Å møte en nettdate -

[Snipa]

Hvis du har møtt et menneske på nett, og dere avtaler å møtes, - hvor mye vet du om vedkommende på forhånd? Vet du navn, bosted, jobb, telefonnummer? Eller går du bare og møter en person som du vet minimalt om?

Jeg spør (selvsagt) fordi det er en fyr som i melding to spør om vi ikke kan møtes over en kaffe og snakke i stedet for å skrive. Og jeg sa ok, og trodde at vi skulle fortsette å melde litt fram til treffet. Å få vite noe om hverandre. Men nei. Jeg spurte om telefonnummer (for å få noe da), men nei - navn og nr skulle jeg få når vi møtes.

Hmmmm, skeptisk..... eller?

De (få) tilfellene der jeg faktisk har møtt en mann fra nett, så har vi fortalt hverandre hvem vi er før vi møtes. Det har gjerne vært litt hotmailing fra jobben den dagen vi skal møtes. Jeg synes det gir meg en trygghet å vite mest mulig. Har ikke lyst som enslig alene dame å gå og møte en fyr jeg ikke aner hvem er, selv om jeg tror sjansen for at han skal være seriemorder er liten....

Så - går du på blinddate? Tør du?

Endret 21. juli 2009 av Snipa

[Gjest Gjest_Guro_*]

Hm.. hørtes litt rart ut at han ikke ville gi deg nr og navn før dere møttes :S

Men jeg kan gå ut med noen på nette etter å ha pratet litt sammen bare(bare om interesser og litt info liksom).. mest fordi jeg ikke orker å gå på date med en som jeg ikke passer med i det hele tatt.. Har brent meg på den før!

Så lenge man møtes ute blant folk, og man ikke får den "dette kjennes litt rart ut/eller noe er feil" følelsen.. så går det vel greit!

[MissStiles]

Det høres rart ut men jeg har også snakket med et par gutter som har sagt det samme. Jeg vil helst vite litt om personen jeg møter, gjerne også ha sett et bilde, og ikke minst ha tlf. Jeg vil jo helst ikke sitte på en cafè og vente på en person som kanskje ikke kommer.

[Raija]

Jeg hadde aldri møtt en jeg hverken visste navn, nummer eller hvordan så ut på bilde, nei.

[Gjest Gjest]

Bilde (har latt være dette en gang, for en lang tid tilbake), fullt navn, og en generell "god bit med informasjon" før jeg møter personen.

Men så har jeg stort sett møtt folk fra nett langt fra meg selv, og vi har hatt god tid på å snakke og det har med et unntak vært overnatting involvert.

Uansett, dette høres ikke ut som det er verdt det.

[Gjest Don Giovanni]

Hvis du har møtt et menneske på nett, og dere avtaler å møtes, - hvor mye vet du om vedkommende på forhånd? Vet du navn, bosted, jobb, telefonnummer? Eller går du bare og møter en person som du vet minimalt om?

Jeg spør (selvsagt) fordi det er en fyr som i melding to spør om vi ikke kan møtes over en kaffe og snakke i stedet for å skrive. Og jeg sa ok, og trodde at vi skulle fortsette å melde litt fram til treffet. Å få vite noe om hverandre. Men nei. Jeg spurte om telefonnummer (for å få noe da), men nei - navn og nr skulle jeg få når vi møtes.

Hmmmm, skeptisk..... eller?

De (få) tilfellene der jeg faktisk har møtt en mann fra nett, så har vi fortalt hverandre hvem vi er før vi møtes. Det har gjerne vært litt hotmailing fra jobben den dagen vi skal møtes. Jeg synes det gir meg en trygghet å vite mest mulig. Har ikke lyst som enslig alene dame å gå og møte en fyr jeg ikke aner hvem er, selv om jeg tror sjansen for at han skal være seriemorder er liten....

Så - går du på blinddate? Tør du?

