Hvor ofte sier dere nei til date?

[Bex]

Blir sjelden invitert på date, jeg...

Må da være koselig at fremmede inviterer dere ut når de møter dere? Men vet jo egentlig ikke hvordan jeg selv ville reagert.

Er jo koselig å gi folk en sjanse, da. Førsteinntrykket kan bedra

[Gjest Gjest]

Sier nei hver uke til en mann....er alltid noe galt med utseendet hans: for lav, for stygg, gresk nese eller bare usjarmerende. Isj.

[Nynaeve]

Er litt sånn naiv jeg, ikke alltid jeg skjønner det er date før jeg kommer, men har likevel vært frista til å rope nei, og jeg springer som f ....

Er forresten kommet i den alderen da de fleste ikke er så fryktelig mange single med mindre de bor hjemme hos mamma eller i Oslo..Unntak søkes !

[Gjest ikke på jakt]

Jeg ble plutselig singel for nesten to år siden men det har ikke vært noen rennsel på døra for å få date meg ennå akkurat. Men har fått noen få forespørsler, den ene takket jeg bastant nei til for han var gift. Gift med en veldig hyggelig dame som jeg kjenner uten at det har noen betydning, kunne vært gift med ei heks for min del, dater nemlig ikke gifte menn! En annen er en kompis av min eks og det ble litt for rart for meg siden de fortsatt er kompiser, jeg var ikke interessert i han på den måten heller og takket derfor pent nei. Har vært på to dater men ingen som endte i noe mer, mest pga. min manglende interesse.

Så jeg har takket nei til to og ja til to, fire forespørsler på to år.

[Gjest littlei]

Har som regel sagt ja, både fordi jeg vil gi alle en sjanse og for at jeg er litt nysgjerrig av natur. Når jeg tenker i ettertid, så ser jeg klart at jeg kunne unnvært en del dater, da, og skulle hørt på magefølelsen.

Igår sa jeg neitakk til en date, fordi jeg mener bestemt at fyren har eldgamle bilder på profilen sin på nettet. Man ser det liksom på layouten.

Orker ikke enda en slik teit skuffelse. Men så er det en liten stemme som sier at kanskje, kanskje jeg tar feil. Bilder kan lyve både den ene og andre veien. Er så lei av nettopp dette.

[Gjest Gjest_s_*]

Blir sjelden invitert på date, jeg...

Må da være koselig at fremmede inviterer dere ut når de møter dere? Men vet jo egentlig ikke hvordan jeg selv ville reagert.

Er jo koselig å gi folk en sjanse, da. Førsteinntrykket kan bedra

Synes det virker som de fleste som har svart her snakker om nettdater, ikke fremmede som har bedt dem:)

Du har rett i at førsteinntrykket kan bedra, men det er slett ikke alltid koselig å gi folk en sjanse. Ikke bare kan du ende opp med å lide deg gjennom en ille date og måtte avvise en fyr etterpå (noe som er ti ganger så vanskelig etter en date enn før), men du kan slite med konsekvensene av det i årevis. OK, ikke så enormt tragiske konsekvenser, men mas på sms og telefon, pinlige møter på byn, rykter her og der (en fyr jeg var på EN date med påsto at vi virkelig hadde noe på gang og refererte omtrent til meg som eksen etterpå, en annen ble visst dødelig forelska så jeg ble kjent som hun som knuste hjertet hans for kompisene hans osv..).

Konlusjonen er at jeg alltid sier nei til date, noe jeg egentlig alltid har gjort. De få gangene jeg har tenkt "hey, what the heck. prøv lykken" så har det ikke gått så voldsomt bra, hehe.

Jeg sier forøvrig ja til en date om det er en fyr jeg allerede har møtt haugevis med ganger før og har gnister og kjemi med, det er bare disse fremmede jeg ikke vet noe om som jeg ikke tør ta sjanse på i det hele tatt

[Fjesingen]

Sier aldri nei til en date, alle fortjener en sjanse. Men på den annen side, det er stort sett meg som inviterer så da er det jeg som får nei (dvs, de bare lar være å svare, typisk kvinnfolkstrategi).

