Pinlig å plinge?

[Bex]

Det er ikke pinlig, men det er uhøflig... Om man sykler på fortau, har syklisten vikeplikt for den gående. Forbikjøring av gående skal foregå i gangfart. Det skal ikke være slik at man plinger for å få fotgjengerne til å skvette til side. Det man hovedsaklig oppnår med å plinge, er at folk skvetter, og faktisk blir mer tilbøyelig tli å gjøre plutselige retningsendringer.

Jeg sykler mye i Oslo, og er også forgjenger. Som en annen har skrevet, er det ofte best å holde seg på fortauene, da trikker, busser og drosjer er skumle å sykle ved.

Men ville aldri funnet på å plinge på en forgjenger. Om de foran meg ikke merker at jeg kommer, sykler jeg ned i veien mens jeg passerer. Men aller oftest merker jo fotgjengerne at jeg ligger bak dem (i gangfart, selvsagt) og slipper meg forbi.

Når jeg er fotgjenger og noen plinger, skvetter jeg skikkelig, og blir så irritert/skremt at jeg egentlig ikke får lyst til å flytte meg. Det er, som nevnt, fotgjenger som har "forkjørsrett" på fortauet!

[clanz]

Jeg sykler mye i oslo, og både på skogsveier og fortau osv. hender det veldig ofte at folk går midt i veien og opptar nesten hele veien så jeg jeg må svisje veldig nærme forbi om jeg ikke får oppmerksomheten deres før jeg passerer.

Ja, jeg senker farten til nesten gangfart og tar hensyn. Men jeg stopper ikke.

Og nei, plinger jeg så føler jeg meg uhøflig hvis jeg gjør det på lang avstand... folk må jo få lov å få gå tur uten å bli plinget på. Og plinger jeg for nærme så skvetter de til en av sidene og kan komme i veien.

Det som ofte fungerer er derimot å lage en diskre lyd... bremse litt med pipende bremser, gire om.... eller kremte litt... da har de fleste vett til å fjerne seg. Men det er også de som ikke gidder å flytte seg, og da blir det svisj...

Jeg må innrømme at jeg et par ganger har angret på at jeg har kjørt forbi så nærme da... når jeg hører reaksjoner... så prøver å skjerpe meg! Men ikke alltid så lett heller. Og på veier der det er mye syklister mener jeg at gående ikke bør gå midt på veien heller uten å se seg litt om.

[Gjest Tigress]

Så konklusjonen etter å ha lest denne tråden er at det er omlag like mange oppfatningar av korleis syklistar skal te seg på fortau/gangveg/sykkelsti etc, at det eigentleg berre er å halde fram slik ein gjer, for uansett kva ein gjer for å varsle eller ikkje varsle at ein kjem så er det supert for nokre og frykteleg irriterande/skremmande for andre.

Eg minner om igjen om at ein sykkel er eit køyrety og bør haldast i vegbana.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som om det syklistene gjør uansett vil være galt. Jeg sykler litt i Oslo og er ikke spesielt rask eller hensynsløs. Men enkelte ganger vil jeg gjerne forbi noen som tar opp hele fortauet, enten det er i byen eller i marka. Da må jeg jo kunne si fra til dem at jeg gjerne vil forbi? For selv om man er fotgjenger er det ikke nødvendig å okkupere hele fortauets bredde? Da skjønner jeg virkelig ikke hvorfor et lite pling (etterfulgt av et "takk") skal være et problem!

[Vera Vinge]

Dette er en av grunnene til at jeg også holder meg mest mulig unna fortauene når jeg sykler, men noen steder er ikke veien et alternativ. Jeg plinger sjelden, fordi jeg har erfart at folk ikke klarer å skjønne hvor lyden kommer fra, og dermed hopper fram og tilbake på fortauet. Hadde folk klart å organisere seg litt mer, og det hadde vært en regel tilsvarende i rulletrapper, hvor man går til høyre, og går/sykler forbi til venstre, hadde saken vært litt annerledes.

Men når vi først er inne på det, så syns jeg mange fotgjengere kunne lære seg å ense at de ikke går alene. Å gå fire i bredden på et smalt fortau er ikke noe særlig, da de fort sperrer for både syklende og andre gående. Det samme gjelder folk med barnevogn. Kanskje kan man ikke gå ved siden av venninnen som også har barnevogn midt i tjukkeste byen, men heller ta praten på kaféen. Jeg lar meg forundre når jeg møter blikket deres når jeg kommer gående imot (de ser meg altså), men jeg likevel må åle meg forbi eller gå ut i veibanen.

