Hjelp! Trenger forslag til hvordan jeg

[Gjest Gjest]

Litt bakgrunn: etter 4 år med min venninnes klaging, syting og negativitet til alt i livet, har jeg fått nok. Jeg innser at dette er en person jeg hverken ønsker eller har godt av å ha i mitt liv. Hun maser så fryktelig på meg (fordi hun kjeder seg - jeg har ingen annen "nytteverdi" enn å være søppebøtta hennes).

Hvordan avslutter jeg vennskapet med denne såkalte bestevenninne på en effektiv (hun skjønner ikke hint) måte? Helst via sms (kommunikasjonsmåten hun selv foretrekker å bruke).

Har dere forslag til hva jeg kan skrive? Det er ikke snakk om en fjortis, men en godt voksen dame!

[Queen B]

Vent til neste gang hun sender deg en sms: så skriver du:

"jeg avslutter vennskapet med deg, da jeg føler at jeg ikke kan være den venninnen du ønsker at jeg skal være. Takk for tiden vi har hatt og jeg håper at du finner en ny venninne som kan gi deg det du trenger i et vennskap"

Ikke avslutt med "klem" eller send smilies. Vær kortfattet og rett på sak.

Ved å påta deg "skyld", unngår du at hun angriper deg. Skjønner du poenget mitt?

Du må regne med at hun blir sur en stund og vil nok sikkert sende deg flere sms, men ikke fall for fristelsen å svare på dem.

[MissStiles]

Vent til neste gang hun sender deg en sms: så skriver du:

"jeg avslutter vennskapet med deg, da jeg føler at jeg ikke kan være den venninnen du ønsker at jeg skal være. Takk for tiden vi har hatt og jeg håper at du finner en ny venninne som kan gi deg det du trenger i et vennskap"

Ikke avslutt med "klem" eller send smilies. Vær kortfattet og rett på sak.

Ved å påta deg "skyld", unngår du at hun angriper deg. Skjønner du poenget mitt?

Du må regne med at hun blir sur en stund og vil nok sikkert sende deg flere sms, men ikke fall for fristelsen å svare på dem.

Helt enig! Jeg ville bare sendt en kort melding. Du kan skrive at du avslutter vennskapet med henne. Kanskje med en kort og liten forklaring om hvorfor. Vær ærlig!

[Gjest Meticulous]

Litt bakgrunn: etter 4 år med min venninnes klaging, syting og negativitet til alt i livet, har jeg fått nok. Jeg innser at dette er en person jeg hverken ønsker eller har godt av å ha i mitt liv. Hun maser så fryktelig på meg (fordi hun kjeder seg - jeg har ingen annen "nytteverdi" enn å være søppebøtta hennes).

Hvordan avslutter jeg vennskapet med denne såkalte bestevenninne på en effektiv (hun skjønner ikke hint) måte? Helst via sms (kommunikasjonsmåten hun selv foretrekker å bruke).

Har dere forslag til hva jeg kan skrive? Det er ikke snakk om en fjortis, men en godt voksen dame!

Det kommer jo litt ann på deg som person, og hvordan du tror venninnen din vil håndtere ting.

En ryddig måte er jo å "slå opp" med henne på lik linje som du måtte ha gjort med en kjæreste. Det kan dog bli litt underlig, og kanskje unødvendig sårende for venninnen din.

En annen, og litt feigere, måte er rett og slett å la kontakten dø ut... Besvar færre av sms'ene hennes, og vær kort og konsis - ikke innby til videre dialog. La være å ta telefonen hver eneste gang hun ringer,.

Dette vil jo ta tid - men samtidig er det kanskje en mer skånsom måte ovenfor venninnen din...?

Har dere veldig mye kontakt vil jo ikke dette fungere....

Folk er ulike, og derfor må du rett og slett velge metode etter hvordan person venninnen din er...

[Gjest Supermimz]

Litt bakgrunn: etter 4 år med min venninnes klaging, syting og negativitet til alt i livet, har jeg fått nok. Jeg innser at dette er en person jeg hverken ønsker eller har godt av å ha i mitt liv. Hun maser så fryktelig på meg (fordi hun kjeder seg - jeg har ingen annen "nytteverdi" enn å være søppebøtta hennes).

Hvordan avslutter jeg vennskapet med denne såkalte bestevenninne på en effektiv (hun skjønner ikke hint) måte? Helst via sms (kommunikasjonsmåten hun selv foretrekker å bruke).

