Gå til innhold

er jeg SÅ usunn? eller ser jeg helt feil?


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_anonym_*
Skrevet

Jeg sliter en del med maten fra før.. så vet alt dette med at man lett kan overspise på kvelden når man ikke spiser noe særlig resten av dagen.. har vært i behandling ut og inn for anoreksi i 3år.. skal inn til høsten igjen..

MEN så har jeg havnet i et problem som jeg ikke fatter hvordan jeg skal løse:( jeg tror dette ødelegger alt for meg..

Jeg er sååå flink hele dagen,, så kommer kvelden.. da blir det til at jeg lett putter innpå en skål blandet med frukt og agurk,tomat hver kveld etter kveldsen.. og en del rosiner,nøtter lacryl... jeg føler meg virkelig ille... sir til meg selv hver dag at dette skal jeg slutte med.. den gang ei:( jeg skjemmes virkelig.. sliter med depresjon og tvangstrening.. jeg var aldri sånn før:(

før når jeg spiste lite så spiste jeg ikke noe mer på kvelden uansett.. hvorfor nå?? jeg gruer meg til hver kveld?? vil det alltid være sånn?? er dette ille da??

jeg hater meg selv for dette.. vet at om jeg spiser normalt så jeg gjør dette uansett..

MÅ jeg bare si til meg selv at jeg må sjerpe meg??? uansett om jeg er med venner til langt utover kveld så havner jeg i samme smørja når jeg kommer hjem:(

føler meg bare feitere å feitere.. hvordan slutte?? eller vil det bli bedre når tilværelsen min blir bedre??

spiser mest vegetar kost nå om dagen.. vet jeg spiser for lite.. men greier ikke snu så lenge jeg sliter med samvittigheten for kveldene.. tror ingen er som meg:( æsj..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Fikk ikke helt taket i innlegget ditt, men gjør et forsøk: er problemet at du spiser for mye før leggetid? Du skriver frukt/grønnsaker/nøtter/lacerol - dette er da ikke det verste du kan spise før du legger deg, eller etter kveldsmat. Men problemet er vel kanskje heller at du spiser for lite i løpet av dagen og føler du trøkker i deg om kvelden? Er mange som sliter med maten i løpet av dagen, men det hjelper med litt struktur. Lag klar frokost kvelden før - sett frem en skål med gryn, så det bare er p helle over melk( høres teit ut,men hjelper faktisk) lag en matpakke som skal holde hele dagen med godt, grovt brød og frukt. Husk at om du spiser for lite, setter du bare kroppen i stress - og krisemodus. Jevnlig inntak av sunn mat gjør kroppen din glad og fornøyd, og du slipper suget om kvelden.

Gjest hjelp her
Skrevet
Jeg sliter en del med maten fra før.. så vet alt dette med at man lett kan overspise på kvelden når man ikke spiser noe særlig resten av dagen.. har vært i behandling ut og inn for anoreksi i 3år.. skal inn til høsten igjen..

MEN så har jeg havnet i et problem som jeg ikke fatter hvordan jeg skal løse:( jeg tror dette ødelegger alt for meg..

Jeg er sååå flink hele dagen,, så kommer kvelden.. da blir det til at jeg lett putter innpå en skål blandet med frukt og agurk,tomat hver kveld etter kveldsen.. og en del rosiner,nøtter lacryl... jeg føler meg virkelig ille... sir til meg selv hver dag at dette skal jeg slutte med.. den gang ei:( jeg skjemmes virkelig.. sliter med depresjon og tvangstrening.. jeg var aldri sånn før:(

før når jeg spiste lite så spiste jeg ikke noe mer på kvelden uansett.. hvorfor nå?? jeg gruer meg til hver kveld?? vil det alltid være sånn?? er dette ille da??

jeg hater meg selv for dette.. vet at om jeg spiser normalt så jeg gjør dette uansett..

