Redd kattunge

[Gjest Miley]

Vi har to katter, den ene er 1 1/2 år, den andre 1/2. Den første katten bodde her alene i nesten ett år, i begynnelsen var den som kattunger flest litt redd, men tødde fort opp og ble en kjælegris uten like.

Så fikk vi nummer to. I noen dager gikk det fint, men så plutselig snudde det. Han ble livredd, ville bare være med storepusen, ikke ha kos, livredd ungene, livredd oss voksne og alt var bare pyton. Nå noen måneder etterpå er han fortsett veldig redd ungene og andre fremmede, oss voksne er han ikke så redd lengre så lenge vi ikke kommer brått på. Eller, om jeg plukker han opp løper han for livet, alt må skje på hans premisser. Han kan ligge på fanget om han kommer, men det nytter ikke kose på han om det er jeg som tar initiativet.

Han spiser godt, koser seg veldig med storepusen, leker fint og vokser som ha skal. Men denne redselen for folk aner jeg ikke hva vi skal gjør med.

Vi prøver å gi han den friheten han vil ha, men vi prøver og å gi han så mye kos som mulig slik at han venner seg til at det er positivt. Ungene har streng beskjed om å holde seg unna, noe de respekterer, men de er jo som unger flest og herjer og løper en del rundt. Da stikker pusen av og gjemmer seg under tv. Han trives best der da.

Hva skal vi gjøre? Noen tips?

Endret 23. juli 2009 av Miley

[Gjest Miley]

Ingen som har noen råd?

[Gjest Volven]

Du kan prøve en dyretolk. Kanskje det kan hjelpe?

[Twink]

Jeg har hatt veldig redde kattunger/kattefamilier i oppstalling for dyrebeskyttelsen. Det jeg har gjort som har fungert best, er å isolere kattene fra hverandre for en time eller to, sammen med en person av gangen.

Hadde 3 kattunger, hvorav den ene var mye reddere enn de to andre. Tok da daglig med meg den redde inn på rommet mitt, og lukket igjen døren så det bare ble oss to. Var de andre der ville den bare henge i hælene på de, men når vi var alene skjønte den på en måte plutselig mye bedre at "jøss, dette var jo igrunn ikke så farlig". Tok litt tid, og lot den komme til meg av seg selv, men sakte men sikkert ble den tryggere. Kan være lurt å ha med litt leker, godbiter etc for å få den til å tenke på noe annet enn at det er skummelt.

Etterhvert som den blir mer og mer trygg på en person, kan dere gjøre det samme med barna og resten av familien, la den være inne på rommet til barna mens de gjør lekser eller noe annet rolig. Det kreves litt tålmodighet bare.

Jeg aner ikke om dette er rette måten å gøre det på, men det har ihvertfall funka for meg!