Er så redd for krybbedød!.....

[Gjest Anonymous]

Har en liten gutt på 6 mnd, og leste i VG i dag om at Toralf Maurstads førstefødte sønn døde i krybbedød for mange år siden...

Jeg trodde risikoen var kraftig redusert ved 4-mndrs alder???

Er så redd for min egen lille gutt, og føler allerede skrekken for at han skal dø.

Har mareritt og bilder i hodet av en kald, blek baby som ligger helt stille, som aldri mer skal våkne... :cry:

Vil ikke tenke sånn! Men det er der likevel....

[Væren]

Disse tankene er du nok ikke alene om! Det er nok 100% normalt for en nybakt mor å engste seg for krybbedød. Alle som har små barn bærer nok den frykten innerst inne. For vi vet jo at det kan skje. Jeg har selv hatt 3 babyer i hus, og husker godt hvordan jeg og mannen min stadig gikk og sjekket at de pustet når de sov.

Jeg tror du må prøve så godt du kan å slappe av, og huske på at det stort sett går bra med de fleste! Hvis du skal gå rundt og engste deg hele tiden, vil det både tære på kreftene dine og ta fra deg mye av gleden ved det å ha fått et lite barn.

Nå mener jeg ikke å virke "lettvint" i forhold til dette, for som sagt, så husker jeg godt hvordan det var selv. Men prøv om du kan klare å konsentrere tankene dine litt om andre og positive ting, og heller skyve disse triste tankene litt lengre bak! (Du blir nok ikke kvitt frykten din, for vi er visstnok laget sånn at vi skal bekymre oss for avkommet vårt. Det forsetter visst til lenge etter at de er voksne, hvis det er en fattig trøst! Det handler etterhvert bare om andre ting... )

Det hjelper dessverre så lite å gå rundt og bekymre seg hele tiden!

Nyt tiden sammen med barnet ditt alt du kan, og bare kos deg!

Det er det eneste rådet jeg kan gi!

God klem fra

[Vimsevips]

Sjansen for krybbedød reduseres hele tiden, jo eldre de blir jo mindre er sjansen.

Allikevel hender det dessverre at krybbedød inntrer frem til 2 år. Vet at dette sikkert ikke hjelper deg så mye akkurat nå, men tenk igjennom sovesituasjonen til den lille.

-Sover barnet på ryggen er sjansen mindre enn om det sover på mage/siden.

-Er det veldig varmt i rommet det sover, øker risikoen.

- Det siste er jo at smokk ser ut til å redusere sjansen

Osv, osv, alt du kan gjøre er å forebygge, og prøve å ta det med ro. Selv om risikoen er der, er det størst sjanse for at det går bra. HELDIGVIS

[Joplaya]

Vet ikke om dette er til store trøsten.

Men årlig blir det født i underkant av 60 000 barn i Norge.

Årlig dør det gjennomsnittlig 40 (eller litt mindre) barn i Norge av krybbedød.

Jeg måtte la mitt lillegull sove på magen fra hun var 5 uker gammel. Som alle vet er dette det verste man kan gjøre (og man får høre det tusenvis av ganger). Hun lever enda og er blitt 13 mnd - og sover fremdeles på magen. Hun klarer ikke sove på ryggen.

Ta de forholdsregler du kan og lev i nuet.

Risikoen er størst frem til 6 mndsalderen. Deretter synker og synker den.

Om en 12 åring dør i sengen sin av uforklarlige årsaker, blir også dette betegnet som krybbedød.

[Gjest Tex]

Er så redd for min egen lille gutt, og føler allerede skrekken for at han skal dø.

Forbered deg på at skrekken ikke forsvinner med årene. Den blir bare annerledes, du er vettskremt for kidnappere, ulykker i barnehagen og sedelighets forbrytere, trafikkulykker og annet drit....

Poenget er at skrekken din vil følge deg resten av livet, den tar bare en annen form....

Comes with parenting.....

[majan]

heisann jeg kjenner meg så godt igjen. JEg har en sønn på 2,5 år og en sønn på snart fire måneder. Husker da jeg fødte førstemann var jeg våken flere ganger om natta for og sjekke om han pustet og hadde det bra.

Jeg var sjeleglad da han hadde passert fire måneder for da trudde jeg at krybbedød faren var over. MEn så døde sønnen til ei jeg kjenner han ble 2 år og døde av krybbedød. Tru om jeg ble redd.................

Sønnen min fikk feberkramper og jeg visste ikke hva som skjedde med han. Fikk ikke kontakt og han begynte og riste, vi ble sendt på sykehus i all hast med ambulanse. Etter det fikk jeg meg en skikkelig støkk.

Men som andre skriver her er det helsigvis få som dør av krybbedød.

Men vi foreldre kommer alltid til og bekymre oss

[Litago]

Kjære Gjest.

Hvis du er så redd for krybbedød at du synes det går utover din livskvalitet så ta en prat med en helsesøster.

Min venninne var veldig redd for krybbedød og fikk masse hjelp og forståelse på helsestasjonen.

Lykke til!

[birgitte242]

Forbered deg på at skrekken ikke forsvinner med årene. Den blir bare annerledes, du er vettskremt for kidnappere, ulykker i barnehagen og sedelighets forbrytere, trafikkulykker og annet drit....

Poenget er at skrekken din vil følge deg resten av livet, den tar bare en annen form....

Comes with parenting.....

