"Bare et halvt år" Osv

[Go'jenten]

Min ekskjæreste (outch, første gang jeg skrev det.) sier til meg, noen timer etter bruddet ble en realitet at "Vi har jo bare vært sammen i 7 måneder", ikke overdramatiser. Dette sier han fordi jeg gråter mye, noe han hadde sluppet å hørt på om han ikke hadde ringt fordi han ville snakke.

Er det jeg som er klin kokos eller er han veldig ufølsom og kynisk?

[Gjest Euforia]

Min ekskjæreste (outch, første gang jeg skrev det.) sier til meg, noen timer etter bruddet ble en realitet at "Vi har jo bare vært sammen i 7 måneder", ikke overdramatiser. Dette sier han fordi jeg gråter mye, noe han hadde sluppet å hørt på om han ikke hadde ringt fordi han ville snakke.

Er det jeg som er klin kokos eller er han veldig ufølsom og kynisk?

Heller det siste. Hvor gamle er dere?

[Go'jenten]

Begynnelsen og midten av 20årene.. Han kommer med "trøstende ord" som du fortjener bedre, det går over og lignende, og kan ikke forstå hvorfor jeg reagerer på at han drar på jobb, til familie uten noen som helst problemer, for så å snakke med meg å være overasket over at jeg sitter hjemme og har det ganske tungt.

[Kakee]

Det er da normalt å være trist selv om man bare har vært sammen i 7 måneder..

[Go'jenten]

Ikke sant?

Han sier at jeg ikke kan gi opp livet mitt pga dette? Nei, takk, det vet jeg, men det er tross alt bare noen timer siden han knuste hjertet mitt. Lov å reagere liksom.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Det er da normalt å være trist selv om man bare har vært sammen i 7 måneder..

Jeg hadde seriøs kjærlighetssorg i nesten et år over en jeg en gang aldri ble sammen med... såååe ja, lov å være lei seg etter et 7måndere langt forhold!

Hvorfor han oppfører seg sånn er jo vanskelig å si..kanskje han bare sier sånn for å fornekte sine egne følelser oppi det hele? Og så føler han seg kanskje ikke i stand til å trøste, mange har problemer med å høre på andre være lei seg..og da er det lettere for han å bare si det han gjør...? Jeg vet ikke, kjenner jo ikke han eller forholdet deres..

[Go'jenten]

Jeg bare kjenner det så urettferdig. Han slår opp, han er enig med seg selv, han har gjort sin avgjørelse og har hatt tid til å forsone seg med den. Hvorfor skal ikke jeg få den samme tiden uten at han sier at jeg burde ta meg sammen? Og når han sier at det er bare syv måneder, så kjenner jeg på følelsen av at de syv månedene ikke har betydd noe for han. Dum som jeg var sa jeg dette til han, hvorpå han svarer :" Ja, det har nok betydd en del mer for deg enn for meg."

Dette kommer fra gutten som reiste i mangfoldige timer for å treffe meg i et helt annet land, som snakket om fremtiden vår sammen (viste meg tomten hans og tullet om både barn og hus..) som sa at han aldri hadde elsket noen så høyt før og ville gjøre alt for at vi var sammen resten av livet. And just like that, så er det over, og jeg får ikke lov å være trist engang.

[Polly Ester]

Tror det letteste for deg er å la være å prate med han i hvert fall... han tar ikke følelsene dine på alvor... og det virker ikke som han tar sine følelser på alvor heller...

Han var nok forelsket - muligens mer forelsket enn han noensinne har vært før, men han elsket deg nok ikke, og det var vel det han merket da forelskelsen gikk over, det gikk bare ikke over i kjærlighet, det gikk over i ingenting for han.

Jeg syns det er ufølsomt av han å snakke som han gjør til deg, men han er ikke noe å kaste bort tida på. Kom over han uten han.

Du har all mulig rett til å sørge så lenge du trenger, han har ingenting med å bestemme for deg hva som er riktig i forhold til en sorgprosess.

