Han sier masse dritt i sinne

[Gjest Gjest]

Min mann sier masse teite ting når han er sinna på meg. Da kan han kalle meg hore og fortelle meg at hadde det ikke vært for at vi var gift og ventet barn, så hadde vi ikke vært sammen. Han misliker meg sterkt og jeg har ødelagt livet han osv osv.. Dette sier han mens hans sønn som han har fra tidligere er på rommet sitt like ved og antageligvis får med seg en del. Jeg gjør han oppmerksom på dette, men da sier han bare at han fortjener å høre hva han syns om meg.

Nå er jeg litt redd for at dette også skjer når barnet vårt kommer. Jeg syns det er helt grusomt at barnet mitt skal være vitne til at faren kaller mora hans for hore osv.. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få slutt på dette..

Krangle og bli sur på hverandre vil vi bli fra tid til annen uansett. Men at det er nødvendig å slenge ut all denne dritten forstår jeg ikke...

[Gjest Vampen]

Min mann sier masse teite ting når han er sinna på meg. Da kan han kalle meg hore og fortelle meg at hadde det ikke vært for at vi var gift og ventet barn, så hadde vi ikke vært sammen. Han misliker meg sterkt og jeg har ødelagt livet han osv osv.. Dette sier han mens hans sønn som han har fra tidligere er på rommet sitt like ved og antageligvis får med seg en del. Jeg gjør han oppmerksom på dette, men da sier han bare at han fortjener å høre hva han syns om meg.

Nå er jeg litt redd for at dette også skjer når barnet vårt kommer. Jeg syns det er helt grusomt at barnet mitt skal være vitne til at faren kaller mora hans for hore osv.. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få slutt på dette..

Krangle og bli sur på hverandre vil vi bli fra tid til annen uansett. Men at det er nødvendig å slenge ut all denne dritten forstår jeg ikke...

Hadde min bedre halvdel kalt meg hore og sagt at han misliker meg sterkt, så hadde det jaggu meg vært over og ut!

[Gjest Gjest]

Hadde min bedre halvdel kalt meg hore og sagt at han misliker meg sterkt, så hadde det jaggu meg vært over og ut!

Vi er nå en gang gift og venter barn, samtidig som jeg til tross for dette fortsatt elsker han. SÅ det er nok ikke så lett dessverre

[Gjest kvinnerkvinner]

Har du sagt rett ut at du ikke finner deg i at han kaller deg dette? Eller hinter du og ser såret ut? Kaller du han noe lite pent i diskusjoner?

Må man slenge dritt så har man tapt diskusjonen for lenge siden og personlig ville jeg gitt beskjed om at dersom det var slik at jeg ødela livet han så skulle han få slippe å forholde seg til meg noe mer.

Er det slik du ønsker å bli behandlet de neste 30 årene?

[Gjest Miley]

Parterapi og sinnemestringskurs?

[Gjest Blondie65]

Så lenge du finner deg i dette vil det fortsette.

Ber han om unnskyldning for denne oppførselen i ettertid eller mener han at han er i sin fulle rett til å si hva som helst når han er sint?

[Gjest Vampen]

Vi er nå en gang gift og venter barn, samtidig som jeg til tross for dette fortsatt elsker han. SÅ det er nok ikke så lett dessverre

Jeg skjønner at det ikke er lett, men dette er i mine øyne fullstendig uakseptabel oppførsel. Og at det er barn som kan høre det gjør det bare enda verre.. Pappa som kaller mamma hore er ikke akkurat optimale oppvekstvillkår.

Du fortjener faktisk bedre enn som så, og det gjør barna også.. Hva sier han selv om denne oppførselen når han ikke er sint?

[Gjest Gjest]

Joda, han er enig i at det er feil av han å si sånt, og han ber ofte om unnskyldning.

Jeg reagerer vel med å si noe sånt som: jada, hørt det før osv.. På en måte late som jeg ikke bryr meg.. Men det sårer litt hver gang

[Gjest nobilian]

Joda, han er enig i at det er feil av han å si sånt, og han ber ofte om unnskyldning.

