Vi flytter fra hverandre til nytt bosted er klart

[Gjest TS]

Jeg og samboeren min har bodd sammen i 4 mnd ca og vi flytter ut fra leilligheten vår nå om 2 uker da nye eiere tar over og det nye bostedet vårt er ikke klart før om 2-3 måneder. Min kjære bygger en enebolig og vi gleder oss stort til å flytte inn der.

Men jeg sliter med å pakke ned tingene hans og mine i separerte esker for at vi skal flytte hjem til våres foreldre hver for oss.

Det å ikke se han om morgningen før jobb, det å ikke legge meg sammen han hver natt, det å ikke komme hjem til han etter jobb hver dag...

Vi skal sove sammen i helgene og er jo bedre enn ingenting sånn sett.. Og jeg vil jo se han hver dag da jeg vil hjelpe til å bidra med byggingen.

Men jeg er kansje litt redd for at vi vil skli i fra hverandre disse månedene før vi flytter sammen igjen.

Jeg sliter mye med pakkingen og det å pakke ned tingene hans og vite at om litt så er vi ikke samboere lenger..

Jeg trives ikke så godt hos foreldrene mine, det å bo der. Jeg flyttet ut derfra når jeg var 18 og det er 8 år siden nå, har bodd der i et lite tidsrom for 1 år siden og jeg trivdes ikke så mye med å bo der rett og slett. Har et fint forhold til mine foreldre, men jeg trives best med å bo alene.

Jeg gråter ofte med tanke på å bo fra min kjære og jeg vet at savnet vil bli stort...

Er dette helt latterlig av meg?

[Gjest Gjest]

Ja det er helt latterlig

[felgen]

Jeg skjønner angsten, men se på det som en mulighet!

Nå kan dere være kjærester igjen sånn som dere var før dere flyttet sammen. Hva med å møtes spontant osv? Gjøre hele greia til en spennende utflukt?

Det ordner seg vet du!

[Gjest Tigress]

Latterleg og latterleg... Du legg i alle fall utruleg mykje i det, synest eg. Det er vel ikkje så truleg at de sklir frå kvarandre på tre månader der de ser kvarandre kvar dag, eller kva? Og om ikkje forholdet deira klarar det her, så er det neppe liv laga uansett, ein må rekne med at livet kan by på ein del slike situasjonar. Jo meir du lagar problem ut av det her desto meir truleg er det at det går galt.

[Gjest Flode]

Vi skal sove sammen i helgene og er jo bedre enn ingenting sånn sett.. Og jeg vil jo se han hver dag da jeg vil hjelpe til å bidra med byggingen.

Men jeg er kansje litt redd for at vi vil skli i fra hverandre disse månedene før vi flytter sammen igjen.

Jeg sliter mye med pakkingen og det å pakke ned tingene hans og vite at om litt så er vi ikke samboere lenger..

Jeg trives ikke så godt hos foreldrene mine, det å bo der. Jeg flyttet ut derfra når jeg var 18 og det er 8 år siden nå, har bodd der i et lite tidsrom for 1 år siden og jeg trivdes ikke så mye med å bo der rett og slett. Har et fint forhold til mine foreldre, men jeg trives best med å bo alene.

Jeg gråter ofte med tanke på å bo fra min kjære og jeg vet at savnet vil bli stort...

Er dette helt latterlig av meg?

Hvis dere sklir fra hverandre på de to-tre månedene, så takk høyere makter for at dere måtte flytte fra hverandre så det ble oppdaget før dere hadde delt mer av livet sammen, fått barn osv.

Greit så trives du ikke hos foreldrene dine, men det er jo bare for en kort periode, så fokuser heller på hvor flott det kommer til å bli når denne perioden er over!!!

[Gjest Gjest_bb_*]

Er dette helt latterlig av meg?

Ja.

Hvorfor kan dere forresten ikke overnatte litt hos den enes og litt hos den andres foreldre dersom dette er så ille?

Og hva sier kjæresten din om dette?

[Gjest SmallTalk]

Ja.

Hvorfor kan dere forresten ikke overnatte litt hos den enes og litt hos den andres foreldre dersom dette er så ille?

Det lurer jeg også på.

For min del så hadde det vært totalt uaktuelt å bo et annet sted enn samboeren min i 2-3 mnd, så den biten skjønner jeg. Det jeg ikke skjønner er hvorfor dere må bo hver for dere hos foredrene deres. Hvorfor kan dere ikke bo samme rom ett av stedene?

[Gjest TS]

Det lurer jeg også på.

For min del så hadde det vært totalt uaktuelt å bo et annet sted enn samboeren min i 2-3 mnd, så den biten skjønner jeg. Det jeg ikke skjønner er hvorfor dere må bo hver for dere hos foredrene deres. Hvorfor kan dere ikke bo samme rom ett av stedene?

[Gjest TS]

Moren hans sa til meg at jeg mer enn gjerne kunne bo hos de til huset er beboelig.

