ensom...

[Gjest tasha]

Hei.

sitter her å vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

har en kjæreste som er å besøker et par kamerater i dag, mens jeg sitter her alene hjemme.

jeg har aldri kommet noe godt overens med jenter, gjør det fortsatt ikke. er totalt innstilt på at de baksnakker meg, vil være bedre enn meg, falske, ta fra meg kjæresten osv osv. (vet at mange ikke er sånn, men utifra egne erfaringer er det mine meninger, som er vanskelig å bli kvitt)

jeg trives ikke sånn. singeltilveærelsen var bedre, da jeg hadde mange gutter i en flokk som var morsomme,(mange håpet nok på noe mer) men artige å være sammen med. da var jeg en fryktelig hore ifølge jentene rundt. selvom jeg ikke gjorde annet enn å møtes i en gjeng å snakke å ha det gøy.

denne gjengen er opptatt med sitt nå, siden jeg har type. sånn er de.

men jeg trenger venner, en å dra ut med, snakke med, feste med osv.

men jeg er så fryktelig utrygg på jenter! blir helt stiv å uvel når jeg kommer i en jenteflokk.

hvordan har dere andre kommet dere ut av ensomheten? vil gjerne ha guttevenner, men er jo ikke like lett å bare finne seg en, som kjæreseten også skal "tåle",

er så lei disse d0bbeldate med vennene hans som jeg blir stille å kjedelig av, pga jeg ikke føler meg inn hos dem...

uff..

[Gjest Gjest_mia_*]

er du veldig pen? kanskje vanskelig å svare på selv, men kan jo hende jentene bare er veldig sjalu på deg? og husk, de er sikkert kjempe usikkre selv også..

hvor bor du og hvor gammel er du?

[Gjest tasha]

er du veldig pen? kanskje vanskelig å svare på selv, men kan jo hende jentene bare er veldig sjalu på deg? og husk, de er sikkert kjempe usikkre selv også..

hvor bor du og hvor gammel er du?

nei syntes ikke jeg er vledig pen. jeg vet jeg hadde noen blikk etetr meg før, men tror det var en blanding av at jeg var livlig og glad, og guttene er de som sliter mest med å få seg noe. sliter også med å vite hvordan jeg ser ut, kan være fornøyd med meg den ene dagen, for å så dette ned i kjelleren fordi jeg tror jeg ser så fryktelig ut andre dagen, men tenker som så at jeg ser lik ut for de fleste hvilke dag det er..

ja jeg syntes alle jenter her er sånn. jeg er også sånn selv. usikre folk er fryktelig, de gjør så mye vondt. jeg tåler rett å slett ikke å se dagens unge mellom 16-20 som oppfører seg som jeg selv gjørde, og som er normalt, fordi jeg tror de er så slemme å fryktelige..

jeg bor i utkanten av oslo, og er 21 år. bor på et lite sted, hvor naboen hører rykter om deg fortere enn deg selv..

[Gjest Gjest]

Jeg har det Akkurat samme som deg, men jeg er 25 år.

Kan si deg at samtlige av mine såkalte "bestevenninner" har enten baksnakket meg til 1000, vært sjalu på meg i forhold til gutter osv.

Min første bestevenn begynte å kopiere meg, klær, hår, alt. Det ble veldig slitsomt og hun begynte å baksnakke meg, selv da jeg trodde vi var bestevenner.

Min andre bestevenn lå meg exen min etter det ble slutt mellom oss.

Noen år senere tok jeg henne "tilbake" å hjalp henne igjennom en vond tid. Etterhvert sluttet hun å ta tlf. Møtte henne faktisk for noen dager siden, forferdelig ekkelt..

Den siste har vært så å si sjalu fra første stund fant jeg nettopp ut, det endte med "slossing", hun dro til meg. Etter det orket jeg ikke snakke med henne og venter fortsatt på en unnskyldning som aldri kommer.

Det er helt for jævlig hvor forkastelige noen har oppført seg men jeg har lært meg å heve meg over det å prøve å være min egen bestevenn istede! Skaff deg en god hobby som du elsker og kanskje du møter likesinnede der..

Kan egentlig ikke gi deg bedre råd enn det...

[waco]

Det er vel ingen jenter som helt ærlig kan si at de stoler på bestevenninna si når det kommer til typen sin?

Akkurat som en gutt ikke stoler på dama si hvis hun har masse "kompiser"?

Jeg synes det er en uting dersom dama og samboeren min skal ha masse guttevenner hun kan betro seg til å snakke om forholdet med.

[Gjest Gjest]

Waco: Jeg stoler helt på mine tre beste venninner (livslange, btw) når det kommer til typen min. Men igjen, vi er veldig forskjellige angående personlighet og smak, så det er vel ikke gyldig som svar...? Du vet selv at det ikke finnes noen fasit på dette, som alle andre relasjonsmessige temaer.