MÅ jeg bare si til meg selv at jeg må sjerpe meg??? uansett om jeg er med venner til langt utover kveld så havner jeg i samme smørja når jeg kommer hjem:(

føler meg bare feitere å feitere.. hvordan slutte?? eller vil det bli bedre når tilværelsen min blir bedre??

spiser mest vegetar kost nå om dagen.. vet jeg spiser for lite.. men greier ikke snu så lenge jeg sliter med samvittigheten for kveldene.. tror ingen er som meg:( æsj..

Hei :)

Jeg hadde bulimi i 2 år, jeg gikk veldig ned i vekt. Men jeg har klart å få det bort. Og den eneste måten var at jeg måtte si til meg selv at jeg måtte spise sunt.

Det som er viktig er at man får i seg nok proteiner om dagen (jeg spiser ikke kjøtt men fisk)

Min spiseplan om dagen:

Frokost: Havregrøt (du kan foreksempel ta banan biter i?)

mellomåltid: en frukt (foreksempel banan)

Lørnsj: Rugbrød med omelett

mellomåltid: Frukt/agurk

lørnsj når jeg kommer hjem fra skolen: Rugbrød med makrell i tomat

Middag: Da er det viktig å få i seg nok proteiner, så jeg spiser mye pasta, bønner, og veldig mye fisk.

Og jeg drikker veldig mye vann i løpet av dagen, men viktig å få i seg et glass med melk også.

Til kvelds: Spiser gulletrøtter i dipp, skjærer opp frukt på fat osv. Pg nøtter og rosiner er sunt å godt så ser ikke noe problem i det bare det ikke blir alt formye.

MEN VIKTIG Å FÅ I SEG NOK PROTEINER SÅ JEG RÅDER DEG TIL Å SPISE KYLLING ELLER KJØTT! Jeg spiser ikke det fordi jeg føler jeg spiser søte dyr.

Gjest Gjest_anonym_*
Skrevet
Hei :)

Jeg hadde bulimi i 2 år, jeg gikk veldig ned i vekt. Men jeg har klart å få det bort. Og den eneste måten var at jeg måtte si til meg selv at jeg måtte spise sunt.

Det som er viktig er at man får i seg nok proteiner om dagen (jeg spiser ikke kjøtt men fisk)

Min spiseplan om dagen:

Frokost: Havregrøt (du kan foreksempel ta banan biter i?)

mellomåltid: en frukt (foreksempel banan)

Lørnsj: Rugbrød med omelett

mellomåltid: Frukt/agurk

lørnsj når jeg kommer hjem fra skolen: Rugbrød med makrell i tomat

Middag: Da er det viktig å få i seg nok proteiner, så jeg spiser mye pasta, bønner, og veldig mye fisk.

Og jeg drikker veldig mye vann i løpet av dagen, men viktig å få i seg et glass med melk også.

Til kvelds: Spiser gulletrøtter i dipp, skjærer opp frukt på fat osv. Pg nøtter og rosiner er sunt å godt så ser ikke noe problem i det bare det ikke blir alt formye.

MEN VIKTIG Å FÅ I SEG NOK PROTEINER SÅ JEG RÅDER DEG TIL Å SPISE KYLLING ELLER KJØTT! Jeg spiser ikke det fordi jeg føler jeg spiser søte dyr.

en fin kostplan du har.. men for å være ærlig der jeg står nå så greier jeg ikke all den maten:( havregrøt får jeg helt umulig mage av.. :/

jeg spiser mest agurk,gulrot,tomat. 0,4knekkebrød med brunost og cottage cheese..

mulig en liten salat?! ca halvt rundstykke om dagen.. så kommer kveldsstyret:( huff..

vil virkelig ut av dette.. har til og med prøvd å kaste opp.. vet det ikke er smart.. men er for feig til det.. trener heller ca 2timer om dagen..

hmm jeg innbiller meg at visst jeg nå begynner å spise mer så vil vekten rase av gårde?? siden jeg ikke er så altfor undervektig nå.. tja mangler ca 7kg da.. til minstekravet..

Men er sååå redd siden jeg spiser så lite og trener mye..så øke maten når vekta står stille nå allerede..:/

lager en sånn liten liten skål med nøtter,ca 1hand med rosiner.. vil så gjerne ut av dette.. men akkurat som tankekjøret bare roter til alt..