Jeg reagerer vel med å si noe sånt som: jada, hørt det før osv.. På en måte late som jeg ikke bryr meg.. Men det sårer litt hver gang

***

Hvis ditt kommende barn blir nervevrak, er det DIN feil.

Mannen må for faen kunne oppføre seg, hvis ikke må du ha såpass vett i huet at du går fra ham.

Liker ikke å si sånt, men om du ikke kommer deg vekk fra ham fortjener du ingen sympati den dagen han går lenger.

[Gjest Blondie65]

Joda, han er enig i at det er feil av han å si sånt, og han ber ofte om unnskyldning.

Synes du skal si neste gang at unnskyldningen aksepteres ikke siden han tydeligvis ikke mener noe med den. Kun hvis han lover at han ikke skal si det igjen kan unnskyldningen aksepteres.

Jeg reagerer vel med å si noe sånt som: jada, hørt det før osv.. På en måte late som jeg ikke bryr meg.. Men det sårer litt hver gang

Det er her du gjør feil. Likegyldigheten du viser han angående dette forteller han at dette ikke er så farlig. Dessuten er det jo bare å be om unnskyldning.

Fortell han - gjerne uanmeldt, langt utenfor settingen der disse ordene blir sagt - at dette blir ikke akseptert i fremtiden. Hvis han føler at dette ikke er en big deal, han må få lov å bli sint, mener ikke noe med det, etc så får du si at du likevel ikke finner deg i det og at hvis det ikke er en big deal så får han også greie å styre kjeften sin når han er sint. Du får også si til han at dersom det skjer igjen kommer du til å forlate situasjonen og gå ut av huset mens du tenker over hva som videre skal gjøres. Og så gjør du det - pakker en bag og forlater huset dersom det skjer igjen.

Dersom han innrømmer at han trenger hjelp nevner du parterapi, sinnemestring etc.

Ja jeg vet det ikke er lett, men er det ikke verdt å prøve å få dette til å bli bedre enn å finne seg i å bli kalt hore? Ingen kaller meg hore mer enn en gang for å si det sånn, og jeg fatter ikke at du har funnet deg i dette så langt.

[Gjest Blondie65]

***

Hvis ditt kommende barn blir nervevrak, er det DIN feil.

Mannen må for faen kunne oppføre seg, hvis ikke må du ha såpass vett i huet at du går fra ham.

Liker ikke å si sånt, men om du ikke kommer deg vekk fra ham fortjener du ingen sympati den dagen han går lenger.

Det kan godt være at mannen har det i kjeften og aldri tyr til annet enn nettopp kjeften. Man er ikke automatisk konemishandler fordi om man har en diger flabbete kjeft og en kort lunte.

Jeg tror ikke barnet nødvendigvis blir nervevrak av dette heller. Men barnet lærer at det er alright å være sint og ubehøvlet, si ufattelig stygge ting. Barnet lærer at voksne ikke respekterer hverandre så hvorfor skal barnet respektere voksne. Barnet lærer at kvinner kan og ikke minst finner seg i en masse dritt fra menn fordi de ikke setter foten ned. Barnet lærer at hvis det ikke får viljen sin er det bare å være ubehøvlet. Jeg synes det er langt mer sannsynlige konsekvenser av dette og minst like alvorlig som nerveproblemer.

[Gjest Gjest]

Synes du skal si neste gang at unnskyldningen aksepteres ikke siden han tydeligvis ikke mener noe med den. Kun hvis han lover at han ikke skal si det igjen kan unnskyldningen aksepteres.

Det er her du gjør feil. Likegyldigheten du viser han angående dette forteller han at dette ikke er så farlig. Dessuten er det jo bare å be om unnskyldning.

Fortell han - gjerne uanmeldt, langt utenfor settingen der disse ordene blir sagt - at dette blir ikke akseptert i fremtiden. Hvis han føler at dette ikke er en big deal, han må få lov å bli sint, mener ikke noe med det, etc så får du si at du likevel ikke finner deg i det og at hvis det ikke er en big deal så får han også greie å styre kjeften sin når han er sint. Du får også si til han at dersom det skjer igjen kommer du til å forlate situasjonen og gå ut av huset mens du tenker over hva som videre skal gjøres. Og så gjør du det - pakker en bag og forlater huset dersom det skjer igjen.