Min samboer har aldri _virkelig_ vært sjalu på noen av mine kompiser. Og ved _virkelig_, mener jeg ved å ekskludere de gangene han barnslig nok har prøvd og "tatt igjen" fordi jeg har vært oppriktig sjalu på to av hans venninner når han flørtet _tilbake_ på et utested med meg tilstede (avsluttet sak, har ikke skjedd siden). Men og "ta igjen" på mine kollegaer (mannsdominert yrke) og barndomsvenner uten grunn, er svært lite saklig. Til tross for at min vennekrets består av 80% mannfolk.

Kanskje i likhet med kvinnene over meg, ville jeg ALDRI snakket dritt om mitt forhold til mine venner uansett. Fordi enten, så ville kvinnene fortalt det videre (i 99% av tilfellene utifra erfaringer.), og mennene vil jeg ikke prate om slikt med....fordi det er forbanna uinteressant!? Jeg liker menn bedre som venner, nettopp pga. dette. De bryr seg faktisk ikke om sånt bulls**t, og skifter raskt emne om du begynner og syte. Jenter føler seg derimot ikke ukomfortabel med emnet, men suger til seg alle detaljer og forteller det videre for og ha det gøy...

Til TS: Jeg heller passer egentlig ikke sammen med typen sine venner, men er merkelig nok bare sammen med dem i felleskap med han. Er like gammel som deg, og regner med at du også har mange fraflyttende venner også? Jeg selv valgte ikke og studere, så alle mine beste venninner og kompiser har flyttet langt bort, og vi har mistet kontakten.

Må si jeg føler meg som det mest ensomme mennesket på jord. Skulle bare ønske det fantes flere interessante jenter i området, så jeg slapp og enten ha en sjalu type, eller være ensom.

Og rykter? Huff...gidder ikke og gå inn på det engang. Jeg også er født og oppvokst på en liten plass. Jeg har TO venner derifra. De er begge flyttet minst 50mil unna. Resten av befolkningen der sluker rykter rått. Og ryktene om meg er ca. de samme som du opplever.

Men nei takk, jeg ER IKKE hore selv om jeg liker og konversere om andre ting enn sminke, hår, intriger og klær. (Som jo er grunnen til at mannfolka blir særdeles raskt interessert?)

[Gjest tasha]

godt det finnes flere her i verden som fortsatt har hodet på plass:)

jeg har også bare guttevenner, men de liker ikke kjæresten min så godt. men god grunn egenlig, uten at vi skal så innpå det emnet.

jeg vet er er en litt venneflørt når jeg er singel, men jeg har det bare gøy, å koser meg i nærvær der folk viser interesse for meg i stedet for å skue bort på meg.

jeg liker å se grei ut, med litt mye sminke, men bruker ikke 2 timer på badet med hår, merkeklær og brunkrem.

er også ganske glad i biler, er på treff å rally osv, noe de jentene mener jeg bare gjør for å imponere gutta.

jeg sluttet desverre på skolen på videregående, siden jeg ikke hadde noe motivasjon for å gå der. (dumme meg) hadde helelr ikke så gode venner der.

har en fin jobb men gode kollegaer, men blir jo liksom ikke til at jeg er med dem på fritiden.

jeg har egentlig ikke hatt noen ordentlige gode venner oppgjennom hele tiden min, men har ei som jeg snakker med nå å da. en hun er altfor opptatt med mange andre venner, så blir ikke så ofte der.

[dulle]

så rart å lese at det er noen som har det AKKURAT som meg :S *småskremt og letta...*

Jeg har også vanskelig for å både stole på og være komf med jenter, etter å ha hatt mange venninner i oppveksten, dalte det ut i tenårene og de siste åra har jeg bare hatt sporadisk kontakt med noen få (er nå snart 22)

SKjedde mye dritt med venninner/jenter i tenårene, som har resultert i at jeg generelt ikke har noe tiltro til jenter lenger... I tillegg til at det er lenge siden jeg har følt jeg har hatt noe til felles med noen. Hvis det skjer så har jeg dessverre lett for å støte dem unna bevisst eller ubevisst, pga dårlige erfaringer, utrygghet osv..

Jeg har MYE lettere for å snakke med og stole på gutter, jeg har derfor mange fler guttevenner nå... De er så utrolig mye mindre kompliserte () og rett frem... Når det er sagt så savner jeg å ha gode venninner også, noen man føler man kan stole på...

Men kan vel hende det dukker opp det óg med tid og stunder...

[Gjest Gjest]

Å det er deilig å høre at det er flere som meg (men jeg under dere det ikke!).

