Savner forelskelsen...

[Gjest Gjest]

Jeg bor sammen med min kjære som jeg har vært sammen med i tre år og jeg må si jeg savner virkelig forelskelsen. Min mann har en oppfattning av at man skal ikke behøve å vise med klemmer ord eller gjøremål at man er glad i hverandre lenger når man har kommet så langt at man har flyttet sammen og har et liv sammen. Jeg derimot savner at han stryker meg over håret, ser meg i øynene og smiler til meg, holder rundt meg og forteller meg hvor glad han er i meg osv.. Om jeg prøver meg på litt romantikk eks ved å legge meg inntil han når vi har lagt oss, bare for å kose, blir det til at han vil ha seg en kjappis og når han er ferdig og jeg prøver å kose litt etterpå og sier jeg er glad i han- får jeg til svar at "ja, jeg og. sove nå..."

Er det bare sånn det er hos folk som har vært sammen lenge eller...?

[Soon]

Nå har vi "bare" vært sammen halvparten så lenge som dere....1 og et halvt år, men vi har det helt motsatt.

Veldig kosete begge to, sitter/ligger inntil hverandre på sofaen etter jobb, ligger og koser i sengen (lite sex om dagen da jeg er høygravid - men håper det går over til normalen igjen etterhvert...)

Både kjæresten og jeg er veldig flinke til å si at vi elsker hverandre, både på små sms`er og ansikt til ansikt.

Koser og klemmer i hverdagen, massasje etc...

Vi er like stormende forelsket! (heldigvis - ettersom vi venter en liten baby )

[frøkna]

Jeg syns ikke dette høres normalt ut i det hele tatt..

snakk med han om det, menn kan være dårlige til

å ta hint.

[Gjest jegog]

Savner det å være lidenskapelig forelsket. Vi har vært sammen i ti år, og for oss begge var starten på forholdet tuftet på vennskap, felles mål, ønske om stabilitet, trygghet, og å kunne stole på. (Kom fra brannruiner begge to)

Det store følelsesmessige rushet har aldri vært der. Og jeg savner det. Savner at han vil ha meg villt og hemningsløst...

Samtidig har vi det veldig godt, og det er sussing, klemming, og elsker deg hver eneste dag.

Så jeg jobber med meg selv over savnet, snakker med ham om det. Og forsøker sammen å finne et sted å stå som kan lage det lille pirret som trengs. Og så fantaserer jeg litt for meg selv av og til. Eller gleder meg litt over de som HAR det slik, lidenskapelig hett, og som slett ikke takler det og sloss verre enn katta og bikkja.

[Gjest ts]

Jeg syns ikke dette høres normalt ut i det hele tatt..

snakk med han om det, menn kan være dårlige til

å ta hint.

Har igrunn snakket med han om det.. Han sier at han ikke har de samme følelsene for meg nå som han hadde da vi var "nyforelsket", men at han samtidig ønsker å være og bo sammen med meg. Han sier at han ikke lenger vet om han kan si at han elsker meg og jeg tror at dette kan komme av at han ser mer på forholdet vårt som en "vane" enn et kjærlighetsforhold. Vi ønsker oss begge barn sammen (noe som er litt vanskelig ettersom jeg ikke har fast jobb), men jeg er litt usikker på om dette som vi har nå - der han ikke er "forelsket" og der han ikke vet om han egentlig elsker meg mer (pga at han ikke lenger har den følelsen han hadde med meg) - er nok. Derfor ønsket jeg nå å høre med dere som har vært i langvarige samboerforhold om hvordan "kjærligheten" deres er. Jeg misunner sånn gamle mennesker som holder hverandre i hånden og viser hverandre kjærlighet selv etter 60 års ekteskap, og jeg vet jo allerede nå at vi aldri kommer til å være sånn. Men er dette heller uvanlig enn vanlig?