Gjest Gjest
Skrevet

Har du kontakt med lege eller psykolog eller noen andre om dette? Sånn som det ser ut for meg tenker du veldig "feil" om dette med mat. Du sier du er "flink" hele dagen og så sier du at det du spiser i løpet av dagen er agurk og salat - det er faktisk nesten ikke kalorier i det hele tatt, og det er, fra et friskt ståsted, ikke flinkt å knapt spise!

Hva er det du tror du vil ut av? Å la være å spise en håndfull nøtter om kvelden? Tenker du at usunt er å spise disse nøttene? Det er fremdeles ikke en frisk tankegang, langt i fra. Å være frisk i forhold til mat betyr at man er litt avslappet i forhold til hva man spiser, og selv om man spiser sunt og teller kalorier at man får i seg NOK i forhold til aktivitetsnivå. Du spiser altfor lite!

Det beste rådet jeg kan gi deg er å finne noen profesjonelle å snakke med og ta kontakt med IKS sin hjelpelinje!

Gjest Gjest_anonym_*
Skrevet
Har du kontakt med lege eller psykolog eller noen andre om dette? Sånn som det ser ut for meg tenker du veldig "feil" om dette med mat. Du sier du er "flink" hele dagen og så sier du at det du spiser i løpet av dagen er agurk og salat - det er faktisk nesten ikke kalorier i det hele tatt, og det er, fra et friskt ståsted, ikke flinkt å knapt spise!

Hva er det du tror du vil ut av? Å la være å spise en håndfull nøtter om kvelden? Tenker du at usunt er å spise disse nøttene? Det er fremdeles ikke en frisk tankegang, langt i fra. Å være frisk i forhold til mat betyr at man er litt avslappet i forhold til hva man spiser, og selv om man spiser sunt og teller kalorier at man får i seg NOK i forhold til aktivitetsnivå. Du spiser altfor lite!

Det beste rådet jeg kan gi deg er å finne noen profesjonelle å snakke med og ta kontakt med IKS sin hjelpelinje!

tror jeg skrev at jeg er i behandling for spiseforstyrrelser? anoreksi.. men har ikke vært på behandlingsopphold siden februar.. men har psykolog.. hun er på ferie nå:/

men hun er ikke nå særlig stor hjelp da.. kan så lite om SF.. jo probleme er at i mine øyne er jeg "flink" når jeg klarer å unngå alt usunt.. vet det ikke er en frisk tankegang:/ VET jeg må øke matinntaket.. sliter veldig med dette uten hjelp.. noe som er helt umulig nå.. har vært både hos lege og alt for å be om hjelp.. men er ventetid til i oktober på hjelp igjen.. ble rotete innlegg tror jeg.. :P

Skrevet (endret)

Hvor gammel er du og hva veier du? Høres ut som du har et skrudd syn på mat ja. Dele opp knekkebrød? Vil virkelig anbefale deg å spise mer mat slikt som du har innsett selv. Si til deg selv at i morgen skal jeg spise brødmat/havregryn eller hva det enn måtte være til frokost og vis at du har viljestyrke nok til å gjøre det.

Dette vet du sikkert, men sier det allikevel:

Å ligge under 1000-1500kcal daglig over tid er helsefarlig.

Kroppen forbrenner en plass mellom 1000-1700kcal daglig når du sover alt etter kjønn, alder og muskelmasse. Hvis kroppen får for lite næring (kcal) over lengre tid så vil kroppen begynne å tære på seg selv for å holde livsviktige funksjoner i gang (hjerte, nyrene osv).

Et par spørsmål jeg har til deg er; hvorfor vil du ned i vekt? hvem er det så bestemmer at du skal spise så lite?

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg!

Endret av Kenneth199
Skrevet

Jeg vet ikke så mye om spiseforstyrrelser,

men, av det lille du spiser så spiser du ikke usunnt.

Usunnt, hadde vært om du bare f.eks spiste chips, godteri, kjeks og kaker.