[angeleyes]

Jeg skjønner veldig godt at det er sårende og høre slike ting fra ham. Du burde vurdere om det gjør deg noe godt å snakke med ham i det hele tatt. Han har ingen rett til å bestemme hvordan du skal reagere på hans valg. Du kan være akkurat så lei deg som du vil. 7 måneders forhold er da ikke noe rart å være trist for at er over.

[Gjest mixmag]

Jeg bare kjenner det så urettferdig. Han slår opp, han er enig med seg selv, han har gjort sin avgjørelse og har hatt tid til å forsone seg med den. Hvorfor skal ikke jeg få den samme tiden uten at han sier at jeg burde ta meg sammen? Og når han sier at det er bare syv måneder, så kjenner jeg på følelsen av at de syv månedene ikke har betydd noe for han. Dum som jeg var sa jeg dette til han, hvorpå han svarer :" Ja, det har nok betydd en del mer for deg enn for meg."

Dette kommer fra gutten som reiste i mangfoldige timer for å treffe meg i et helt annet land, som snakket om fremtiden vår sammen (viste meg tomten hans og tullet om både barn og hus..) som sa at han aldri hadde elsket noen så høyt før og ville gjøre alt for at vi var sammen resten av livet. And just like that, så er det over, og jeg får ikke lov å være trist engang.

Jeg synes faktisk du fortjener og være litt forbanna nå.

Jeg opplevde noe lignende en gang, kansje litt mildere dumping men så jævlig sårende. Der var det vel ca et 1/2 års forhold. Etter en lengre ferie jeg var på og vi endelig møttes etter ferien så kom smellen. Ingen forvarsler, som lyn fra klar himmel.

Når du er over det, vil man kunne se anderledes på det igjen, men vil du opp på beina igjen, må du nok være litt tøff mot deg selv, og akseptere at du er mye viktigere enn han, og at DU må reise deg igjen om du så må sloss for det.

Bare pass på at du ikke mister følelsene dine, det gjorde jeg. Bestemte meg for aldri å føle noe for noen jenter igjen. Jeg følte aldri noe for noen som helst jenter i over 10 år, eller jeg følte jo, men jeg nektet følelsene å feste tak.

Heldigvis ble jeg utsatt for en ganske så dust dame for ikke så altfor lenge siden som holdt meg bra på gress, lenge. Da fikk jeg en tankevekker på hvor mye bedre jeg egentlig er når det gjelder følelser enn mange andre, og at jeg faktisk kan tørre å invistere følelsene mine for fullt igjen, bare jeg gjør det i de riktige menneskene og begynner å følge magefølelsen på en litt mer voksen måte.. Vi kan faktisk kontrollere litt mer i livet vårt en vi selv liker å tro.

Livet er ikke lett. Kommer aldri til å bli det, men det er faktisk verdt det.

Trøstetrøste. Det ordner sæ. Jeg veit for jeg er gammal blitt og tok min store kjærlighet ekstremt tungt. Ufattelig hvilken trøstesløshet man kan føle da, helt ubeskrivelig. Men det blir bra, på en eller annen måte.

[Go'jenten]

Tusen takk for fine svar.

Jeg hadde en lang og fin samtale med han i går, hvor jeg forklarte han at det såret meg når han bagatalliserte forholdet vårt osv. Det endte opp med tårer fra hans side, hvor han så forklarte at han forsøkte på sin egne, teite måte å få meg til å komme over han. Følelsene hans kunne han ikke noe for, men han ville ikke såre meg på veien. Nå forsto han at det var akkurat det han gjorde når han kom med slike utsagn..

[Gjest Superanonym]

Tusen takk for fine svar.

Jeg hadde en lang og fin samtale med han i går, hvor jeg forklarte han at det såret meg når han bagatalliserte forholdet vårt osv. Det endte opp med tårer fra hans side, hvor han så forklarte at han forsøkte på sin egne, teite måte å få meg til å komme over han. Følelsene hans kunne han ikke noe for, men han ville ikke såre meg på veien. Nå forsto han at det var akkurat det han gjorde når han kom med slike utsagn..

