Jeg er den eneste i min vennegjeng som oppdrar barnet mitt "fritt"

[Lunamamma]

-

Endret 29. september 2009 av Lunamamma

[frk.strøken]

Jeg har ikke barn selv, men har venninner som har det.

Synes ikke det skal være nødvenig at jeg skal rydde alle tingene mine ut av rekkehøyde for barna når de kommer på besøk. Derfor synes jeg også at en ettåring bør lære seg hva nei er.

[Gjest Gjest_Caroline_*]

Jeg er nå engang av den oppfattelsen at unger har godt av rettledeling og jeg kunne aldri levd i et hjem som fløt av rot fordi ungene mine skulle få "lære på den naturlige måten" ..

Min førstefødt spiste også all mulig forskjellig mat. Han valgte heller "voksne" smørbrød når vi var ute enn pølser i brød. Men han satt fint og spiste med gaffel og kniv fra han var et par år gammel, uten at dette har tatt fra ham matgleden - tvert imot.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg desverre ikke barn ennå, men om den gang noen gang kommer så er jeg nok ganske på linje med deg.

Forebygge korrigeringer, og bruke korrigering kun når det er nødvendig. Resten går seg til etterhvert etter som de ser hvordan de "store" gjør det.

Det er uansett svært, svært få 12 åringer som ender et måltid med leverpostei i håret

Men jeg hadde nok vurdert å ta henne med på rydding allerede nå, selv om hun ikke kan gjøre noe selv.

[Gjest Gjest_Ida_*]

Bare husk at unger fort blir store. Nå er hun 1 år - det er ikke like sjarmerende med unger i skolealder som er vant til at alt er lagt til rette for dem og at "det meste" er lov.

Det er dessverre en del unger som blir litt for mye "meg, meg, meg" som et resultat av at alt er lagt til rette for nettopp dem og det kan bli problematisk for dem i sosialt samvær med andre når de blir større. Sier ikke at din unge vil bli slik, men ha det i bakhodet for unger blir så fort store.

[Gjest Meticulous]

Selvsagt irrettesetter vi hvis hun slår eller er ufin mot andre barn/voksne, men dette skjer med innestemme, og uten bruk av fysisk makt.

I matsituasjonen får hun rote akkurat som hun vil. Hun har en IKEA-matstol i plast, og på brettet får hun leke og fingre med pasta i fløtesaus, brødskive med leverpostei, banan osv. Hun griser med mat i håret og har det storartet. Klærne slipper billig unna da hun har på en sånn "nylongenser" som vi skyller etter hvert måltid.

I min vennegjeng blir jeg imidlertid sett på hun med den grisete ungen, og det rotete huset. Deres barn er på samme alder som min datter, men de blir matet med bit for bit ved matbordet. De er langt mer kresne ved matbordet enn jenta mi, men de lukker ørene når jeg tipser dem om at kanskje mat blir gøyere hvis de får utforske selv.

Synes du setter ting litt på spissen - det er liksom enten såkalt "fri oppdragelse", som dere praktiserer, eller så må man være streng og nekte barna det meste av frihet. Det er vel ikke akkurat slik at folk flest bruker fysisk makt når de irettesetter barna sine?

Jeg har også venner som lar sine tre barn spise som din datter - og det er rett og slett pinlig å se på når de tar med barna i selskaper, på restaurant, eller hjem til andre på hverdagsbesøk. En ting er hva man velger å praktisere hjemme i hverdagen, men jeg synes det er mangel på respekt for andre når man lar barna spise "fritt" utenfor hjemmet. Man må vel kunne gjøre unntak fra egne regler i blant?

Og dette med kresenhet... Det har nok med tilfeldigheter å gjøre mer enn spisevaner - de tre barna jeg kjenner er alle meget kresne - til tross for at de griser og utforsker maten som de vil, akkurat som din datter gjør.

Så for all del, naturligvis må dere få velge selv hvordan dere ønsker å oppdra deres barn - men det må gå ann å skille mellom hjemme hos seg selv i hverdagen, og utenfor hjemmet i ulike ærender. Et barn som ikke har hørt "nei" hjemme er utrolig slitsomt å ha på besøk hos folk som ikke selv har små barn. Man kan jo ikke forlange at alle man besøker skal rydde og omorganisere hele hjemmet sitt hver gang man får besøk av folk med barn....

[Polly Ester]

Jeg har gjort som deg med alle mine tre... de fikk lov til å spise som de ville med maten fra de var helt små, og jeg ryddet unna farlige ting og ting jeg var redd for, så de fikk utforske på egen hånd.

Resultatet var at de lærte fort hvordan de skulle spise pent, og de ble fort ferdig med å utforske. De slapp å høre "nei" til alt.

Da vi var borte hos andre ble det litt mer nei, men de lærte jo kjapt forskjellen på borte og hjemme.

[Lillemams]

Jeg hadde nok reagert litt slik som vennene dine...

Rett og slett fordi jeg mener barn har godt av litt grenser og har ikke vondt av å måtte innrette seg og ta hensyn.