Jeg luftet dette for samboeren min, men han ønsket ikke dette da han ikke vil tråkke mer på dems privatliv. Foreldrene hans er litt for snille, og det er jeg klar over. Det blir bare et sted han skal spise middag og sove, og jeg vil også sove der i helgene sammen han, og han kan sove litt hos meg innimellom hvis han ønsker det.

Egentlig skulle jeg ikke flytte inn hos han før det nye huset ble beboelig, men så ble det at jeg flyttet inn til han likevel, men vi ble enige om at det var en prøveperiode som samboere for å se hvordan det fungerte.

Og det har fungert utrolig bra.

Jeg synes også det er ubehagelig å flytte fra hverandre når vi først har blitt samboere, og jeg syns at man da burde ha funnet en løsning på bosituasjon sammen.

Men han ser det ikke på den måten, og jeg tør ikke å ta opp temaet noe mer, pga det virker som det er ferdig diskutert.

Men jeg regner med at han vil savne meg da vi har blitt ganske close som samboere og det å bo fra hverandre vil bli rart for han også. Og jeg håper at vi får muligheten til å sove mer sammen. Når jeg likevel skal hjelpe til med huset hver dag til kansje 10-11 på kvelden, så syns jeg vi likevel kunne lagt oss sammen, jeg skal jo tidlig opp og på jobb dagen etter uansett. Blir jo ikke til at jeg sitter i huset til foreldrene hans og tilbringer løs tid...

Jeg gruer meg sterkt til å flytte fra han nå...

[Gjest Gjest_meg_*]

Kanskje dette er hans måte å si at samboerskapet ikke fungerte like godt for han som for deg???

At det er derfor han ikke vil ha deg inn hos foreldrene sine...

Gutter kan ofte være feige når det kommer til å si sannheten.

[Cookiemonster]

Jeg syns du overreagerer litt med tanke på at dere har tenkt å bo sammen i helgene... Kan ikke sjønne at det er så ille å bo fra hverandre på hverdagene, når dere i tillegg skal være sammen på ettermiddagene for å gjøre ferdig huset???

[Gjest TS]

Han revurderer nok ikke samboerskapet vil jeg tro... Jeg er fortsatt med i fremtidsplanene hans, og hadde ikke vårt samboerskap fungert, så hadde han sagt ifra... Han jobber mye for forholdet og er kjærlig og god mot meg hele tiden.

Men nei... Det burde ikke være så ille å bo fra hverandre, men jeg vet jeg vil savne han stort... Høydepunktet om dagen er når vi skal legge oss til å sove om kvelden.. Siden vi ikke har så mye kvalitetstid sammen, så blir det å legge seg sammen noe jeg gleder meg til hver dag.

Jeg vet jo at det vil gå bra.. Og vi ses jo på ettermiddagene, men hvorfor kan vi ikke sove sammen om nettene bare da???

Mannfolk er virkelig en merkelig skrue innimellom...

[Rosalie]

Dere flytter jo ikke fra hverandre, dere kommer bare til å ha ulik adresse i en overgangsperiode.

[Gjest Gjest]

Høydepunktet om dagen er når vi skal legge oss til å sove om kvelden.. Siden vi ikke har så mye kvalitetstid sammen, så blir det å legge seg sammen noe jeg gleder meg til hver dag.

Beklager å si det, men du må få deg en hobby...

[Gjest Kråkaa]

Og hvordan skal det gå med deg den dagen du blir singel og må flytte til en hybelleilighet alene?

[Rosenrød]

Du overreagerer.

[Gjest Gjest]

Mannfolk er virkelig en merkelig skrue innimellom...

Ohoisann,for det er ikke vi kvinnfolka??

Joda,det er en annen diskusjon..

Uansett,du må ikke sette det å legge seg samtidig så høyt oppe på lista. Tviler sterkt på at han bryr seg og kommer til å holde leggetida hellig fremover..

[Gjest regine ii]

for meg høres det skummelt ut å være SÅÅÅÅ avhengig av et annet menneske at det blir krise når den vante rutinen brytes. Å gråte pga at dere ikke skal bo sammen i to - kanskje tre måneder???? Samtidig som dere likevel omtrent vil treffes daglig???? Tror du bør stikke fingeren i jorda og se litt på prioriteringer her - dette høres nesten sykt ut.

Så ja - jeg syns definitivt du overreagerer, og det så til de grader.

[Gjest TS]

Beklager å si det, men du må få deg en hobby...

Vel, hobby har jeg, men vanskelig å få tid til så mye annet når vi står midt oppo husbygging!

Og jeg har faktisk vært singel og flyttet til leilighet alene, gikk kjempebra det

Men godt å høre at jeg overreagerer... Men syns bare det at når man først har blitt samboere og det fungerer utmerket, så burde man se etter en boløsning sammen bare!

[Gjest Gjest]

Og jeg har faktisk vært singel og flyttet til leilighet alene, gikk kjempebra det

Men hvordan skal det gå når det blir slutt med han du er sammen med NÅ? Som du så desperat klynger deg fast til ved at dere MÅ legge dere samtidig hver kveld i samme seng?

Synes kanskje du må slappe av litt mer rundt akkurat det der. Ikke gjør deg så avhengig av en person som i neste øyeblikk kan såre deg på det groveste.