Go'jenten... er ekstypen din vannmann?

Det kan virke slik ut med første øyekast.

Godt å høre at det ordnet seg ihvertfall.

Kanskje det skulle til, at han gråt litt, for at du kommer deg lettere videre?

Ingen poeng i å være i et forhold bare den ene vil være i.

Husk at det er masse fisk i havet, og hvis du er i begynnelsen i 20-årene finner du deg helt sikkert en ny og fin en

[kristian82]

Min ekskjæreste (outch, første gang jeg skrev det.) sier til meg, noen timer etter bruddet ble en realitet at "Vi har jo bare vært sammen i 7 måneder", ikke overdramatiser. Dette sier han fordi jeg gråter mye, noe han hadde sluppet å hørt på om han ikke hadde ringt fordi han ville snakke.

Er det jeg som er klin kokos eller er han veldig ufølsom og kynisk?

Han som høres ufølsom ut syns jeg.

[Go'jenten]

Jeg har snakket mye med han og skjønner at dette er langt i fra enkelt for han heller. Han har lett for å si ting han ikke mener, som et forsøk på å få problemene til å forsvinne..

[CeeCee]

Mitt råd: Ikke ha kontakt med ham i det hele tatt. Det forlenger bare smerten. Gi deg selv en uke til, der du kan grine, skrike, hyle så mye du vil. Bestem deg for at når den uka er gått, er du ferdig med ham. Bestem deg for at du skal begynne å leve; gå ut med venner, på kino, fest, ut og spise, rett og slett aktivisere deg selv. Det hjelper, selv om det er vanskelig!

[Go'jenten]

Innerst inne vet jeg at det er det jeg bør gjøre. Men jeg klamrer meg til det lille håpet som er - han er ikke sikker, han trenger tid..

Det er utrolig vondt.. Jeg har prøvd å aktivisere meg, men det ender bare opp i tårer. Jeg har ingen som kommer med sjokolade og film, bare noen som inviterer til middag med en haug andre, for så å si at de skal på byen når jeg kommer. Jeg er ikke klar for det.

[CeeCee]

Ikke klamre deg til noe som helst! Lev livet som om du skulle vært singel og prøv å få dagene til å gå på et vis uten å tenke for mye på ham. Brutalt sagt; "pauser" og "tenking" har jeg dårlig erfaring med. Det ender som regel i brudd.

Snakk med vennene dine og forklar hvordan du har det. Si du har lyst å komme deg ut og gjøre noe, men ikke føler for å ha en haug med folk rundt deg. Er det gode venner så vil de forstå og be deg med alene. Er de dårlige venner trenger du dem ikke!!!

[Go'jenten]

Hadde det bare vært så enkelt... Jeg føler jeg ikke får puste, det gjør så vondt.

[CeeCee]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Har vært der selv, mange ganger. Å bli dumpa er noe jævla dritt! Når man er der føles det som om man aldri skal blir glad igjen, men det blir man. Det bare tar litt tid. Det går dog fortere om man velger å ikke gidde å bruke tid på den drittsekken som oppfører seg slik, og lager så mye krøll i livet ditt. Prøv å tenke litt slik! "Hvorfor skal han plutselig tenke? Og hvorfor driver han og ringer meg for å deppe meg enda mer??? Jævla egoist!!!!"

[Gjest Gjest]

Det er tungt å bli dumpet! Jeg ble dumpet for et år siden. Det gjorde fysisk og psykisk vondt i hvert fiber i hver eneste nerve i hele kroppen. Jeg følte at jeg måtte kaste opp. Det var en grusom tid. Heldigvis varer ikke de følelsene for alltid, selv om man kan tro det. Nå har jeg det veldig fint, og ville ikke hatt han tilbake om han hadde blitt servert meg på et sølvfat