Dersom han innrømmer at han trenger hjelp nevner du parterapi, sinnemestring etc.

Ja jeg vet det ikke er lett, men er det ikke verdt å prøve å få dette til å bli bedre enn å finne seg i å bli kalt hore? Ingen kaller meg hore mer enn en gang for å si det sånn, og jeg fatter ikke at du har funnet deg i dette så langt.

jeg føler vel kanskje at det bare har blitt sagt alt for myei dette forholdet sånn at ingenting har noen betydning lengre.. Det ender bare med at jeg truer uten å gjøre noe med det

Men jo, jeg skal forsøke som du sier uten at det blir bare med truslene..

[Gjest Blondie65]

jeg føler vel kanskje at det bare har blitt sagt alt for myei dette forholdet sånn at ingenting har noen betydning lengre.. Det ender bare med at jeg truer uten å gjøre noe med det

Men jo, jeg skal forsøke som du sier uten at det blir bare med truslene..

Og jeg ser bare at du har resignert. Du har gjort ditt. Nå forventer du at mannen av seg selv helt mirakuløst skal bli en annen. Hvis du ikke har motet eller viljen til å sette grenser for hvordan han skal oppføre seg mot deg så forstår jeg ikke heller hvorfor du blir i dette forholdet.

[Gjest Gjest]

Du sier at det ikke er så lett fordi dere venter barn og sånn. Men nettopp det bør være argumentet ditt for å gjøre noe med det, på ordentlig.

Hvis du ikke krever ordentlig behandling av folk rundt deg, og særlig av mannen din, hvordan skal barnet kunne tro på eller kreve at det bør bli behandlet ordentlig?

Det er av foreldrene barn lærer hva slags verdi de har, og det er ikke gjennom hva som fortelles til dem, men hvilken verdi vi tillegger oss selv gjennom hvordan vi har det sammen med andre.

[Gjest milkyway]

Min kan også bli sånn. Det kan jeg og! Det er helt normalt å ta sitt verste utover den man står nærmest, akkurat som da vi var tenåringer og lot pubertetshelvetet gå utover foreldrene. "Jeg hater deg" var ikke skjeldne ord på den tiden!

[kristian82]

Min mann sier masse teite ting når han er sinna på meg. Da kan han kalle meg hore og fortelle meg at hadde det ikke vært for at vi var gift og ventet barn, så hadde vi ikke vært sammen. Han misliker meg sterkt og jeg har ødelagt livet han osv osv.. Dette sier han mens hans sønn som han har fra tidligere er på rommet sitt like ved og antageligvis får med seg en del. Jeg gjør han oppmerksom på dette, men da sier han bare at han fortjener å høre hva han syns om meg.

Nå er jeg litt redd for at dette også skjer når barnet vårt kommer. Jeg syns det er helt grusomt at barnet mitt skal være vitne til at faren kaller mora hans for hore osv.. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få slutt på dette..

Krangle og bli sur på hverandre vil vi bli fra tid til annen uansett. Men at det er nødvendig å slenge ut all denne dritten forstår jeg ikke...

Oi, hørtes jo helt drøyt ut!

Er vel ikke helt vanlig - til og med i sinne - å klare å si så stygge ting. Høres jo heller ikke ut som en "engangs glipp". At han ikke skjønner at det er drøyt med sønnen i naborommet er jo helt vilt. Gutter ser vel ofte opp til faren sin, og behandler faren "mamma" dårlig, så tror jeg fort sånne holdninger kan smitte over på gutten - at han ikke trenger å høre på deg osv. Skjønner godt bekymringen med at du har et barn på vei da ja. Tror jeg hadde prøvd - en dag han var rolig - å stille og rolig gjort det klinkende klart at dette finner du deg ikke i. En gang til så er det over og ut - høres jo helt jævelig ut å bli behandlet så dårlig!! At han i tillegg unnskylder seg gjør det hele enda værre syns nå jeg. Kanskje parterapi eller noe hadde vært bra å prøvd..?