En liten digresjon, men.

[clanz]

Dette er en av grunnene til at jeg også holder meg mest mulig unna fortauene når jeg sykler, men noen steder er ikke veien et alternativ. Jeg plinger sjelden, fordi jeg har erfart at folk ikke klarer å skjønne hvor lyden kommer fra, og dermed hopper fram og tilbake på fortauet. Hadde folk klart å organisere seg litt mer, og det hadde vært en regel tilsvarende i rulletrapper, hvor man går til høyre, og går/sykler forbi til venstre, hadde saken vært litt annerledes.

Men når vi først er inne på det, så syns jeg mange fotgjengere kunne lære seg å ense at de ikke går alene. Å gå fire i bredden på et smalt fortau er ikke noe særlig, da de fort sperrer for både syklende og andre gående. Det samme gjelder folk med barnevogn. Kanskje kan man ikke gå ved siden av venninnen som også har barnevogn midt i tjukkeste byen, men heller ta praten på kaféen. Jeg lar meg forundre når jeg møter blikket deres når jeg kommer gående imot (de ser meg altså), men jeg likevel må åle meg forbi eller gå ut i veibanen.

En liten digresjon, men.

ja, det er det værste... fotgjengere på skogsvei som går midt i veien... og når man gjetter hvilken vei som er best å passere de på.. så flytter de seg plutselig dit når de hører deg nærme seg... Det tryggeste for en fotgjenger er ganske enkelt å gå forutsigbart, gjør du det er du veldig trygg for syklister... selv hvis du absolutt må gå midt i veien.

[Gjest Gjest]

Tidligere har jeg syklet mye, helt fra barndommen. Jeg har vært glad i å sykle og har syntes at jeg har vært flink til å sykle. Jeg begynte å sykle på fortau og begynte etterhvert også å sykle i veien. Jeg har syklet på landet og i byen (Oslo). Jeg har bjelle på styret, bremser og øyne i hodet. Her er mine erfaringer:

1. Jeg skal forbi noen på et fortau/gang-/sykkelsti. Jeg plinger i god tid. De foran meg går og skravler og hører ingenting. Jeg kommer litt nærmere, setter ned farten så jeg nesten vingler litt og plinger igjen. De skvetter himmelhøyt, skjener ut foran sykkelen og trekker seg så forskremte til den andre siden. Gamle damer går gjerne nesten ut i grøfta. Jeg sykler pent forbi og irriterer meg litegrann over at jeg mistet så mye fart og må stå og tråkke fordi jeg har sykkelen i det aller tyngste giret.

2. Ikke alle er klar over at det er fullstendig lov å sykle på fortau og at selv om syklister skal ta hensyn til gående, må gående også kunne ta litt hensyn til syklister. En gang på vei til skolen (jeg var 12-13 år) gikk det en far og sønn foran meg, og det var ikke mulig for meg å komme forbi uten å dytte borti faren med styret. Jeg plinget - og plinget igjen. Til slutt sa jeg: "Unnskyld? UNNSKYLD?! KAN JEG KOMME FORBI?!" Da fikk jeg beskjed om at det ikke var lov å sykle på fortau og tenk på sønnen hans og bla bla bla! Skulle jeg som 12-/13-åring sykle i veien, da, i morgenrushet? Jeg svarte bare: "Jo, det er det!" og syklet videre (han flyttet seg faktisk). Jeg visste faktisk bedre enn å sykle på barn...

3. Jeg sykler i veien (på landet). Dette går fortest, fordi jeg slipper å sykle opp og ned av fortauskanter, bremse ned ved hvert fotgjengerfelt og kanskje måtte gå av sykkelen for å komme over (vet dette er påbudt, men det tar veldig lang tid, så jeg bremser heller helt ned og sykler så over). Jeg slipper å bremse ned for alle fotgjengere som står og skravler, går tur, gjerne med to barnevogner i bredden, barn som leker osv. Jeg prøver så godt jeg kan å holde en god fart og sykle på siden av veien så bilister kan komme forbi og jeg holder øynene åpne. Jeg overholder alle trafikkregler jeg kan, stopper ved rødt lys, stopper for fotgjengere ved fotgjengerfelt og legger meg til høyre eller venstre ettersom hvor jeg skal. Jeg holder armen ut når jeg skal svinge, og ser meg for før jeg svinger (det er forøvrig vanskelig å sitte oppå sykkelen, holde ut armen, bremse med den ene hånda som er på styret og skjønne om bilene stopper for meg eller ikke). En gang ble jeg nesten presset opp på en rundkjøring av en bil som skulle forbi, det var den siste gangen jeg gadd å ta hensyn ved å legge meg i venstre fil i den rundkjøringen... Etter det kjørte jeg _midt i veien_ i rundkjøringen. For jeg kunne virkelig ha blitt skadet!