[Go'jenten]

^ Jeg ble nettopp slått opp med grunnet at "han ikke elsker meg NOK til å dele livet med meg"...Du bør nok snakke med han om det, ja.

[Gjest fix]

Jeg bor sammen med min kjære som jeg har vært sammen med i tre år og jeg må si jeg savner virkelig forelskelsen. Min mann har en oppfattning av at man skal ikke behøve å vise med klemmer ord eller gjøremål at man er glad i hverandre lenger når man har kommet så langt at man har flyttet sammen og har et liv sammen. Jeg derimot savner at han stryker meg over håret, ser meg i øynene og smiler til meg, holder rundt meg og forteller meg hvor glad han er i meg osv.. Om jeg prøver meg på litt romantikk eks ved å legge meg inntil han når vi har lagt oss, bare for å kose, blir det til at han vil ha seg en kjappis og når han er ferdig og jeg prøver å kose litt etterpå og sier jeg er glad i han- får jeg til svar at "ja, jeg og. sove nå..."

Er det bare sånn det er hos folk som har vært sammen lenge eller...?

Det første som slår meg, er hvorfor være sammen med noen hvis de ikke viser at de er glad i deg. Helst så ofte som mulig.

Jeg mener fra mitt ståsted at man ikke bør ta til takke med å bare ha en kjæreste, det må være umulig å ikke kose, umulig å ikke fortelle hvor vakker man synes kjæresten er. osv. Har vært singel i 10 år, men ikke faen om jeg blir sammen med noen bare fordi jeg savner en kjæreste.

som du sier, har han jo ikke de rette følelsene for deg lenger. Da må du nesten ta et valg. Vil du leve med en som ikke elsker deg (sorry men det virker ikke sånn), eller vil du heller ta sjansen på at det finnes ekte kjærlighet der ute? det finnes ingen enkle veier til "ekte" kjærlighet. Man må være åpen for det, men det finens ingen garantier for at det skjer, men det skjer ganske mange.

[CeeCee]

Det er ikke slik det skal være i et samliv selv om man har vært sammen lenge. Jeg hadde tatt en seiøs samtale med ham. Hadde det ikke kommet noe konstruktivt fra hans kant, og et ønske om å forbedre situasjonen, hadde jeg gått fra ham. Jeg hadde nektet å leve slik resten av livet. Hva har man en kjæreste for? Man skal være verdens beste venner, men også elskere og kjærester. Det er det et samliv skal inneholde.

Man kan ikke forvente at man skal være dritforelska hele livet, men det må ligge en dyp kjærlighet og tilhørighet i bunn. Og ikke minst et ønske om å jobbe med forholdet hele tiden.

[Gjest Gjest_Hans_*]

Kommer fra et langt fohold 9 år. Jeg er ikke typen til og si glad i deg og elsker deg hele tiden, føler det ikke betyr noe da. Jeg sier det gjærne 1,2 ganger i mnd. enten i forbifarten, etter sex, eller når vi sitter i sofaen.

Når det gjelder kosing så kosete vi en del, men ikke mye. 2.3 minutter der, halv time da osv. men har alltid klemt, kysset hverandre når en av oss skulle gå på jobb elign. etter sex så varierte det, fikk begge noe ut av det ble det som oftes ikke mye kosing. ble det noe på meg og ikke henne, koste jeg en del med henne.

Så si til ham hva du savner og får du ikke det så kan du vurderer det derifra.

[Gjest *Maja*]

Mannen min forteller meg flere ganger for dagen at han elsker meg...vi koser og stryker på hverandre, kysser, leier ute...Er ikke konstant forelsket i ham, men den kommer i rykk og napp, og det er en deilig følelse.

Vi har holdt sammen i 3 år, og synes ikke vi har blitt mindre romantiske...heller omvendt. Sexlivet er fremdeles på topp og vi nyter tiden vi har sammen...

Så høres rart ut at det er nok å bo med deg resten av livet, men ikke kose med deg eller fortelle deg at han bryr seg om deg...