Har dere forslag til hva jeg kan skrive? Det er ikke snakk om en fjortis, men en godt voksen dame!

Vær ærlig og forklar at den negative holdningen hennes er for mye. Si at du føler at hun bruker deg som en søppelbøtte, og at det tærer på selvfølelsen din. Si at om hun bryr seg om deg så må hun forandre den negative holdningen hun har ovenfor deg om til en positiv holdning. Si at om hun ikke har noe positivt å si, så trenger hun ikke si noe. Det er faktisk ofte slik at en negativ holdning er minst like ille for henne som for deg, fordi hun lager en indre fokus på det negative.

[-Solsikken-]

Du kaller henne bestevenninne, da syns jeg ikke det holder å sende sms for å avslutte vennskap.

Kanskje venninnen din ikke selv ser hvordan hun oppfattes av andre, og at det derfor kan bli din oppgave å forklare henne dette ?

Si det på en pen måte, og be om en forandring før du eventuelt velger å kutte henne...Med mindre du har bestemt deg, men da er hun kanskje ikke din beste venninne likevel ?

[Gjest Gjest]

Syntes det er helt greit å avslutte venninne forhold som tapper en for krefter, men gjør det ordentlig.

Hvordan ville du selv likt å bli avsluttet av henne? Hva hadde vært realt for deg? Det holder ikke at du antar at hun hadde sendt en sms. Gjør det redelig for din egen del.

[Gjest Gjest_Tine_*]

De gangene jeg har kuttet ut venner, har jeg sagt at jeg er inne i en hektisk periode akkurat nå, men vil ta kontakt når ting har roet seg.

Synes dette er en ganske human måte å kutte kontakten, uten at noen blir såret.

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Hvis det er/har vært en av dine nærmeste venninner synes jeg det er litt feig bare kutte ut eller fade ut kontakten. Hvi dere har vært så gode venner er du vel tøff nok til å si det som det er på en ålreit måte? Dessuten tror jeg man vokser litt på å si i fra. Hva har du tape?

[Queen B]

Husk at du trenger ikke hennes "tillatelse" å avslutte vennskapet! Mange mennesker feilaktig tror at de trenger noens "godkjenning" for å avslutte vennskaper.

Det er ditt valg, og siden du finner all negativiteten hennes slitsom, har du all rett å avslutte det vis sms. Er bedre det, enn å la det Fade ut. Fade ut er i mine øyne feigt og villeder henne å tro at hun kan gjennoppta kontakten med deg.

Når man dumper venninner -eller kjærester for den saks skyld!- , så vær konsekvent og fatt deg i korthet. Ikke forleng lidelsen ved å dumpe henne på en "snill" måte (for å lette din egen samvittighet) eller vikle deg inni et nett av lange, kompliserte forklaringer.

Tydeligvis har denne venninnen ingen selvinnsikt og skjønner ikke at hun er en energi-tyv. Så lange forklaringer på hvorfor du avslutter vennskapet, er helt bortkastet.

Endret 28. juli 2009 av Queen B

[EllenAnnichen]

Tror du vinner mer på å si det henne direkte iallefall pr telefon. Du setter deg selv i respekt og hun får faktisk muligheten til å lære noe av det. Dessuten er det jo greit for henne å vite hva det er.

Via SMS synes jeg er litt barnslig og usmakelig. Dessuten tror jeg det kommer til å bli mye frem og tilbake med spørsmål og hvorfor og jammen når det går på SMS. Det er duket for misforsåelser og der er vanskelig å forklare på sms.

Det må da være mye enklere å bare si det som det er!

[Gjest brutal_mann]

Du bare slutter å ha kontakt med henne.

[frk.strøken]

Tror kanskje jeg ville latt det "gli forbi" vært opptatt når hun spør om å finne på noe. Så hun kanskje etter hvert tar mindre og mindre kontakt. Da har man mulighet til å møtes innimellom. Og det blir ikke så ille hvis man skulle møtes på gata...

[Phaedra]

Enig med brutal_mann, du bare slutter å kontakte eller svare henne.

Eventuelt så forklarer du hvorfor du ikke orker mer og gir henne en sjanse til å forbedre seg. Antakeligvis så blir hun så sur på deg at hun ikke tar kontakt med deg mere.

Endret 28. juli 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg synes det er en veldig feig måte å avslutte ett vennskap med bare å utebli. Det vil skape frustrasjoner og irritasjon hos den andre part. Og hva oppnår du med det?