4. I Oslo sentrum er det livsfarlig å sykle. Enten må man sykle i gata. Der kjører trikker, busser og utrolig mange biler. Det er lyskryss, trikkespor og brostein og et veldig komplisert kjøremønster, i tillegg til alle som skal rygge inn og ut, fotgjengere som skjener over gata uten å se seg for - og egentlig ikke plass til syklister i det hele tatt. Man kan også sykle på fortau og i gågater. Der er det veldig mange folk og de har gjerne veldig god tid og virrer på kryss og tvers. Det er også veldig mange skilt og klesstativer som tar opp mye plass. Et par ganger har jeg blitt så irritert at jeg har gått av sykkelen og flyttet på skiltet for å komme forbi (og da blir jeg også irritert på vegne av alle som er blinde eller sitter i rullestol!). Jeg kan ikke plinge, kan ikke forstyrre fotgjengerne - det er jo deres territorium! Det hjelper heller ikke å plinge på én person når det går en ny rett foran. Jeg må høflig vente til de ser meg og slipper meg forbi. Der det er sykkelfelt står det veldig ofte varebiler parkert. For bilister ser det ut som et kjekt sted å parkere - for syklister betyr det at man må svinge ut i veien og man har heller ingen sikt forbi den parkerte bilen.

Det er ikke plass til syklister noen steder. Jeg har sluttet å sykle (og lagt på meg)...

[Gjest Gjest]

Jeg sykler mye i Oslo, og er også forgjenger. Som en annen har skrevet, er det ofte best å holde seg på fortauene, da trikker, busser og drosjer er skumle å sykle ved.

Men ville aldri funnet på å plinge på en forgjenger. Om de foran meg ikke merker at jeg kommer, sykler jeg ned i veien mens jeg passerer. Men aller oftest merker jo fotgjengerne at jeg ligger bak dem (i gangfart, selvsagt) og slipper meg forbi.

Når jeg er fotgjenger og noen plinger, skvetter jeg skikkelig, og blir så irritert/skremt at jeg egentlig ikke får lyst til å flytte meg. Det er, som nevnt, fotgjenger som har "forkjørsrett" på fortauet!

TS: Derfor. Fordi kjerringer som hun her blir så "irritert/skremt at jeg egentlig ikke får lyst til å flytte meg. Det er, som nevnt, fotgjenger som har "forkjørsrett" på fortauet!" Menn reagerer aldri sånn, de pleier å se ut som de setter pris på at man sier fra at man er der og gjerne vil forbi. Kjerringer, ass...

Bex: Er du helt kjerring, eller?

[alCaldazar]

4. I Oslo sentrum er det livsfarlig å sykle.

Helt sant! Jeg er født og oppvokst i Oslo og synes det er gøy og action å sykle i byen - jeg er absolutt ikke noen sinke og holder følge med bilene hvis det er flatt/nedover i byen, så jeg suser rundt og løfter forhjulet over trikkeskinner og fortauskanter, ligger midt i fila der det er nødvendig, rekker ut armen for å vise hvor jeg skal, ser meg for til alle kanter, flytter meg for biler når jeg kan, og er sjelden i veien for fotgjengere.

Kjente meg godt igjen i erfaringene dine

Tryner veldig sjeldent, har vel skjedd 3 ganger på 3 år med sykling ca hver dag, også på snø/is.

Anbefaler alle som sykler i byen om å lese denne nettsiden, lurer på om jeg ikke fant den et annet sted her på forumet. Den er ikke som alle andre kjør-sikkert-sider: http://www.bicyclesafe.com/

[Gjest strykebrett]

Jeg pleier å si "unnskyld, kan jeg få komme forbi" når noen går mange i bredden og jeg sykler bak dem. Det funker det. Når jeg sykler på fortauet regner jeg med å måtte sakke ned helt og sykle i gangfart der det er folk så det går somregel fint å lirke seg forbi.

Høfligheten forsvinner fort når det er fotgjengere som går i sykkelfeltet (det er en del tydelig merkede sykkelfelt her jeg bor). Da er det slutt på "unnskyld" og fram med "Flytt deg!!", hehe..

[Gjest Supermimz]

Heller ett pling på avstand, enn en svisj ved siden.

