~ Barn og ting/leker ~

[Livets datter]

Da jeg var vokste opp/var barn, opplevde jeg en enorm lykke-følelse de gangene jeg var så heldig å få en pakke/gave, for dette var jo ikke så ofte. Det var en ekte glede over å få noe nytt, og jeg verdsatte virkelig denne nye tingen. Det var aldri snakk om å få noe utenom bursdager/jul.

Idag har barn "alt", og ærlig talt synes jeg dette er helt forkastelig. Barbiehus, Barbie-bil, Barbie-hest, Barbie-slott, 100 bamser, 100 dukker, 100 biler, 4 gravemaskiner, en hel haug med egne cd'er og dvd-filmer, egen pc og haugevis av pc-spill, egen mobiltelefon... jeg kunne fortsatt i det uendelige. Men hvor er lykken oppi alle disse lekene/tingene? Og ikke minst; hvor blir det av takknemligheten? For når barn har "alt", er det ikke lenger noe stas å få noe nytt. Og for de som skal kjøpe noe til et barns bursdag, er dette nesten en umulig oppgave. En ny Barbie? Eller enda en bamse? Som begge havner i haugen av alle de andre lekene, og er glemt i løpet av en dag eller to...

Hva skal barn med så mange ting? Hvorfor må man alltid FÅ NOE i enhver sammenheng? Hvor har det blitt av den EKTE gleden over å få noe og eie noe? Det å ønske seg noe har fått en helt ny betydning nå i forhold til før. Da vi ønsket oss noe, virkelig ønsket oss noe, måtte vi spare i lang lang tid, og gjerne også ta noen oppvasker i ny og ne for mor og far for å få en ekstra 5'er på sparegrisen. Det var stor stas å følge med på at grisen ble litt tyngre for hver gang. Gleden var stor når man endelig hadde nok penger til å kjøpe denne tingen! Og stoltheten over å ha jobbet for denne tingen, og følelsen av at den var fortjent. Alternativet var å ønske seg noe til jul/fødselsdag, men dette kunne jo ta tid. Jeg har på følelsen at hvis et barn ønsker seg noe nå, kjøper "vi" det bare på vei hjem fra jobben en dag... For barnet ønsker seg det, jo...

Hva med å gi barna noe helt annet? Virkelige verdier i livet... og da snakker jeg ikke om materielle!

[Gjest Poirot]

Så enig, så enig.

Kjenner noen der datteren på 2 nesten ikke har noen leker (ett og annet kosedyr). Hun får leke med kjeler og visper, grave i sand, husker, plukke blåbær og bade på stranda.

Hva skal barn med barnekomfyr, hvis de kan få leke med den de voksne bruker (under tilsyn)?

Håper jeg klarer å følge slik tankegang når jeg engang får barn...

(men når barna kommer hjem og sier ingen vil være med ham hjem pga har ikkePlaystation, kan det jo hende man snur...)

[Gjest Mayamor]

Ja - du har et virkelig godt poeng i det du skriver...

Hvem sin feil er det at det har blitt slik?

Besteforeldrene våre?

De har jo gjerne bedre råd nå enn da vi var små...

Foreldrene våre?

De har jo ikke oppdrageransvaret...

De kan skjemme bort barnebarna uten å måtte ta "konsekvensene" av det.

Vår feil som foreldre?

Vi ønsker å gi dem alt vi selv ikke fikk da vi var barn og bøter på det nå?

Vi lever i en mer presset tid hvor vi kjøper oss "god samvittighet" som plaster på såret istedetfor tid sammen med barna...

Vi skal jobbe 100% og mellom ektefellene tjene 250% slik at vi har råd til alle matrielle goder som hus, bil, hytte, båt, sydentur, og LEKER...

Hva med media?

Reklame?

Gruppepress fra venner/omgivelser?

Tilgjengelighet? (Butikker som er åpne til kl. 20.00.)

Hva med globalisering? (Samme leker i USA, Tyskland, England osv. som i Norge)

Masse tanker og ingen svar fra min side...

Kjenner meg igjen selv:

Her er det for mange leker...:oops:

Men det er ikke lett å la være heller...

Husker da jeg var liten:

Vi hadde en kasse på loftet med gamle leker...

2 ganger i året fikk vi ta med oss 10 leker opp og bytte med de "glemte"...

Fikk ofte "nye" leker vi...

Mayamor

[Livets datter]

Vi lever i en mer presset tid hvor vi kjøper oss "god samvittighet" som plaster på såret istedetfor tid sammen med barna...

Tror du har et poeng her...