Nei, jeg synes det handler om, for TS, å stå på egne ben og stå støtt. Og da forklarer man at det blir litt for mye. Og ved å legge vekt på at en selv føler det blir for mye og for krevende for tiden - så har en også en åpning for fremtiden og en kan se seg selv i speilet og si: jeg var ihvertfall ærlig.

Unnfallenhet er ikke en positiv greie - men står du støtt og svarer klokt så kan du være stolt over hvordan du behandler dine medmennesker istedetfor den feige slutningen det er å "liksom-forsvinne".

[EllenAnnichen]

Jeg synes det er en veldig feig måte å avslutte ett vennskap med bare å utebli. Det vil skape frustrasjoner og irritasjon hos den andre part. Og hva oppnår du med det?

Nei, jeg synes det handler om, for TS, å stå på egne ben og stå støtt. Og da forklarer man at det blir litt for mye. Og ved å legge vekt på at en selv føler det blir for mye og for krevende for tiden - så har en også en åpning for fremtiden og en kan se seg selv i speilet og si: jeg var ihvertfall ærlig.

Unnfallenhet er ikke en positiv greie - men står du støtt og svarer klokt så kan du være stolt over hvordan du behandler dine medmennesker istedetfor den feige slutningen det er å "liksom-forsvinne".

Som jeg skulle sagt det selv.. Helt enig i dette. Synes ikke egentlig du er noe særlig bedre enn henne ved å være så lite real....Tror du kan være mer stolt av deg selv etterpå. Det trenger ikke bli så dramatisk heller. Bare vær rolig og spill på deg selv, ikek anklag henne. Dvs bare hold deg til saken: Jeg føler sånn oog sånn derfor tror jeg at jeg nå må osv. Du trenger ikke gå inn på enkeltsaker/episoder heller. Da tror jeg det blir lettere å ski ut og begynne å diskutere bagateller. Gjør det enkelt og realt =) Lykke til

[Vera Vinge]

Jeg syns det er flott gjort med de som klarer å ta den vanskelige samtalen ansikt til ansikt. Men selv hadde jeg nok, helt ærlig, bare latt kontakten dø ut. Mine nærmeste venner kan jeg snakke med om alt, og de kan jeg også være ærlige med. Om det gjaldt en vanskelig person som jeg ikke likte noe særlig, ser jeg fort for meg at det kunne blitt en vanskelig samtale som det ikke kom noe særlig ut fordi vedkommende f.eks. enten ble veldig dramatisk eller fordi hun ikke tok poenget overhodet (jeg tenker at det er en god grunn til at ts velger å avslutte kontakten med vedkommende). Så selv om det er fint å råde noen til å ta samtalen, hadde jeg nok fort tatt den feige varianten selv.

Endret 29. juli 2009 av Vera Vinge

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg syns det er flott gjort med de som klarer å ta den vanskelige samtalen ansikt til ansikt. Men selv hadde jeg nok, helt ærlig, bare latt kontakten dø ut. Mine nærmeste venner kan jeg snakke med om alt, og de kan jeg også være ærlige med. Om det gjaldt en vanskelig person som jeg ikke likte noe særlig, ser jeg fort for meg at det kunne blitt en vanskelig samtale som det ikke kom noe særlig ut fordi vedkommende f.eks. enten ble veldig dramatisk eller fordi hun ikke tok poenget overhodet (jeg tenker at det er en god grunn til at ts velger å avslutte kontakten med vedkommende). Så selv om det er fint å råde noen til å ta samtalen, hadde jeg nok fort tatt den feige varianten selv.

Hvorfor velger du den feige varianten?

Jo, fordi du synes det er ekkelt og du har ikke lyst til litt ekle ting. Men vet du hva - den unnfallenheten og feigheten du da viser - viser deg som ett lite menneske. Livet er ikke alltid like lett "so deal with it" - sånn er det bare og det blir for dumt å stikke hodet i sanden og tro at en ikke synes. For det første så vil du ikke lære noe av det, du vil ikke vokse i deg selv.......du er stillestående og ynkelig - istedetfor å være redelig og stor i deg selv.

Har du ikke selvbilde/selvtillit til å stå i deg selv - så blir du bare svakere ved å ikke gjøre annet enn å rømme. Står du i deg selv - vil du vokse. Og det koster noe - man oppnår ikke noe i livet med å feige ut med slike holdninger.