Du spiser mye frukt og grønnsaker og det er bra, men du spiser jo allikevel for lite.

Kanskje du skulle ha kontaktet legen eller noen som har med spiseforstyrrelse å gjøre, og få ordnet litt mer opp i ditt forhold til mat. Også utarbeidet en spiseplan (som du også er med på å lage).

Jeg mener, som noen her også skrev, at du må få i deg mer proteiner, spis mer kjøtt og fisk.

Det er bedre at du spiser flere små måltider hver dag enn et digert måltid.

Og det gjør ingenting at du spiser frukt og grønnsaker etter kveldsmåltidet. Kroppen din trenger det nok.

Gjest norah
Skrevet
tror jeg skrev at jeg er i behandling for spiseforstyrrelser? anoreksi.. men har ikke vært på behandlingsopphold siden februar.. men har psykolog.. hun er på ferie nå:/

men hun er ikke nå særlig stor hjelp da.. kan så lite om SF.. jo probleme er at i mine øyne er jeg "flink" når jeg klarer å unngå alt usunt.. vet det ikke er en frisk tankegang:/ VET jeg må øke matinntaket.. sliter veldig med dette uten hjelp.. noe som er helt umulig nå.. har vært både hos lege og alt for å be om hjelp.. men er ventetid til i oktober på hjelp igjen.. ble rotete innlegg tror jeg.. :P

disse tankene du har er veldig ødeleggende, men "normale" for en med spiseforstyrrelser.

du må nok belage deg på at disse tankene vil være med deg lenge, selv om du får behandling.

jeg vet ikke hvilken behandling du skal på, men dersom du har slitt med dette lenge, og forsøkt vanlig behandling uten særlig fremgang så vil jeg anbefale deg å spørre legen om behandlingstilbudet på modum.

så jeg kan nok ike si annet enn at du må forsøke å holde ut med tankene dine, samtidig som du må forsøke å ikke handle etter dem.

det betyr at når du får dårlig samvittighet for å spise mat, så er det en del av spiseforstyrrelsen - og ikke en del av hva kroppen din faktisk trenger.

google opp piseforstyrrelser, les deg opp om det - og lær mer om hvorfor tankene dine styrer deg slik de nå gjør.

husk at tankene ikke er deg - selv om det føles som om de har tatt over.

:klemmer:

Gjest Gjest_anonym_*
Skrevet
Hvor gammel er du og hva veier du? Høres ut som du har et skrudd syn på mat ja. Dele opp knekkebrød? Vil virkelig anbefale deg å spise mer mat slikt som du har innsett selv. Si til deg selv at i morgen skal jeg spise brødmat/havregryn eller hva det enn måtte være til frokost og vis at du har viljestyrke nok til å gjøre det.

Dette vet du sikkert, men sier det allikevel:

Å ligge under 1000-1500kcal daglig over tid er helsefarlig.

Kroppen forbrenner en plass mellom 1000-1700kcal daglig når du sover alt etter kjønn, alder og muskelmasse. Hvis kroppen får for lite næring (kcal) over lengre tid så vil kroppen begynne å tære på seg selv for å holde livsviktige funksjoner i gang (hjerte, nyrene osv).

Et par spørsmål jeg har til deg er; hvorfor vil du ned i vekt? hvem er det så bestemmer at du skal spise så lite?

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg!

jeg er 27år, og er 168,5 høy veier ca 50,5kg.. rart å skrive dette.. for det er ikke lenge siden jeg veide 44kg.. savner det veldig... greier ikke akseptere den kroppen jeg har nå.. dessverre..

jo vet alle di helsefarene, men i mine øyne er jeg så nært normalvekt at jeg greier ikke se di evt farene?? er jeg helt på villspor..

i behandling så sier di at jeg har god innsikt.. men viss jeg har det,hvorfor blir jeg ikke frisk da?? undres....

hver gang jeg setter meg ned å skal spise.. så kommer den "feit" tanken:( at alt JEG putter i meg legger seg på sidene.. den er veldig reel for meg..

er ganske sint på meg selv fordi jeg ikke greier å sjerpe meg..

