Barn og soving i andre etasjer enn foreldrene

[Gjest Gjest]

Jeg og min mann venter vårt første barn om noen måneder. Han har også et barn på 5 år som bor hos oss. Vi har to soverom i hovedetasjen, det ene sover vi på, det andre femåringen. Mellom soverommene er det veldig lydt. Vi har derfor nå pusset opp et rom i underetasjen som femåringen skal få, mtp at det gjerne blir litt skriking av babyen om kvelden og natten, og vi ikke ønsker at dette skal gå ut over femåringens søvn. Femåringen gleder seg veldig til å få det nye rommet sitt - det er mye større enn det han har nå, og han har fulgt spent med på hele oppussingsprosessen. Det er ikke snakk om en mørk kald kjeller heller, men lys og trivelig og mye brukt underetasje, der barnet sitt rom ligger rett nedenfor trappen. Vi er klar over at sovingen kanskje ikke vil gå helt knirkefritt i starten, og vil derfor legge en madrass og en ekstradyne på det gamle rommet til barnet, slik at vi har en "reserveløsning" for de nettene barnet ikke får sove nede. Det vil selvfølgelig bli en overgang, men vi har sett optimistisk på det hele veien, og tenkt at dette er noe som vil gå så fint så. Så kommer svigermor og ødelegger. Hun er rimelig bastant på at barnet er altfor lite til å sove nede, og dette vil aldri gå bra. Ikke snakk om. I hennes øyne har barnet nå to rom, og det er helt ugjennomførbart at barnet skal sove nede. Det vil være altfor skummelt.

Synest svigermor er altfor pessimistisk, og det ødelegger en god del av gleden vi har hatt ved å lage til dette rommet. Samtidig blir jeg usikker på om vi er for optimistiske.

Hva tror dere om at en femåring sover i en annen etasje enn de voksne? (Er omtrent bare rett ned trappen fra vårt rom). Noen som har erfaring?

[Gjest Gjest]

Jeg sov i en annen etasje enn mine foreldre fra jeg var 4. Da flyttet de opp en etasje, noe jeg ikke kan huske var traumatisk på noe som helst vis. Hvorfor i alle dager skulle det være det? Det gamle rommet deres var rett nedfor trappen, det nye var rett opp trappen.

Her er det svigermor som dikter opp problemer som ikke finnes. Barnet gleder seg til å få nytt rom, og det er ikke noe som helst i veien for at barnet skal trives utmerket på det nye rommet. Det er slett ikke uvanlig at såpass store barn har soverom i en annen etasje enn foreldrene. Mine søskenbarn hadde også soverom i underetasjen fra de var små, mens foreldrene sov oppe. Ikke noe problem der heller.

[Ms.Blaise]

Både jeg og min bror hadde rom i en annen etasje enn våre foreldre da vi var ca 2 og 4 år gamle. Lillebror hadde også en priode rom nede helt alene når han var 3år mener jeg og huske. Vi hadde ingen problemer med dette.

[Gjest ts]

Ja, vi tror jo egentlig at dette kommer til å gå helt fint. Men blir jo litt i stuss når hun er så utrolig negativ til det. Barnet vil jo ikke tenke at det er skummelt å sove i kjelleren, om ingen forteller det at det kan være det. Så er litt redd for at svigermor kan gi det griller i hodet - har bedt mannen gi beskjed om at hun ikke får nevne noe sånt for barnet.

[Nala]

Barnet vil jo ikke tenke at det er skummelt å sove i kjelleren, om ingen forteller det at det kan være det. Så er litt redd for at svigermor kan gi det griller i hodet - har bedt mannen gi beskjed om at hun ikke får nevne noe sånt for barnet.

Her tror jeg nøkkelen ligger. Så lenge dere er positive når dere snakker med barnet om rommet tror jeg nok det går helt bra. Han gleder seg jo, han også. Syns det er helt greit at svigermor får beskjed om å ikke problematisere dette noe overfor barnet. Dette går nok helt greit! Syns dere har tenkt veldig godt gjennom det, og lagt til rette for at overgangen skal gå knirkefritt

[Gjest Gjest_Caroline_*]

For meg ville det vært helt avgjørende hvordan denne kjelleren er. Dersom det er en kjeller som ligger under bakken, og egen dør ned fra selve boligen så hadde jeg aldri latt et barn sove der.

Men hvis det er snakk om en sokkeletasje og hvor soverommet har store vinduer så skulle det gå greit å starte en tilvenning til å sove der.

[Gjest No wonder women]

Her tror jeg nøkkelen ligger. Så lenge dere er positive når dere snakker med barnet om rommet tror jeg nok det går helt bra. Han gleder seg jo, han også. Syns det er helt greit at svigermor får beskjed om å ikke problematisere dette noe overfor barnet. Dette går nok helt greit! Syns dere har tenkt veldig godt gjennom det, og lagt til rette for at overgangen skal gå knirkefritt

Dette tror jeg også er nøkkelen. Så lenge det ikke blir snakket om hvor "skummelt" det er så går det jo helt sikkert bra. Liker at dere er så positive.

