frustrert over exen

[Gjest anonym nå]

Må bare få ut litt frustrasjon...atter en gang etter endt samvær får jeg hjem barna med følgende uttalelse:Pappa er veldig trist fordi han gjerne vil se oss mer.Det gjør vondt langt inni hjerterota,for jeg vet av egen erfaring hvor vondt det er å få skyldfølelse og dårlig samvittighet ovenfor mamma og pappa når man er liten.Mannen er spesialpedagog og enda oppfører han seg som en unge.Jeg vet det kan høres litt smålig ut,men han nekter å ordne håret til datteren vår fordi han klarer det ikke...sender henne i barnehagen med hår til alle kanter,gir henne smokk for å slippe mas om kvelden(hun er 5 år og sluttet for lenge siden),tåteflaske til alle døgnets tider.Virker som om minste motstands vei er løsningen på alt.

Jeg er ihvertfall dritt lei av oppførselsen hans og har lyst å sende han på kurs!!

What to do???

Ikke noe som vanlig

[leirbål]

Føler med deg. Og svaret er dessverre: ikke gjør noe.

Du kan ikke forandre et annet voksent menneske, som ikke ønsker det selv.

Hår, smokk ol. forstår jeg er frustrerende, men ikke så ille at jeg ville tatt det opp med ham.

Men jeg ville nevnt for ham at han ikke bør snakke med datteren deres om savnet etter mere tid sammen. Det er noe han får kanalisere til andre voksne, ikke et barn.

Men det er ikke sikkert du får gjort noe med.

Vet at det er frustrerende, men du får trøste deg med at han tross alt ønsker å møte datteren deres. Det er verre om hun stadig håpet på en interesse som aldri kom.

[Gjest Gjest]

Skjønner det er ugreit at far lar sitt savn gå utover barna. Men samtidig, hvor mye samvær har far? Hva med å komme frem til en avtale med han hvor han kan ha barnet deres mer hos seg enn nå?

At han gjør rutiner annerledes enn deg er kanskje ikke så mye å gjøre med hvis dere allerede har diskutert dette.. selv om det er litt dumt for barnet å ha så ulike rutiner..

[Gjest ts]

Skjønner det er ugreit at far lar sitt savn gå utover barna. Men samtidig, hvor mye samvær har far? Hva med å komme frem til en avtale med han hvor han kan ha barnet deres mer hos seg enn nå?

At han gjør rutiner annerledes enn deg er kanskje ikke så mye å gjøre med hvis dere allerede har diskutert dette.. selv om det er litt dumt for barnet å ha så ulike rutiner..

De har vanlig samvær men komprimert til annenhver torsdag til mandag.En av grunnene til at jeg ikke vil øke samværet er mangelen på rutiner,grensesetting osv.Datteren vår har gluten og melkeintoleranse,og selv det følger han ikke opp.Når hun kommer tilbake bruker vi nesten hele tiden frem til neste samvær på å stabilisere magen igjen.Han fòrer henne ikke opp på det,men han slurver og har ikke satt seg inn i matvarene som er fyfy.

Skulle gjerne sett at de hadde mer samvær,men opplever han som et barn da han ikke evner å være konsekvent.

Kanskje det er slemt av meg,men til syvende og sist det rette valget.

[Gjest Flode]

Kanskje du kan kontakte Familievernkontoret om et møte med dem og dere to?

[Wildrose]

Hei. Jeg skjønner din frustrasjon. Jeg har hatt en runde selv med min ex. Det er vanskelig å l ha litt ulike oppfatninger (hos meg er det en ny dame inn i bildet også, som lærer barnet vårt ting som jeg er grunnleggende uenige om). Har sagt fra om dette jeg også, men det er ikke lett. Piggene er ute når det er ny dame jeg "kritiserer".Hvis det ikke fører frem at du tar en alvorsprat med han, foreslår jeg også familivernkontoret. Lykke til, håper at samarbeidet blir lettere og bedre for dere alle.

[Gjest ts]

Takk for svar dere

Som sagt så måtte jeg få ut litt frustrasjon.Vi har vært innom familievernkontoret,helsestasjonen og det som måtte være.Der jatter han med,men praktiserer det ikke etterpå.Vi har nærmest ingen kommunikasjon fordi det blir bare krangling av det.Det blir til at jeg må gnage på det for jeg vet at det blir vondt verre av å ta det opp...jeg har prøvd altså.Uansett hvordan jeg legger frem problemstillinger iforhold til barna tar han det som et angrep fra meg,og det er vel der problemet hans ligger tror jeg...det handler om meg og han,ikke om barna...og da er på en måte løpet kjørt.

Nei får bare leve med det.

[lottomillionæren]

Hva med å kontakte barnevernet?

Han opptrer på en måte som ikke akkurat fremmer barnas helse og du som mor er bekymret.

Er faren deprimert?

Uansett, er du bekymret synes jeg du skulle be barnevernet om råd.