sint lenge, og det tok laaang tid før jeg stolte på henne igjen. Det var ikke før jeg gjorde det helt klart at jeg var klar for å gi opp vennskapet vårt hun tok seg selv i nakken.

Hadde hun ikke gjort det, ville jeg dumpet henne og ikke angret.

Men hun har ikke nevnt denne hendelsen med et ord til typen....

[Gjest Supermimz]

Heisann!

Det jeg ville ha gjort om jeg var deg er som følgende; Kutt ut veninnekontakt med dama. Hun driter i deg som venn, det er soleklart. Om hun kontakter deg, ikke vær negativ men alltid høflig og nøytral. Ikke la henne få sjangsen til å manipulere ved å gi henne informasjon om deg og ditt liv. Hun kan være en bekjent.

Denne gutten. Han er en person som er viktig for deg, så behold ham som en venn. Ikke si noe negativt om din veninne til ham, og stol på at han ikke hører på henne men bruker sitt eget inntrykk av deg når han velger hva han vil tro på. Snakk om dette eventuellt.

Sånne som din veninne blir etterhvert avslørt som manipulerende, det er som regel ikke til å unngå. Jeg hadde selv en slik veninne, og hun har mistet en stor del av sine venner pga sin manipulerende væremåte. Man ser lett igjennom sånt, spesielt i lengden.

[Gjest lille_kvinne]

Du kan jo begynne med og skrive noe annet enn "jeg kan ikke i dag".

Jepp er en helt grei melding, men hun bruker den jo mot deg.

Skriv i steden "å det skulle jeg ønske jeg kunne, men jeg er satt opp på vakt da".

Da har hun i det minste ingen meldinger hun kan vise han.

Ellers.. kutt kontakten, og om han ikke kan se at hun gjør deg slemmere enn du er så er han ingen ordentlig venn uansett.