[Gjest Fropessor Snurre]

Bjella i likhet med bilhorn er påbudt, og skal KUN brukes til å varsle fare. På godt norsk betyr å plinge i den: "Flytt dere, jeg greier ikke å stanse eller svinge unna tidsnok! Sprett vekk!"

Det virker på meg som om noen mennesker ikke vet dette, men plinger i bjellen støtt og stadig når de kommer bak gående på et fortau. Hvis man ikke viker så plinger noen mer og prøver å presse seg frem. Det jeg synes er verre er at foreldre lar barna sine sykle foran og så plinge siden de sikkert regner med at folk flytter seg fortere av den grunn.

Fortau (samt gågate og gatetun) er først og fremst for de gående. Det er tillatt å sykle på fortauet når gangtrafikken er liten, og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Passering av gående må skje med god avstand og i tilnærmet gangfart. Du har ikke anledning til å bruke sykkelbjella for å be de gående slippe deg frem.

Det er tillatt å sykle over gangfelt, men bilistene har ikke samme vikeplikt for en syklist som når man er fotgjenger. For å oppnå samme rettigheter som gående, det vil si at bilene har vikeplikt for deg i gangfeltet, må du gå av sykkelen og trille den.

(-fra sykkelregler og aktsomhet, Trygg Trafikk)

[Pasjonsblomst]

For meg virker det som om syklister er hatet hvorhen de er... Ikke hører de hjemme i bilveien, for der er de til hinder for trafikken. Ikke hører de hjemme på gang og sykkelstien, for der skremmer de vettet av gående uansett om de sykler sakte eller raskt, plinger eller ikke.

Mange gående er jo da også totalt uobservante, går og skravler sakte i veibanen 3 i bredden. Mange billister har også lav toleranse for syklister, og mener kanskje at veien er kun til for biler og andre motoristerte kjøretøy.

Etter min mening har ingen skylden i denne konflikten... De tre ulike gruppene har ulike behov, og de lar seg noe vanskelig kombinere sånn uten videre. Jeg legger skylden mest på myndigheter for for dårlig utbygd veinett, sykkelstier, gangstier.. det er altfor dårlig mange plasser!! For trangt, uoversiktelig, humpete... veeeeldig lite egne sykkelstier, -parkeringer osv. Veldig lite oppfølging av regler for syklister osv osv.. Det bare tuter og går, og ingen er riktig fornøyde.

Synd... vi burde da kunne levd lykkelig side om side alle sammen right???

[Gjest Fropessor Snurre]

Jeg legger skylden mest på myndigheter for for dårlig utbygd veinett, sykkelstier, gangstier.. det er altfor dårlig mange plasser!! For trangt, uoversiktelig, humpete... veeeeldig lite egne sykkelstier, -parkeringer osv.

Det er jeg faktisk helt enig i! Jeg skulle gjerne ha sett at man hadde bygget ut noen bedre sykkelstier/veier (gjerne med skille mot veien, slik at bilene/mopedene ikke kan presse seg inn).

Det siste nye blant mopeder og motorsyklister er visst også å benytte seg av sykkelveiene...dette er en uting. Et sted må da syklister få sykle uten å måtte ha en brummende motor klint rett oppi hekken bak.

[Wonders]

fordi det er xtrautstyr

[Gjest Gjest]

Jeg setter pris på at syklister plinger. Jeg tolker det som at hvis jeg holder meg til den siden av veien jeg går på så kan syklisten sykle forbi. Hvis vi er flere i bredden flytter vi oss så syklisten kommer forbi.

Selvfølgelig får ikke et pling med til å hoppe rumdt i veien som en hodeløs høne. Så lettskremt er vel neppe de aller fleste. Synes derimot det er hyggelig å få beskjed så jeg ikke plutselig plasserer meg foran en syklist og blir påkjørt.

[Gjest Gjest]

Litt lesestoff på hva som er lov og ikke lov for syklister.

Der står det jo faktisk ingenting om hvordan ringeklokken skal brukes.

Jeg skjønner meg ikke på de som sier at de skvetter til siden av syklistenes ringekokke og at det gjør situasjonen mer farlig - krisemaksimering, much?

Jeg foretrekker absolutt at syklister gir lyd når de skal forbi meg slik at vi begge vet at syklisten vil forbi - og at de, dersom de sykler på fortau, sykler forbi meg i "tilnærmet gangfart" på venstre side.

Dersom jeg hører en syklist plinge snur jeg meg, ja, endrer litt plassering på fortauet, ja - men jeg VET jo også at det er en syklist og det er ikke mye jeg forandrer kurs. Såpass forflytning regner jeg med at syklisten klarer å beregne.