Jeg også sliter å få meg venninner, jeg er også ganske populær hos guttene noe som gjør at jentene blir sjalu. I og med at jeg har kjæreste blir det vanskelig å ha guttevenner, så det ender med at jeg er ganske ensom. For et år siden traff jeg en jente, vi ble kjempe gode venner, det var så godt å ha noen å snakke med, men så kom en jente til inn i bildet og da var ikke jeg bra nok lenger, og blir bare kontaktet av dem når de ikke har hverandre eller andre.

Det er så trist... Har lyst på en god venninne som også har kjæreste..

[Gjest tasha]

er vanskelig dette her ja:(

nei jeg tør liksom heller ikke "åpne" meg helt for noen av dem, fordi jeg er vant itl om at det er noe de kan bruke mot meg, så kommer det en dag de gjør det.

jeg er så såret og skuffet over jevnaldrende (og alle andre aldre også skjønner jeg) at jeg faktisk tar meg selv i å hate fremmede bare de gir meg et lite inntrykk i at de ser stygt på meg osv. jeg KAN jo ta feil noen ganger, men tror alle er sånn. håpet dette var noe som folk vokste fra seg, men ser at tilogmed folk på mammas alder oppfører seg sånn også. så falsk!

jeg er vel en typisk Løve, som liker å ha oppmerksomhet, og være midtpunkt. jeg kan være vanskelig å være venn med, kan bli fort sint, blir fort litt sjalu, (men igjen, på grunn av erfaringer) men har fått så skryt av kollegaer i det siste at jeg er så snill og glad å koselig å ha med å gjøre. sånt er koslig, men så fort jeg prøver å være den snille ute ellers så blir jeg sett på som falsk ål.......

så gutter er det beste... men da er det det at kjæresten min ikke er sååå begerstret for det da. skjønner jo det..

ta en ting jeg som irriterer meg, folk drar mest på festivaler for tiden rett å slett for sosialhetens skyld. jeg elsket det selv når jeg var singel, for jeg følte meg bra å velkommen med folka jeg var med. å syntes jo selvfølgelig det var morro å kose litt her å der... men når jeg er sammen med noen så blir det så vanskelig å dra på sånt for tiden . rett å slett fordi du ser hvor løse både mannfolk og jenter er! jeg stoler på kjøresten min, men ikke på jentene rundt. og det har jeg grunn til og.

uffamej..

[Queen B]

Jeg har det Akkurat samme som deg, men jeg er 25 år.

Kan si deg at samtlige av mine såkalte "bestevenninner" har enten baksnakket meg til 1000, vært sjalu på meg i forhold til gutter osv.

Min første bestevenn begynte å kopiere meg, klær, hår, alt. Det ble veldig slitsomt og hun begynte å baksnakke meg, selv da jeg trodde vi var bestevenner.

Min andre bestevenn lå meg exen min etter det ble slutt mellom oss.

Noen år senere tok jeg henne "tilbake" å hjalp henne igjennom en vond tid. Etterhvert sluttet hun å ta tlf. Møtte henne faktisk for noen dager siden, forferdelig ekkelt..

Den siste har vært så å si sjalu fra første stund fant jeg nettopp ut, det endte med "slossing", hun dro til meg. Etter det orket jeg ikke snakke med henne og venter fortsatt på en unnskyldning som aldri kommer.

Det er helt for jævlig hvor forkastelige noen har oppført seg men jeg har lært meg å heve meg over det å prøve å være min egen bestevenn istede! Skaff deg en god hobby som du elsker og kanskje du møter likesinnede der..Kan egentlig ikke gi deg bedre råd enn det...

Jeg signerer denne.

Jeg har heller ingen jentevenner (pga dårlige opplevelser der jentene har oppført seg helt forkastelig mot meg) men har en haug av gode, snille kamerater...og jeg er nesten 40

[Gjest tasha]

Jeg signerer denne.

Jeg har heller ingen jentevenner (pga dårlige opplevelser der jentene har oppført seg helt forkastelig mot meg) men har en haug av gode, snille kamerater...og jeg er nesten 40

ser ut som om det blir den vendiga på meg også, mannfolk er rett å slett så mye bedre å forholde seg til

[Gjest tasha]

hva pleier dere andre ensomme å gjøre på en sånn kveld som det når dere er alene da?

[waco]

Legge kabal.

[Ninafrøkna]

...