Desverre stemmer dette. Angsten for å miste det mest dyrebare er alltid tilstede... For meg også, enda jeg unngår å dvele ved slike tanker. Poenget blir vel kanskje å ikke la angsten ta opp for mye av din energi og heller fokusere på det positive.

Det du kan og bør gjøre er å ta alle forholdsregler og å gjøre ditt beste for å beskytte ditt barn mot sykdom og ulykker. Desverre er det ikke alt vi mennesker rår over. Det må vi nok bare akseptere.

Sender deg allikevel en klem jeg, for jeg kjenner meg så godt igjen i din beskrivelse.

[Gjest Tex]

Min sønn led av pustestopp.....

Vi var lagt inn flere ganger på Ullevål der han var koblet opp på pusteregistratorer og fikk oksygentilførsel....

Ikke spesielt festlig å våkne flere ganger om nettene av at maskinen ulte så det ga gjenlyd i sykehuskorridorene...

Poenget mitt her er at det er alltid noen som har sykere barn enn deg....

Vær takknemlig for hver dag du får ha ditt friske barn

hjemme i huset ditt...

Og send noen takknemlige tanker til han der oppe som har lånt deg dette vidunderlige og dyrebare....

[Snuski]

Da jeg fikk min første for snart 6 år siden, var jeg så engstelig for krybbedød at jeg holdt nesten på å foreslå for mannen at vi skulle sove på skift... :oops: (vi gjorde ikke det altså)

Da andremann kom tenkte jeg jo en del på det da og, men ikke så veldig som med første..

Nå venter jeg nr 3 om to måneder, og må si at jeg gruer meg litt til å ha et lite spebarn i hus igjen...om natta vel og merke......

Vi sjekker fremdeles om barna våre puster normalt om kvelden før vi legger oss, og etter tissepausene mine om nettene stikker jeg hodet raskt innom soverommene til ungene bare for å sjekke.....

Tror dette er noe jeg kommer til å gjøre til de begynner på ungdomsskolen....

[Snuski]

Da jeg fikk min første for snart 6 år siden, var jeg så engstelig for krybbedød at jeg holdt nesten på å foreslå for mannen at vi skulle sove på skift... :oops: (vi gjorde ikke det altså)

Da andremann kom tenkte jeg jo en del på det da og, men ikke så veldig som med første..

Nå venter jeg nr 3 om to måneder, og må si at jeg gruer meg litt til å ha et lite spebarn i hus igjen...om natta vel og merke......

Vi sjekker fremdeles om barna våre puster normalt om kvelden før vi legger oss, og etter tissepausene mine om nettene stikker jeg hodet raskt innom soverommene til ungene bare for å sjekke.....

Tror dette er noe jeg kommer til å gjøre til de begynner på ungdomsskolen....

[Gjest Tex]

Tror dette er noe jeg kommer til å gjøre til de begynner på ungdomsskolen....

....for da lusker du deg inn for å lukte etter røyk og alkohol.....

[VesleBråka]

De siste årene er det kommet alternative forklaringer til krybbedød, f.eks Shaken Baby Syndrome. Foreldrene rister babyen sin litt vel kraftig, legger den i sengen, og om morgenen er babyen død - og man skriver +1 på krybbedød-statistikken. Og foreldre rundt omkring blir redde for at babyen deres skal slutte å puste av seg selv om natten..

Ikke at alle krybbedød er SBS, men man tror at noen SBS er blitt maskert i statistikken som krybbedød. Babyen dør hvis man rister den litt for hardt ved at hjernen smashes mot hodeskallen, og blir ødelagt. De oppdager dette ved å kikke inn i øyet mot retina, og istedet for å se retina ser de blod og ødelagt vev. Det skal ristes ganske hardt for dette da, ikke bare ha babyen på armen mens man snur seg litt fort..

[Gjest lurven]

leste en teori om årsaken til krybbedød i dag

en lege mente at årsakne kunne være at babyen drømte at den var tilbake i livmoren og derfor sluttet å puste

derfor burde man unngå å legge barnet slik at det kan få assosiasjoner om å ligge i livmoren

[Joplaya]

Ok, en teori til, hvis man søker og leser om krybbedød vil man finne dette enkelte steder.

Noen mener at krybbedød har med en medfødt hjertefeil (tror jeg det var) å gjøre. Og om babyen sov på magen f.eks. kunne det utløse denne hjertefeilen - som om hjertefeilen lå latent hos barnet.

Jeg sov selv på magen som baby og krysset dermed mine fingre for at det er noe i denne teorien. For hvis jeg ikke har det i meg, er sjansen liten for at lillegull har det.

[Joplaya]

Sånn, der fant jeg en liten bit som kunne backe opp det jeg sa

http://www.nsd.uib.no/nfi/rapport/?Keys=89...958&language=no

[Fakse]

Sjansen for krybbedød reduseres ved at babyen får et røykfritt miljø, og ved at ingen av foreldrene har klær med røyklukt eller har røykånde i nærheten av den lille.

[Gjest Anonymous]

Redselen for krybbedød er vel noe alle foreldre har for sine barn . Det finnes imidlertid et apparat som kan hjelpe mot angsten. Det heter Babysense II og måler om barnet puster når det ligger i sengen. Skulle det slutte å puste så slår det på en alarm etter 20 sekunder. Da kan man i alle fall få segg litt søvn.

Se http://www.nasal.no/babysense.htm