Rett og slett provoserende - føler jeg.

[Vera Vinge]

Hvorfor velger du den feige varianten?

Jo, fordi du synes det er ekkelt og du har ikke lyst til litt ekle ting. Men vet du hva - den unnfallenheten og feigheten du da viser - viser deg som ett lite menneske. Livet er ikke alltid like lett "so deal with it" - sånn er det bare og det blir for dumt å stikke hodet i sanden og tro at en ikke synes. For det første så vil du ikke lære noe av det, du vil ikke vokse i deg selv.......du er stillestående og ynkelig - istedetfor å være redelig og stor i deg selv.

Har du ikke selvbilde/selvtillit til å stå i deg selv - så blir du bare svakere ved å ikke gjøre annet enn å rømme. Står du i deg selv - vil du vokse. Og det koster noe - man oppnår ikke noe i livet med å feige ut med slike holdninger.

Rett og slett provoserende - føler jeg.

Du skal få føle hva du vil, men jeg vil understreke at du ikke vet noe om meg og hvorvidt jeg har konfrontert og stått i vanskelige situasjoner tidligere. Kanskje det rett og slett bidrar til at jeg velger å være litt feig når jeg ikke tror det vil være verdt det, og når det vil koste for mye i forhold til hva jeg tror resultatet vil bli (jeg vet nemlig at en konfrontasjon ikke nødvendigvis trenger å forbli med den ene samtalen)? Jeg syns rett og slett det er ganske latterlig å snakke om selvtillit i denne sammenhengen, da jeg mener at det ikke handler om det.

Som jeg sa, så burde man prinsippielt ta en slik vanskelig samtale, men i praksis tviler jeg på at jeg hadde orket å ta et slikt oppgjør med noen jeg ikke lenger anså som min venninne. Om det gjaldt en av mine nære venninner, som hadde forandret seg, og jeg ønsket den gode gamle tilbake, ville saken vært en annen.

Men det er klart. Kanskje tar jeg feil, og bør bare innse snarest at jeg er et lite menneske før jeg påfører andre mennesker mer skade.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Du skal få føle hva du vil, men jeg vil understreke at du ikke vet noe om meg og hvorvidt jeg har konfrontert og stått i vanskelige situasjoner tidligere. Kanskje det rett og slett bidrar til at jeg velger å være litt feig når jeg ikke tror det vil være verdt det, og når det vil koste for mye i forhold til hva jeg tror resultatet vil bli (jeg vet nemlig at en konfrontasjon ikke nødvendigvis trenger å forbli med den ene samtalen)? Jeg syns rett og slett det er ganske latterlig å snakke om selvtillit i denne sammenhengen, da jeg mener at det ikke handler om det.

Som jeg sa, så burde man prinsippielt ta en slik vanskelig samtale, men i praksis tviler jeg på at jeg hadde orket å ta et slikt oppgjør med noen jeg ikke lenger anså som min venninne. Om det gjaldt en av mine nære venninner, som hadde forandret seg, og jeg ønsket den gode gamle tilbake, ville saken vært en annen.

Men det er klart. Kanskje tar jeg feil, og bør bare innse snarest at jeg er et lite menneske før jeg påfører andre mennesker mer skade.

Kjære deg, jeg snakker ikke til deg som person - jeg snakker om de holdninger du gir her. Du er ikke saken - men handlingene du legger frem er saken. Jeg sier ikke at du har liten selvtillit - men jeg sier at de handlingene du legger frem viser dårlig selvtillit/selvbilde.

Så la oss holde oss til saken og ikke deg som person. Jeg skal prøve å bruke "man" istedetfor "du".

Jeg tar utgangspunkt i hva denne tråden startet med (første innlegg) - ikke hva du har av egne erfaringer.

Det at man velger å være ikke være åpen/rederlig med venner hvor man ikke ønsker og oppnå noe og at man velger å være åpen/rederlig med venner som man kan se man kan oppnå noe.

Det tror jeg man kanskje kan gjøre ett par ganger hvor det synes - men prisen for det? Det hadde jeg valgt bort av vennskap selvom det ikke hadde rammet meg - fordi det viser at man ikke er til å stole på.

Det går også godt an og si fra på en klok måte - og skulle ting ta av - så kan man faktisk gå med sin forvisning om at jeg har sagt pent fra og står i det, men gikk fra konfrontasjon.

Nå var vel ikke denne tråden om konfrontasjoner og drama.