Tør d ja, var nettopp på en også. Men jeg er mann, med litt over middels kompetansenivå på selvforsvar så jeg skjønner at du spør, og kanskje også bekymrer deg bitte litt.

For å si det slik, jeg er enig med fyren i det å møtes, isteden for å sende endeløse meldinger og brev. Noen vil sågar ikke sende bilde før brev 20. Jeg finner ut iløpet av en date om dette er noe jeg vil gå videre med eller ikke. Men jeg trenger over 100 brev for å finne ut det samme. Så vi prater effektivitet i bunn og grunn. Men jeg ville aldri møtt noen jeg ikke visste fullt navn på, eller fikk tlf. nummeret av. Hvis slikt er hemmelig blir det for dumt når det er jente, og for farlig hvis det er en mann. Når han allikevel skal møte deg må man jo spørre om hva slags begrunnelse han har for å ikke oppgi tlfnummer. Og svarene kan være alt fra banale til bekymringsfulle. Så.....ikke gjør det

[Snipa]

Nei, jeg kommer ikke til å gå og møte han hvis han ikke vil si hvem han er på forhånd. Ikke uten å ta med en sterk "bodyguard" i så fall... og hadde jeg hatt en slik så hadde jeg jo ikke hatt behov for å møte fremmede mannfolk... ;.)

Synes også det er ok å møtes fort, enig i det, men da har jeg/vi brukt tiden fram til møtet på å sende meldinger og bli litt kjent.

[Snipa]

Bilde (har latt være dette en gang, for en lang tid tilbake),

Det har jeg også - og det ble et langvarig samboerskap av det ;-)

Men jeg fikk jo navn og info først da, og vi snakket på telefon dagen før møtet (som vi hadde avtalt). Ble bare litt mer spenning å ikke ha sett bilder, syntes vi.

[Monoke]

Hvis du har møtt et menneske på nett, og dere avtaler å møtes, - hvor mye vet du om vedkommende på forhånd? Vet du navn, bosted, jobb, telefonnummer? Eller går du bare og møter en person som du vet minimalt om?

Jeg spør (selvsagt) fordi det er en fyr som i melding to spør om vi ikke kan møtes over en kaffe og snakke i stedet for å skrive. Og jeg sa ok, og trodde at vi skulle fortsette å melde litt fram til treffet. Å få vite noe om hverandre. Men nei. Jeg spurte om telefonnummer (for å få noe da), men nei - navn og nr skulle jeg få når vi møtes.

Hmmmm, skeptisk..... eller?

De (få) tilfellene der jeg faktisk har møtt en mann fra nett, så har vi fortalt hverandre hvem vi er før vi møtes. Det har gjerne vært litt hotmailing fra jobben den dagen vi skal møtes. Jeg synes det gir meg en trygghet å vite mest mulig. Har ikke lyst som enslig alene dame å gå og møte en fyr jeg ikke aner hvem er, selv om jeg tror sjansen for at han skal være seriemorder er liten....

Så - går du på blinddate? Tør du?

Definitivt skeptisk. Det er jo en fordel å møtes i offentlige omgivelser uansett på et tidspunkt. Og om det er en form for beskjedenhet, eller andre mystiske intensjoner, så er det en fordel å bytte tlfnr i tilfelle det oppstår noe i siste liten før møtet.

Jeg ville hatt svar på dette, eller bare avlyst det hele.

[sofie777]

Jeg skal møte en fyr på torsdag, som jeg tok kontakt med på sist torsdag. Er faktisk mer skeptisk til å gi tlf.nr. enn å gå på en date. Er det en tullete person, kan han finne på å terror-ringe meg, men det er litt verre å møte personen på gaten.