Men jeg er en smule roligere etter di kommentarene jeg har fått her:) veldig greit å se hva andre mener og hva som er normalt.

Gjest Gjest
Skrevet
jeg er 27år, og er 168,5 høy veier ca 50,5kg.. rart å skrive dette.. for det er ikke lenge siden jeg veide 44kg.. savner det veldig... greier ikke akseptere den kroppen jeg har nå.. dessverre..

jo vet alle di helsefarene, men i mine øyne er jeg så nært normalvekt at jeg greier ikke se di evt farene?? er jeg helt på villspor..

i behandling så sier di at jeg har god innsikt.. men viss jeg har det,hvorfor blir jeg ikke frisk da?? undres....

hver gang jeg setter meg ned å skal spise.. så kommer den "feit" tanken:( at alt JEG putter i meg legger seg på sidene.. den er veldig reel for meg..

er ganske sint på meg selv fordi jeg ikke greier å sjerpe meg..

Men jeg er en smule roligere etter di kommentarene jeg har fått her:) veldig greit å se hva andre mener og hva som er normalt.

Det kan jo hende du har god innsikt noen ganger, f eks i en behandlingssituasjon er det ofte lett å si seg enig med behandler eller svare "riktig", men det kan være vanskelig å leve etter denne innsikten så lenge den ikke sitter dypt nok på en måte. Det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i, jeg synes for eksempel det er mye lettere å gi råd til venner enn å følge de samme rådene selv :) Kanskje du også har gode perioder hvor du lar friskere tanker dominere. Men utfra det du skriver i innleggene her er det i hvert fall veldig lett å se at du ikke blir/er frisk hvis du følger den tankegangen du har NÅ. Og det å være frisk av en spiseforstyrrelse dreier seg jo ikke bare om hvor mange kilo du til enhver tid veier, det handler i kanskje enda større grad om hvilke tanker du hører på.

Jeg synes norah svarte fint - du er ikke tankene dine selv om det ofte føles sånn. Med hjelp og veiledning er det mulig å identifisere seg med andre tanker enn de du gjør nå, og da kan du bli frisk. Du sier du ikke kan akseptere den kroppen du har nå, men det er et nødvendig skritt på veien til å være frisk. Det å akseptere at man er der man er, er helt grunnleggende for at man skal komme videre og ikke fortsete å straffe seg selv. Og det kan være vanskelig nok, så kanskje det er lurest å prøve å la det ligge til du skal inn i behandling igjen. Skal du legges inn eller noe sånt til høsten, eller får du "bare" psykologtimer? Selv om psykologen ikke har så greie på spiseforstyrrelser vet jeg at det er mange problemstillinger en kan jobbe med på mer generelt nivå, altså at man bruker visse metoder som kan ha ok resultat på ulike typer problemer. Så hvis du ser litt bort fra spiseforstyrrelsen og hvordan den arter seg fra uke til uke, kanskje dere jobber med en metode som skal hjelpe deg å endre tankegang eller noe? Innen kognitiv terapi jobber de i hvert fall sånn.

Jeg ville kanskje også rådet deg til å snakke med psykologen om hun har greie på teknikker for å få mindre følelsesmessig tilknytning til tankene (attachment), f eks mindfulness eller andre former for aksept-jobbing; hvor du tillater tankene og følelsene å komme, men "bare" observerer dem og slipper dem videre. Kanskje dere allerede jobber på den måten? Jeg vet at mindfulness brukes i forhold til spiseforstyrrelser noen steder. Sikkert unødvendig å si, men det å endre tankegang er mer enn innsikt, det kan jeg skrive under på - det er også hardt arbeid og hjemmeoppgaver som man må følge. Men noe av arbeidet kan være "morsomt" også altså, selv har jeg hatt stor glede av (mindful) meditasjon samtidig som jeg har fått det bedre med meg selv og tankene. Uten at jeg har gått så mye inn i smertefulle konfrontasjoner med det som var problemene mine - det har virket ganske godt likevel. Mener dette bare som et eksempel og kanskje oppmuntring, jeg tør ikke foreslå noe konkret du kan sette igang med selv før du får snakket med psykologen.