Hadde dere komt på besøk til meg hadde ikke jeg godtatt at barnet fikk grapse fritt frem ved matbordet og jeg skal kunne ha "ulovlige" ting fremme.

Vi har aldri hatt ett 100% barnevennlig hus, men gutten lærte fort hva han fikk lov å røre og hva som ikke var lov.

Lange duker og levende lys på bordet har aldri vært noe problem her i huset (selvfølgellig med tilsyn..) f.eks

Men det jeg tenker på er når hun begynner i barnehagen, da må hun spise fint (i forhold til alder) og alt er ikke fritt frem for å pille på..

[Polly Ester]

Jeg tenker at det er deilig å få utforske og grise og bli kjent hjemme i litt løse omgivelser, og så lærer de kjapt forskjellen på hva de kan gjøre hjemme og borte... f.eks på besøk hos noen som er litt strengere og i bhg.

Jeg er tilhenger av så få nei som mulig i hverdagen.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Bare husk at unger fort blir store. Nå er hun 1 år - det er ikke like sjarmerende med unger i skolealder som er vant til at alt er lagt til rette for dem og at "det meste" er lov.

Det er dessverre en del unger som blir litt for mye "meg, meg, meg" som et resultat av at alt er lagt til rette for nettopp dem og det kan bli problematisk for dem i sosialt samvær med andre når de blir større. Sier ikke at din unge vil bli slik, men ha det i bakhodet for unger blir så fort store.

Åååh, jeg støtter denne fullt ut!

Og dette med at unger "lærer forskjell på borte og hjemme", det er ikke sikkert de gjør det - ja, kanskje når en av foreldrene er i nærheten, men så fort de snur ryggen til....

Jeg har et eksempel på resultat av "fri oppdragelse" og dessverre var jeg på ferie med disse barna. Bortskjemte og jævlige, rett og slett, alle vi voksne som var der (6 stk.) synes det var ekstremt irriterende og dårlig oppdratte unger...

[Gjest Meticulous]

Jeg tenker at det er deilig å få utforske og grise og bli kjent hjemme i litt løse omgivelser, og så lærer de kjapt forskjellen på hva de kan gjøre hjemme og borte... f.eks på besøk hos noen som er litt strengere og i bhg.

Jeg er tilhenger av så få nei som mulig i hverdagen.

Problemet med så frie tøyler ved spising er jo at det heller ikke settes grenser når barna spiser borte - hvordan skal de da løre seg forskjellen...?

[Polly Ester]

Problemet med så frie tøyler ved spising er jo at det heller ikke settes grenser når barna spiser borte - hvordan skal de da løre seg forskjellen...?

Det var ikke noe problem med mine å lære de forskjellen på borte og hjemme i hvert fall...

Men, så opplevde jeg også at ungene lærte raskere å spise pent når de fikk lov til å prøve seg hjemme med litt grising først.

Jeg prøver å tenke tilbake på hvordan dette har vært med alle mine tre, og jeg husker ikke at dette med spising borte noengang har vært noe problem selv om de har fått lov til å prøve seg som de vil hjemme.

[Gjest D-shol]

Synes det egentlig høres ganske deilig ut å slippe å si nei hele tia.

Tenker bare litt på en ting: Barnet ditt lærer at det kan rote så mye det vil og dere rydder opp.... Når skal dere snu det?

[Polly Ester]

For min del begynte vi med å rydde opp sammen da de var store nok til å gå... for da kunne de gå og hente leker for å legge på plass.

[Gjest Gjest]

Huff jeg har hatt besøk av barn med som har blitt oppdratt "fritt" og det er sykt slitsomt! Man er nødt til å holde øye med de konstant for å passe på at de ikke snur opp ned på huset.

Når det gjelder barn med "vanlig" oppdragelse trenger man ikke gå rundt å si nei hele tiden når de er på besøk, og da blir det selvfølgelig mye hyggeligere å få besøk og

[Gjest ¤bella¤]

Det med at barnet kan spise på egenhånd (hjemme vel og merke) er jeg helt enig i, men her i huset er det uaktuelt å slenge ting rundt og rote.

Vi har et rydig hjem, enkelt og greit.

Vi skal slippe å rydde ting unna, frøkna må lære seg hva hun får lov til å røre og ikke. Om ikke blir det jo veldig komplisert når man er ute av huset.

Siden barn alltid vil teste grenser, så kommer man seg ikke unna "nei" i hverdagen.

[Gjest Purple Haze]

Jeg skjønner tankegangen din TS, men har likevel noen spørsmål. Når tenker du at barnet ditt skal lære betydningen av ordet "nei"?

Det er faktisk slik at man må innrette seg etter resten av omgivelsene og samfunnet etter hvert, og nei får man høre i blant. Både i barnehage, skole, jobb, blant venner og familie osv.

Tror du at du kommer til å praktisere samme filosofi hvis du får flere barn? Det må jo bli veldig slitsomt å vaske, rydde og holde orden etter flere barn som får styre fritt med leker, mat og andre ting.