[Gjest Oppgitt Hedvig, Oslo]

Synes det virker som de fleste som har svart her snakker om nettdater, ikke fremmede som har bedt dem:)

Jeg sier ofte nei, og dette gjelder selvsagt mest i virkeligheten (lite er fra nettet).

Det er mye fordekt der ute...menn i alder 45 som plutselig vil bli normale og har levd nerdete og spesielt lenge: sjenerte noksagter som plutselig i den alderen presser fram noen ord. Bevare meg vel: og alt dette bare for tosomheten for ingen vil ende opp alene (eventuelt ensom).

Det beste er frihet og svaret er ikke isolatpar. Jeg har to elskere og treffer dem av og til. Reiser med de og spiser ute, ser filmer go koser oss. Jeg har et barn med begge, og konene deres vet ikke om det. Penger er ikke problem og alle er happy. Jeg er vinneren som slipper bofellesskapet med de..nyter kun godene.

[momo]

På nett blir det vel noen nei. Men i virkeligheten blir det sjelden nei, og det er nok fordi de fleste der som har bedt om en date har jeg jo dra prata en stund med først, og vi da har kommet veldig godt overens, og da sier jeg stort sett ja.

Men jeg har nok litt lett for å si ja, for er vel noen dater jeg burde takka nei til og ikke gått på.

[Steinar40]

Jeg sier ofte nei, og dette gjelder selvsagt mest i virkeligheten (lite er fra nettet).

Det er mye fordekt der ute...menn i alder 45 som plutselig vil bli normale og har levd nerdete og spesielt lenge: sjenerte noksagter som plutselig i den alderen presser fram noen ord. Bevare meg vel: og alt dette bare for tosomheten for ingen vil ende opp alene (eventuelt ensom).

Det beste er frihet og svaret er ikke isolatpar. Jeg har to elskere og treffer dem av og til. Reiser med de og spiser ute, ser filmer go koser oss. Jeg har et barn med begge, og konene deres vet ikke om det. Penger er ikke problem og alle er happy. Jeg er vinneren som slipper bofellesskapet med de..nyter kun godene.

Herregud! Det skulle dekke det meste av hva jeg tenker.

[Gjest Gjest]

Går kun på date hvis jeg er forelsket i fyren. Men får ikke så mange tilbud, merkelig nok

Men hvordan vet man hva som er ment som date? Hvis en venn eller bekjent ber meg på kaffe så sier jeg kanskje ja, for da ser jeg jo ikke på det som en date.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Steinar40]

Det kunne ikke falt meg inn å gå på "date" uten at jeg virkelig trodde på at det kunne bli noe fornuftig ut av det. Ellers er det bare bortkastet tid og ressurser.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Steinar40]

Naah.. Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg kan fint gå på date kun for å ha det hyggelig, prate og bli kjent uten at det nødvendigvis ligger noe mer bak. Som regel har man en viss aning om hva motivene og premissene bak en date faktisk er, og jeg vil nok takke nei dersom disse eventuelt ikke er helt på linje med mine egne. Hvis ikke blir det fort en del misforståelser, klabb og babb. Jeg gikk på et par smeller i min ungdom før jeg lærte akkurat det.

Et "fornuftig" utkomme av en date er jo helt individuelt, men man må jo ikke ta det så fryktelig alvorlig heller.

Poenget er vel bare at begge tar det like "alvorlig". Tror nok jeg personlig hadde vært lite motivert til bare å ta en kopp kaffe - for å si det sånn. Begrepet "date" virker noe misbrukt her.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest Gjest]

Herregud! Det skulle dekke det meste av hva jeg tenker.

Hvordan da? Har du og to barn med elskerinner da mener du?

[Gjest Gjest]

Kanskje. Her i Norge er det muligens fortsatt sånn, men ting forandrer seg.

Tvilsomt om nordmenn go amerikanere legger for mye i dating begrepet. Steinar legger for mye i det og forventer for mye bare ut fra ett treff?

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Steinar40]

Hvordan da? Har du og to barn med elskerinner da mener du?

Nei, jeg bare syns det opplegget hørtes helt sjukt ut. Og det antar jeg at alle friske folk gjør.