[Gjest SmallTalk]

Jeg synes svigermor koker suppe på en spiker, og at hun problematiserer tingene. Så lenge det barnet gleder seg til å bytte rom, så er det jo virkelig ikke noe problem. Og skummelt blir det garantert ikke før noen nevner at det er skummelt.

Stol på dere selv. Det er dere som er foreldre og kjenner barnet best, ikke svigermor!

[Gjest Gjest_Caroline_*]

Som jeg sa over her - det kommer helt an på hvordan kjelleren er.

Man legger ikke barn i en kjeller med små vinduer som ligger under bakkenivå. For det første så finnes det da ingen sikker rømningsvei, for det andre så er det stor sjanse for at det er fuktighet i veggene.

Vi har aldri latt våre barn ligge i slike kjellere og jeg hadde helt sikkert sagt noe om barna mine hadde latt sine barn ligge i slike rom.

[Gjest ts]

Takk for alle tilbakemeldinger. Da kan jeg iallefall være trygg på at det i teorien ikke skal være noe problem at en femåring sover i en annen etasje. Så får vi bare ta tiden til hjelp og se hvordan det går.

Til deg som lurer på det, så er det en sokkeletasje, og ikke en nedgravd kjeller. Det er verken kaldt, mørkt eller fuktig der. Jeg ville heller aldri hatt et barns (eller mitt for den saks skyld) soverom i en fuktig, råtten kjeller med dårlige rømningsmuligheter.

[Gjest imli]

Jeg tror ikke dette blir noe problem ift "skummelhet". Det eneste som slår meg, er brannsikkerhet. Har dere tenkt på hvordan barnet skal komme seg ut i tilfelle brann?

[Gjest Meticulous]

Jeg tror ikke dette blir noe problem ift "skummelhet". Det eneste som slår meg, er brannsikkerhet. Har dere tenkt på hvordan barnet skal komme seg ut i tilfelle brann?

Det blir vel ikke noe annerledes enn om man befinner seg i samme etasje vel...?

Det er jo tydeligvis et ordinært soverom med normale vinduer. Da er det jo rømningsvei på lik linje med et soverom i samme etasje som foreldrene...?

Synes dette høres uproblematisk ut. Det går helt sikkert fint, så lenge ikke svigermor, eller andre, gjør det skummelt for 5-åringen deres

[Gjest Chrizzy]

Bare husk på seriekoblede brannvarslere !!!

[Leanne]

Det blir vel ikke noe annerledes enn om man befinner seg i samme etasje vel...?

Det er jo tydeligvis et ordinært soverom med normale vinduer. Da er det jo rømningsvei på lik linje med et soverom i samme etasje som foreldrene...?

Synes dette høres uproblematisk ut. Det går helt sikkert fint, så lenge ikke svigermor, eller andre, gjør det skummelt for 5-åringen deres

Barnet blir jo nødt til å komme seg ut alene hvis brannen skulle oppstå i trappen..

Vår datter på 4 har soverom i kjelleren og vi andre oppe. Det er en liten balkong på utsiden av rommet hennes så vi har fjernet barnesikringen på vinduet - slik at den åpnes helt når vi åpner den.. Vi har øvd på evakuering og hva hun må gjøre hvis det skulle brenne...

Åpne vinduet - bruke krakken og hoppe ut på balkongen (rett under vinduet, men bena hennes rekker jo ikke helt ned - så blir et lite hopp) og løpe til naboen.

For vår del har det vært helt uproblematisk å ha jenta i en annen etasje en oss andre - hun trives godt for hun har jo til og med eget bad

[Gjest Meticulous]

Barnet blir jo nødt til å komme seg ut alene hvis brannen skulle oppstå i trappen..

Joda, enig i det, men nå er det ofte slik at soverom på samme etasje heller ikke befinner seg i umiddelbar nærhet til hverandre.

Dersom brannen oppstår mellom soverom i samme etasje, eller at det rett og slett er stor røykutvikling, da mener jeg at det blir litt hipp som happ om soverommet er en etasje ned eller i samme etasje. Barnet blir uansett overlatt til seg selv.

Det viktigste må være at man har en plan og har øvd på evakuering, slik dere har.

[Gjest ts]

Nå har det seg slik at det vil bli enklere for barnet å komme seg ut fra det nye rommet i tilfelle brann, enn fra det gamle. Nå er det jo på bakkeplan. Det vil også bli enklere for oss å hente ut barnet. Så alt er gjennomtenkt, og kan ikke se noen ulemper med det - sett bortifra problemstillingen med om barnet var for lite til å sove i en annen etasje med tanke på om det kunne føles skummelt. Men det fungerer tydeligvis fint for mange andre, og da går vi inn i det med den innstilling at det vil fungere for oss også - så får vi ta eventuelle problem underveis

[Gjest imli]

Greia er jo at når ungen sover i en etasje alene, blir han sannsynligvis nødt til å komme seg ut selv i tilfelle brann. vet ikke om jeg ville stolt på at en femåring greide det. Da ville jeg i alle fall hatt brannøvelser først, ikke bare regna med at han greide å hoppe ut vinduet selv. Mange unger reagerer irrasjonelt i sånne situasjoner, feks med å gjemme seg under senga e.el.

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Bond, mod