Endret 1. september 2009 av Ninafrøkna

[Gjest tasha]

Det var utrolig befriende å lese at det ikke bare er meg som har dette problemet.Sitter her akkurat nå å føler meg forferdelig ensom.Jeg har ikke jente eller guttevenner,og har ikke hatt noen nære venner heller siden barneskolen bortsett fra ei,men for litt over et halvår blei det 18 lange vennskapet slutt,over hva?en gutt selfølgelig Jeg sliter med sosialangst og har store problemer med å komme meg ut,har ikke per idag noe å gå til heller(skole,jobb),og ingen jeg omgåes sosialt i hverdagene.Jeg har de siste årene hatt flere kjærester som jeg klamrer meg fast til selv om jeg ikke har vært forelska i de fleste av de,bare fordi jeg er sulteforet på sosial kontakt,og som jeg håper jeg kan bli kjent med andre igjennom.Dette er kanskje stygt av meg men jeg klarer ikke å la muligheten gå ifra meg

Jeg har aldri hatt lett for å snakke med jenter,synes de rett og slett er skumle og at jeg ikke vet hvor jeg har de hen på en måte.Synes også det er mye lettere å være meg selv blandt gutter,de tar ikke seg selv så høytidelig og er mye lettere å prate med.Eneste situasjonen jeg greier å prate uanstrengt med andre jenter pga sosial angsten min,er på fest i helgene hvor jeg er alt annet enn edru og da får jeg god kontakt med de fleste jenter men det blir aldri til at de blir annet enn bekjente,"festvenner".Savner ei ordentlig venninne jeg kan finne på ting sammen med,og prate med om,ja,rett og slett "jenteting".

Er 22 men bor fortsatt hjemme med mine foreldre,som er i 60-årene,og de er faktisk de eneste menneskene jeg omgås med akkurat nå.Har det mildt sagt jævlig kan du si.Godt bare å få satt ord på ting.

klem til deg ( jeg er en sånn type som ALDRI skriver klem osv til jenter, men akkurat her mener jeg det!

det er desverre sånn det virker som det har blitt. jeg har heldigvis fått meg en jobb nå, hvor jeg har vært over et halvt år, med gode kollegaer. ellers tulla jeg mye i fjor sommer ang jobbing, og ble sykmeldt etter 2(!) dager på en ny jobb i fjor høst. alltid jobbet alene i en liten butikk, uten mange kollegaer, så når jeg skulle begynne med 20 andre selgerdamer, så ble jeg helt dårlig. ikke fordi de gjorde meg noe vondt, eller noe , men rett å slett fordi jeg ikke fikk meg til å passe inn. med pause hver time i 10 minutter ble jeg helt alene. jeg hadde sluttet å røyke, så der forsvant den sosialiteten.

jeg sluttet også på skolen før jeg var ferdig, så venner derfra har jeg ikke. kun overflatevenner som sier hei om vi møtes. så vidt.

jeg skjønner kjærestesituasjonen din. akkurat sånn var jeg med forrige typen også. vi hadde felles venner, og alt var supert.

men så kom den dagen det ble slutt, og etter noen mnd fikk jeg type igjen, som er så helt forskjellig ifra mitt "miljø" og vennekrets, at de gamle "vennene" mine ikke gikk helt overens med nye kjæresten. jeg ble da "alene" og måtte bli venenr med hans venner, noen som jeg ikke føler meg helt 100% trygg og selvsikker med.

så derfor vil jeg jo gjerne ha egne venenr, fordi om det blir slutt, så har jeg jo hvertfall ingen! kun mamma og typen hennes..

jenter er skumle:( etter en oppvekst prega av sterke jenter som liker å mobbe de mindre sterke, har jeg ikke turt å bli ordentlige venner med dem. jeg syntes alle er "bestevenninner" med alle for tiden, og ser på nettet at de både kliner å div andre itng. jeg vil bare ha en vanlig venn, som ikke skal "vise" seg for andre med sånne ting, sitte å ta bilder av "oss" i speilet og sånt osv..

jeg drar aldri på fest uten å være påvirket. liker ikke å drikke så mye lenger, blir alltid kvalm, men heller det enn å sitte å være taus og utenfor. var på en fest for ikke lenge siden, å da kom mange som gikk i klassen min på ungdomsskolen å var skikkelig "heeeei er det deg, så hyggelig", selvom de egentlig ikke liker meg ellers..

'

måtte få ut litt selv;) det var godt det..

[NoAngel]

først vil jeg bare si at jeg har ikke lest svarene du har fått ennå, vil skrive fra mitt eget hode først

jeg er som deg.. gutter er tryggere.. de er direkte og ærlige.. ihvertfall de guttevennene jeg har hatt..

det som har skjedd i mitt liv, er at jeg har funnet meg 3 veldig gode venninner, de har akkurat samme innstillingen som meg til andre jenter. tror det er derfor vi kommer så godt overens..

etter at jeg ble trygg på disse jentene, en etter en .. så fant jeg ut a jeg ville gi andre jenter en sjanse.. og nå har jeg en solid og god venninne gjeng:D

vi har nok alle dårlige erfaringer med andre jenter, og passer derfor godt på hverandre..

det finnes mange fantastiske jenter der ute. men du må gi dem en sjanse.. kg har også lært meg noe om dette. de jentene jeg skriver med her virker som noen flotte oppegående jenter :D

vær forsiktig og prøv deg frem... men hold deg unna de som gir deg en dårlig følelse ved første møte :D lykke til