Ellers er det vanskelig å gi råd når man ikke er profesjonell eller kjenner deg, man er redd for å si noe som blir tolket feil eller gjør vondt verre. Men det er fint du er litt beroliget etter å ha fått noen svar. Vær litt tålmodig med deg selv, du er ikke frisk nå, men du kan bli det :)

Gjest Gjest_anonym_*
Skrevet
Det kan jo hende du har god innsikt noen ganger, f eks i en behandlingssituasjon er det ofte lett å si seg enig med behandler eller svare "riktig", men det kan være vanskelig å leve etter denne innsikten så lenge den ikke sitter dypt nok på en måte. Det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i, jeg synes for eksempel det er mye lettere å gi råd til venner enn å følge de samme rådene selv :) Kanskje du også har gode perioder hvor du lar friskere tanker dominere. Men utfra det du skriver i innleggene her er det i hvert fall veldig lett å se at du ikke blir/er frisk hvis du følger den tankegangen du har NÅ. Og det å være frisk av en spiseforstyrrelse dreier seg jo ikke bare om hvor mange kilo du til enhver tid veier, det handler i kanskje enda større grad om hvilke tanker du hører på.

Jeg synes norah svarte fint - du er ikke tankene dine selv om det ofte føles sånn. Med hjelp og veiledning er det mulig å identifisere seg med andre tanker enn de du gjør nå, og da kan du bli frisk. Du sier du ikke kan akseptere den kroppen du har nå, men det er et nødvendig skritt på veien til å være frisk. Det å akseptere at man er der man er, er helt grunnleggende for at man skal komme videre og ikke fortsete å straffe seg selv. Og det kan være vanskelig nok, så kanskje det er lurest å prøve å la det ligge til du skal inn i behandling igjen. Skal du legges inn eller noe sånt til høsten, eller får du "bare" psykologtimer? Selv om psykologen ikke har så greie på spiseforstyrrelser vet jeg at det er mange problemstillinger en kan jobbe med på mer generelt nivå, altså at man bruker visse metoder som kan ha ok resultat på ulike typer problemer. Så hvis du ser litt bort fra spiseforstyrrelsen og hvordan den arter seg fra uke til uke, kanskje dere jobber med en metode som skal hjelpe deg å endre tankegang eller noe? Innen kognitiv terapi jobber de i hvert fall sånn.

Jeg ville kanskje også rådet deg til å snakke med psykologen om hun har greie på teknikker for å få mindre følelsesmessig tilknytning til tankene (attachment), f eks mindfulness eller andre former for aksept-jobbing; hvor du tillater tankene og følelsene å komme, men "bare" observerer dem og slipper dem videre. Kanskje dere allerede jobber på den måten? Jeg vet at mindfulness brukes i forhold til spiseforstyrrelser noen steder. Sikkert unødvendig å si, men det å endre tankegang er mer enn innsikt, det kan jeg skrive under på - det er også hardt arbeid og hjemmeoppgaver som man må følge. Men noe av arbeidet kan være "morsomt" også altså, selv har jeg hatt stor glede av (mindful) meditasjon samtidig som jeg har fått det bedre med meg selv og tankene. Uten at jeg har gått så mye inn i smertefulle konfrontasjoner med det som var problemene mine - det har virket ganske godt likevel. Mener dette bare som et eksempel og kanskje oppmuntring, jeg tør ikke foreslå noe konkret du kan sette igang med selv før du får snakket med psykologen.

Ellers er det vanskelig å gi råd når man ikke er profesjonell eller kjenner deg, man er redd for å si noe som blir tolket feil eller gjør vondt verre. Men det er fint du er litt beroliget etter å ha fått noen svar. Vær litt tålmodig med deg selv, du er ikke frisk nå, men du kan bli det :)

takk for supert svar:)

jeg er helt enig med deg i mye av dette. blant annet det med å gi andre råd er så klart mye lettere, men også det å være enig med behandler.. føler liksom at jeg bare snakker med behandler når jeg er der.. men så glemt når jeg går ut døren.

du har nok veldig rett i det med å prøve å fokusere på andre ting. det med mindfullnes har jeg vært borti, men ikke utprøvd nok. dette skal jeg nevne for behandler når hun kommer tilbake:) tror det har vært altfor mye fokus på SF en..

takk for gode ideer:)

jeg skal legges inn i oktober engang.. leeeenge til..