Vi har det til felles at vi er kristne, ikke at det er en garanti for at personen er bedre enn andre, men stoler et hakk mer på ham. Også på grunn av det han har skrevet i profilen sin. Jeg har sett flere bilder av ham, vet yrket og sånn ca arbeidsplass og fornavnet. Mer trenger jeg ikke vite før på torsdag. Vi skal møtes på gaten, før vi sikkert setter oss på en kafé for å snakke, så det er folk rundt oss hele tiden om noe skulle være problematisk.

Det er jo en viss spenning i det å møte en ukjent og jeg har veldig lett for å google og så videre før jeg møter folk, men her gjør jeg ikke det.

En annen nettdate snakket jeg en stund med (ca. 1/2 mnd) før jeg flyttet til hans by (med jobben, avtalt lenge før). Han inviterte meg på kjøretur en av de første dagene og jeg takket ja, og så presterer han å kjøre meg hjem til seg. Heldigvis ble det bare snakking før han kjørte meg tilbake. Det hører med til historien at vi ble sammen et halvt år senere, men det varte bare i 26 dager.

[super-ida]

en av mine tidligere nettdater ville ikke utveksle tlfnr før vi skulle treffes, for han ville spenningen iforhold til å snakke med hverandre skulle oppstå der og da, men jeg fikk "trumfet " igjennom å få det sånn itilfelle noe skulle skje.... han bodde et stykke unna, så dumt om han skulle reise helt til oslo om jeg var syk elleno...

vi sendet en del sms før vi traff hverandre, og jeg var så nervøs at jeg ville bare dø..... så for å løse opp spenningen tiok han en liten spøk på meg og skrev:

han: du... jeg må innrømme noe... jeg er igrunn bare 1.75cm (jeg er 1,78)

jeg: jaja men det går fint....

han: vel jeg er vel kanskje ikke mer enn 1.70

jeg: jaja vi får kjøpe platåsko til deg da

han: om jeg bare er 1.65 da?

jeg: hvis du har tenkt å bli enda mindre for hver melding tror jeg at vi sier at vi snakkes da vi sees

han: HERREGUUUUD jeg er nervøs.....

jeg skalv som et ospeløv, var i byen en time før vi skulle treffes... (en søndag) traver majorstuen opp og ned... , da selvfølgelig i regnvær... hehe! så møttes vi, og gikk inn på resturanten og etter ti min sa han: jasså det er sånn du ser ut når du husker å puste.... hehe!

[Snipa]

Men Super-ida, da visste du vel mer om han enn det som sto i profilen.

"Min" date her, han bare henviser til profilen (som ikke er så innmari utfyllende akkurat) og vil treffes istedet for å skrive. Skrive noe som helst, that is. Har ikke spurt om bilder engang (ingen av oss har bilder i profilen). Det synes jeg er for merkelig, så blir ikke noe av.

Og det jeg er reddest for, er ikke at han skal være farlig eller noe, men at det skal være noen jeg kjenner fra før og som jeg synes er teit.... :gjeiper:

[Polly Ester]

så møttes vi, og gikk inn på resturanten og etter ti min sa han: jasså det er sånn du ser ut når du husker å puste.... hehe!

Den der var ganske søt da

[Polly Ester]

Og det jeg er reddest for, er ikke at han skal være farlig eller noe, men at det skal være noen jeg kjenner fra før og som jeg synes er teit.... :gjeiper:

Jeg er enig med deg i at det der kunne blitt litt dumt...

Jeg hadde sagt nei til å møtes om jeg hadde visst så lite om hvem jeg skulle møtes som du vet.

[super-ida]

snipa: jada jeg visste mer om han, men ikke så veldig mye, men hadde jo sett bilder av han, men de var UTROLIG forskjellige... samt at jeg googlet han og fant et bilde av han hvor han så heeeeeelt forferdelig ut (da var det like før jeg avlyste... hehe) han hadde også lagt ut bilde av en rygg med en gedigen stor og stygg tatovering.... den hadde han ikke men hadde den bare for å utelukke folk som "ikke vil ha en med en sånn tattoo"