Syns du det er greit at barnet ditt får være helt fri med roting og grising med mat når dere er på besøk hos andre også?

Hvordan reagerer du hvis andre irettesetter barnet ditt?

[Lunamamma]

Så for all del, naturligvis må dere få velge selv hvordan dere ønsker å oppdra deres barn - men det må gå ann å skille mellom hjemme hos seg selv i hverdagen, og utenfor hjemmet i ulike ærender. Et barn som ikke har hørt "nei" hjemme er utrolig slitsomt å ha på besøk hos folk som ikke selv har små barn. Man kan jo ikke forlange at alle man besøker skal rydde og omorganisere hele hjemmet sitt hver gang man får besøk av folk med barn....

På dette punktet er jeg selvsagt helt enig. Jeg lærer henne selvsagt hva "nei" betyr, for enkelte ting kan man jo ikke rydde unna (feks hunden, gardinene som rekker til gulvet, og alt mulig rart hjemme hos andre folk. Jeg forventer ikke at de skal rydde unna alt skummelt når vi kommer på besøk!) Hjemme velger jeg imidlertid å legge omgivelsene til rette for henne slik at hun slipper å høre "nei" oftere enn nødvendig.

Og når det gjelder mat, lar jeg henne selvsagt ikke grise på samme måte når hun er borte, som når hun er hjemme. Hun godtar at jeg holder skjeen eller putter biter inni munnen hennes når vi er på besøk eller på restaurant, men hjemme ser jeg ikke behovet for det, så da får hun holde på selv.

Ellers skjønner jeg jo at jeg og mine venninner praktiserer to ytterpunkter, og at noe midt imellom dette sikkert er det vanligste. Og metoden min er sikkert ikke sååå outrageous som jeg fremstiller den her; jeg har ikke som mål å gjøre henne bortskjemt eller egoistisk, ei heller tror jeg hun vil bli det gjennom å bli oppdratt slik jeg oppdrar henne. Jeg vil lære henne å dele, vente på tur, rydde etter seg, være snill med sin neste, være generøs osv, men jeg ser ikke poenget med å nekte henne å utforske ting i hjemmet som hun ikke har vondt av.

Men å allerede nå begynne å ta henne med på ryddinga, var ingen dum idè. Hun vokser jo fort, som dere sier. Og alt rot har jo rydding som konsekvens, og den siden bør hun vel få erfare snart. Takk for tipset.

[Cæmis]

jeg har ikke barn selv man har mange barn i familien. Jeg har passet barn ofte og har erfaring med ulike barn. Selv synes jeg det er en gylden middelvai fra det du beskriver og det "strenge" foreldre praktiserer.

Jeg er for at barn skal utforske og gjøre egne erfaringer, men de skal også lære hva nei betyr. Og hvis det ikke er lov å rote i TV-skapet så er ikke det lov, jeg skal ikke måtte rydde og lukkeTV skapet slik at det blir "utforsker vennlig". Nå kan man jo diskutere i hvor mye en 1 åring kan og vil forstå av regler, men det er jo en selvfølge at alt av planter og dødlige ting som stikkkontakter osv blir sikret, men utenom dette så synes jeg man skal være på vakt og si klart i fra til banret når det gjør noe galt, selv om ungen er på utforskern.

Når det kommer til mat så er det alltid vært naturlig for meg at barnet selv får gaffelen eller skjeen når den har begrep på at maten skal inn i munn. Man skal jo passe på at barnet får i seg nok mat, men det er ikke nædvendig å mate ungen hele tiden.

Jeg passet et barn på 8 mnd for litt siden, og han skjønte selv at skjea skulle inn i munn. jeg hjelp med å få mat på skjeen og han spiste selv og storkoste seg.

Alt må sees ut i fra barnet, men jeg synes ikke man skal være for "fri og filosofisk" heller ikke for "streng og strukturert". uansett må man finne den veien som passer for deres familie, slik som alle andre familier har gjørt og vil gjøre.

[Gjest Gjest]

jeg er helt enig i at det blir for mye folkus på "nei" i oppveksten, noe jeg tror også påvirker den negative holdningen hos folk. Hvordan skal vi greie å være positive, når vi er mere vant til å høre ordet nei enn ja.. Med andre ord, jeg er av den oppfatningen at barndommen ikke kan idylliseres, men det er en annen sak

Samtidig tror jeg ikke jeg hadde orket å hatt det som deg ts, og jeg er også usikker på hvorvidt man gjør barna en bjørnetjeneste når man stadig går å rydder etter dem osv. Når skal man evt lære dem at de ikke kan gå å rote i alt, lære seg å spise pent osv?? Jeg hadde vært litt skeptisk på om dette hadde kommet naturlig med alderen i alle situasjoner. Jeg hadde også syntes det var slitsomt dersom jeg fikk besøk av barn som tok seg sånne friheter hjemme hos meg.. At barn på 1 år skjønner forskjell på hva som er lov hjemme kontra borte forstår jeg ikke..