Skrevet

Hei!

Du sier du føler deg flink når du ikke spiser usunne ting. Hvorfor spiser du ikke kjøtt eller fisk? Det er jo kjempesunt! Hvitt kjøtt er veldig sunt. Indrefilet av svin og kyllingfilet. Lite fett, men næringsrikt. Egg er også veldig sunt! Mye proteiner.

Det virker som om du har et litt feil syn på hva som er sunt og usunt, og tror det er bare frukt, grønnsaker og nøtter.

Spiser man slike ting blir man ikke feit, man får bare muskler, og nok næring til at dine indre organer holder seg friske. Så selv om kroppen din blir større når du spiser så er det muskler, og det trenger du for at du skal klare å gjøre ting i det daglige. Du tror det er fett som legger seg på kroppen din, og det er helt feil. Med et slikt kosthold jeg har nevnt, pluss treningen som du holder på med, vil det ikke lagres noe fett noensteder. :)

Skrevet

Jeg har selv vært syltynn, veide 56kg, 175cm høy 17 år. (ikke spiseforstyrrelse, bare ikke fokusert på kosthold.)

En vakker dag fant jeg ut at jeg ville opp i vekt (muskelmasse), startet med styrketrening og leste mye om kosthold og ernæring. Begynte å spise mer sunn mat og prøvde å øke matinntaket sakte men sikkert, etter noen måneder så veide jeg 62kg. Hadde ikke lagt på meg noe fett i det hele tatt, lårene, rumpa og magen var blitt strammere. Beina i kroppen som stakk ut i hytt og pine før ble mer gjemt av muskler (stramt kjøtt) :-)

I dag veier jeg rundt 70kg og har en meget lav fett prosent. Etter litt prøving og feiling av treningsprogram så har jeg funnet oppskriften som passer best for meg, og deler mer enn gjerne erfaringer jeg har gjort på veien.

Økt muskelmasse gir:

Høyere forbrenning

Mer velvære og selvtillit

Strammere i fisken

Mer mobilitet

Mer utstråling

Skrevet
Jeg har selv vært syltynn, veide 56kg, 175cm høy 17 år. (ikke spiseforstyrrelse, bare ikke fokusert på kosthold.)

En vakker dag fant jeg ut at jeg ville opp i vekt (muskelmasse), startet med styrketrening og leste mye om kosthold og ernæring. Begynte å spise mer sunn mat og prøvde å øke matinntaket sakte men sikkert, etter noen måneder så veide jeg 62kg. Hadde ikke lagt på meg noe fett i det hele tatt, lårene, rumpa og magen var blitt strammere. Beina i kroppen som stakk ut i hytt og pine før ble mer gjemt av muskler (stramt kjøtt) :-)

I dag veier jeg rundt 70kg og har en meget lav fett prosent. Etter litt prøving og feiling av treningsprogram så har jeg funnet oppskriften som passer best for meg, og deler mer enn gjerne erfaringer jeg har gjort på veien.

Økt muskelmasse gir:

Høyere forbrenning

Mer velvære og selvtillit

Strammere i fisken

Mer mobilitet

Mer utstråling

Bra jobba! :klappe:

Det må føles utrolig herlig :)

Skrevet

Kjære TS

Jeg stenger denne tråden nå, da vi ikke kan vite om det ligger god kompetanse bak svarene som gies.

Jeg er klar over at du venter på behandlig, men jeg vil likevel formidle telefonnummeret til IKS, 22 94 00 10. Her sitter det mennesker med både kompetanse og erfaring, og som kan hjelpe deg når tankene blir for tunge.

Vennlig hilsen

Miss Shorty, mod

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...