[Gjest Vampen]

Min kan også bli sånn. Det kan jeg og! Det er helt normalt å ta sitt verste utover den man står nærmest, akkurat som da vi var tenåringer og lot pubertetshelvetet gå utover foreldrene. "Jeg hater deg" var ikke skjeldne ord på den tiden!

Uansett hvor forbanna jeg hadde vært, hvor langt nede, hva som helst, så hadde jeg aldri så mye som drømt om å snakke slik til min samboer. I mine øyne er det ikke i nærheten av normalt å behandle sin partner slik. En viktig del av et godt forhold er for meg respekt for hverandre, samt omtanke og en god tone. Å si slike ting til sin partner fordi man ikke klarer å styre kjeften eller ikke klarer å få ut frustrasjon på en mer konstruktiv måte er respektløst og milevis unna den gode tonen som bør ligge til grunn i et forhold. Spesielt når det sitter barn og hører på. Noe av forskjellen på en voksen og en tenåring bør jo være at den voksne skjønner litt mer av hva som er en akseptabel måte å snakke til andre, og bør ha litt mer impulskontroll.

Om det funker for dere å snakke slik til hverandre, så er nå det deres sak. Men når TS her skriver at det sårer henne at han snakker slik til henne, så vil jeg si at det er over grensa for hva hun skal tåle og avskrive som normal oppførsel mellom mann og kone.

Ellers kan jeg bare signere Blondie65, flott skrevet.

[Gjest nobilian]

Det kan godt være at mannen har det i kjeften og aldri tyr til annet enn nettopp kjeften. Man er ikke automatisk konemishandler fordi om man har en diger flabbete kjeft og en kort lunte.

Jeg tror ikke barnet nødvendigvis blir nervevrak av dette heller. Men barnet lærer at det er alright å være sint og ubehøvlet, si ufattelig stygge ting. Barnet lærer at voksne ikke respekterer hverandre så hvorfor skal barnet respektere voksne. Barnet lærer at kvinner kan og ikke minst finner seg i en masse dritt fra menn fordi de ikke setter foten ned. Barnet lærer at hvis det ikke får viljen sin er det bare å være ubehøvlet. Jeg synes det er langt mer sannsynlige konsekvenser av dette og minst like alvorlig som nerveproblemer.

***

Du har (som vanlig) rett. Jeg bare gikk for den korte utgaven, mer synes jeg ikke sånt er verdt.

[Gjest merkelig]

Min kan også bli sånn. Det kan jeg og! Det er helt normalt å ta sitt verste utover den man står nærmest, akkurat som da vi var tenåringer og lot pubertetshelvetet gå utover foreldrene. "Jeg hater deg" var ikke skjeldne ord på den tiden!

Men tenåringsfasen er bare en fase og det forventes at man etter hvert blir voksen og klarer å opptre voksent i konfliktsituasjoner. Jeg klarer å være uenig og sint på mannen min uten at jeg kaller han verken for dritt eller andre nedverdigende ting.

Hvis mannen min i en krangel tyter ut av seg at han angrer på ekteskapet og at det kun er ungene som holder oss sammen så hadde jeg den første gangen blitt helt knust, og hvis det hadde gjentatt seg som et mønster hver gang vi var uenige så hadde jeg latt han flytte eller jeg hadde flyttet ut selv. Jeg må ikke leve med en person som ikke har kommet over tenåringsstadiet.

[Gjest Purple Haze]

Min kan også bli sånn. Det kan jeg og! Det er helt normalt å ta sitt verste utover den man står nærmest, akkurat som da vi var tenåringer og lot pubertetshelvetet gå utover foreldrene. "Jeg hater deg" var ikke skjeldne ord på den tiden!

Jeg syns slett ikke sånn er normalt. Det var ikke normalt for meg da jeg var tenåring heller, og mine egne barn har aldri brukt slike ord til meg.

Hvis man slenger ut skjellsord til de man er glad i, da har man et problem. En viss impulskontroll bør man kunne forvente av voksne mennesker.

Og når slike utbrudd gjentar seg, går det ut over følelseslivet til den som stadig får høre slike ord.

Ellers signerer jeg som vanlig Blondie. Godt skrevet.