Synes den reklamen er så bra (Rema 1000?), hvor besteforeldrene kommer med stooor presang. Et minikjøkken eller minihus, men barnet ender opp med å leke gjemsel inne i pappesken! "Det enkle er ofte det beste".

[Gjest Tex]

Jeg fikk alt mulig da jeg var liten og jeg tror ikke akkurat at jeg opparbeidet meg et så innmari "ta godt vare på ting" syn i min barndom, nei...

Desverre....

[Gjest celine]

Har prøvd å løse problemet med å la eldste disponere lekebusjettet sitt selv. Dersom han har gjort sine "plikter", får han ukelønn og kan dermed bestemme hva han skal bruke pengene til. Han har kjøpt alle Bionicle'ene sine selv, og de koster to ukelønner dersom han ikke kjøper lørdagsgodteri i tillegg.

Det krever endel av meg som forelder å ha det slik. Man må forklare masse, og kunne sette grenser og forklare barnet på en forståelig måte hvorfor det ikke er lurt å gjøre det sånn, men slik isteden, etc..

Han er en økonomisk liten fyr som har klart å spare opp til sin egen gameboy ved å pante flasker etc for naboene. En klar fordel er at han passer veldig godt på tingene sine når han må slite litt for å få dem. Ikke maser han mye i butikker heller. Han vet hva han har å rutte med i så måte, og har han brukt pengene på noe annet, må han vente.

Vi er vel mange som har ansvaret for at det er blitt som der er blitt, men vi som er foreldre kan jo selv gå frem som et godt eksempel. Barna lærer om pengebruk av oss, og tar etter oss i måter å gjøre ting på.

[hegehi]

Jeg er veldig enig med Livets Datter, det blir alt for mye leker! Har allerede begynt å bekymre meg for hvordan det skal bli når det lille nurket kommer i november.... Dette blir første barnebarn/nevnø/niese på begge sider av familien, og når jeg ser på alt som er kommet i hus allerede, så kommer det til å ta helt av med ting og tang til den lille.

Har allerede nå prøv å si ifra til de vordende besteforeldre/tanter/onkler at vi helst ikke vil at den lille skal få alt den peker på, at den må få lov til å ønske seg ting, oppleve forventninger, og kanskje vente litt før den får det den ønsker seg. Får man alt man peker på, så tror jeg ikke gleden over å få det blir den samme som om man må vente litt/spare selv.

Men så langt har vi bare blitt avfeid med at besteforeldre/tantene/onklene selv bestemmer om de vil kjøpe noe og hva de vil kjøpe, og at dette må vi "bare leve med". Vet ikke om de mente dette seriøst, men jeg har faktisk tenkt mye på det. Håper bare at de tar oss og våre ønsker seriøst når den lille endelig kommer!

Om de absolutt må gi noe til den lille hver gang de ser den (vi bor et stykke unna familien), så håper jeg ihvertfall at de spør oss først, om det er noe den trenger!

[Joplaya]

Er så enig i at de får så altfor mye!

Derfor kjøper jeg bare klær til mine nieser og fadderbarn. Nå har jeg da falt i fellen og kjøpt et lydbånd med eventyr på og boken til min yngste niese i (ikke le eller fall av stolen) julepresang. Hun skal få et plagg i tillegg. Synes bøker er noe barn aldri kan få nok av. Og jeg elsket dette selv som barn, se i boken og høre på båndet - siden mamma ikke alltid ville, eller hadde tid til å lese for meg dagen lang.

Lillegull har masse leker liggende, noe fått, noe kjøpt. Leker er kjekt og da. Spesielt liker jeg de som er motorisk riktige for barn, leker som er med på å utvikle motorikken, tankevirksomheten o.l.

Men det betyr ikke at barn skal drukne i leker.

Jeg skal gjøre mitt for å begrense lekebeholdningen i vårt hjem

[Gjest Poirot]

Lego, Briotog, tegnesaker, mechano, ball, dukke med klær og bøker er viktige leker i mine øyne.

Selv huker jeg aller best de (få) gangene jeg fikk løpe naken rundt huset i regnvær på sommeren, bade i en sølepytt og kjøre akebrett bak hunden. Tenk: at mamma plutselig sa ja til slike uventede ting, hun som ellers var så streng!

[minniepus]

Vi skulle ha bursdagsselskap for min kjære når han fylte 25.

Hans fetter på 4 (som hadde bursdag like før) gikk rett bort til den første gaven han så og skulle pakke opp....

Han og hans søster er hhv 18/15 og 21/18 år yngre enn sine søskenbarn (min kjære og hans bror). Det merkes! De er ganske bortskjemte og til dels ufyselige. Men langt fra de verste vil jeg tro.