Liker voksne veldig sjenerte unger?

[Gjest Liker voksne veldig sjenerte ung]

Heisann :-)

Først så kan jeg jo fortelle at jeg er et barn.

Jeg er veldig sjenert av meg, men samtidig så liker jeg å tenke i stillhet, også er jeg ikke en sånn som kjeder meg i stillhet.

Jeg bare lurer på om dere voksne synes det er kjedlig å ha overnattingsbesøk av sjenerte barn? Som er veldig ubestemte og sier "Jeg vet ikke" og "Samme for meg" hele tiden ...?

Hilsen meg. :-)

[Gjest Gjest]

Du høres ut som en drømmebarn

[ViljaH]

Heisann :-)

Først så kan jeg jo fortelle at jeg er et barn.

Jeg er veldig sjenert av meg, men samtidig så liker jeg å tenke i stillhet, også er jeg ikke en sånn som kjeder meg i stillhet.

Jeg bare lurer på om dere voksne synes det er kjedlig å ha overnattingsbesøk av sjenerte barn? Som er veldig ubestemte og sier "Jeg vet ikke" og "Samme for meg" hele tiden ...?

Hilsen meg. :-)

Det er ganske vanlig å være sjenert som barn, spesielt hvis du ikke kjenner de voksne så godt. Det trenger du ikke bekymre deg for. Voksne forstår at barn kan være sjenerte i mange situasjoner, og aksepterer også at alle barn er forskjellige. Du må være slik du er.

Mitt spørsmål er: når du er ubestemt og sier "jeg vet ikke" og "samme for meg", er det fordi du egentlig er ubestemt eller fordi du ikke tørr å si meningen din? Det er OK om du er ubestemt. Men om du har en mening, så trenger du ikke være redd for å si den heller. Det er plass til deg og dine meninger også

[Gjest Gjest_Bitten_*]

Lurer veldig på hvor gammelt dette "barnet" er ... synes det minner litt om innlegget med den 16-årige jenten som måtte ha bekreftelse på at hun egentlig var en flott datter ... selvom hun drakk og stjal.

[Gjest Gjest1]

Jeg bare lurer på om dere voksne synes det er kjedlig å ha overnattingsbesøk av sjenerte barn?

Vet ikke helt, tror egentlig det er det samme for meg.

[Bellatrix]

Mange barn er sjenerte, og det er greit. Samtidig er det enklere å forholde seg til folk som svarer ja eller nei når de blir spurt om noe. Hvorfor sier du at du ikke vet? Når gjør du det? Hvordan reagerer de voksne på det?

[Gjest Gjest]

Mange barn er sjenerte, og det er greit. Samtidig er det enklere å forholde seg til folk som svarer ja eller nei når de blir spurt om noe. Hvorfor sier du at du ikke vet? Når gjør du det? Hvordan reagerer de voksne på det?

Kan jo ta et eksempel:

Når f.eks onkelen min spør om jeg vil spise til dem eller dra ut på burger king, så vil jeg jo egentlig på burger king, men så sier jeg "Det har ikke noe å si" fordi jeg liksom ikke vil være til bry, om dere skjønner..

[Bellatrix]

Kan jo ta et eksempel:

Når f.eks onkelen min spør om jeg vil spise til dem eller dra ut på burger king, så vil jeg jo egentlig på burger king, men så sier jeg "Det har ikke noe å si" fordi jeg liksom ikke vil være til bry, om dere skjønner..

Jeg skjønner. Jeg synes du skal si at du vil på Burger King. Han spør nok for å være hyggelig. Om han synes du er til bry spør han deg ikke om du vil på BK, da sier han i fra at du er kanskje vel mye på besøk (eller noe). Når man byr på vafler, brus besøk på Burger King etc så gjøres det for å gjøre det koselig, ikke for at man ikke vil selv. Det finnes selvsagt de som disker opp og ber folk hit og dit uten selv å ha lyst, men de har et problem de selv må løse.

[Gjest Gjest]

Min stesønn er som du. Han sier vetikke til det meste. Jeg syns vel det kan være litt slitsomt til tider og vi oppmuntrer han til å si hva han mener, da det er mye lettere å forholde seg til. Vi blir nemlig ofte usikre på om han er fornøyd eller ikke når det alltid ender opp med at vi må ta valgene for han

[Gjest Gjest]

Tusen takk :-D

[Vera Vinge]

Jeg syns bare det er koselig med sjenerte barn, og jeg syns man skal få sitte i stillhet og tenke hvis man liker det. Barn liker forskjellige ting, og så lenge man ikke er ensom, må det jo være helt fint at noen liker rolige aktiviteter.

Det eneste dumme er jo hvis barnet selv vil noe veldig sterkt, og så sier det ikke fra. Når voksne spør om barnet vil det ene eller det andre, så vil de vite hva barnet virkelig vil. Hvertfall vil jeg det. Hvis jeg spør et barn om det vil spise på Burger King, så spør jeg fordi jeg mener det, og jeg syns ikke det er uhøflig å svare ja til det.

Jeg husker forresten at jeg var litt sånn selv da jeg var barn. At jeg ville være høflig, og passe på at jeg ikke var frekk. Når jeg nå er voksen, tenker jeg at jeg burde tenkt litt mindre på å være høflig, og heller sagt mer fra om hva jeg ville og ikke ville. Når du spør oss på et nettforum om dette, tenker jeg at du sikkert allerede er et veldig høflig barn, og at du sikkert trygt kan si litt mer fra om hva du mener, uten at voksne vil synes du er frekk av den grunn.

[Gjest Gjest]

Neida, niesen min er som deg og alle elsker å ha henne på besøk. Hun er kjempelett å ha med overalt og er snill og takknemlig for alt hun får. Jeg var også sånn som liten, du kan vokse det av deg etterhvert. ;-)

[Gjest ei mer sjenert]

Min erfaring fra barndommen er at mange ikke liker sjenerte barn, de blir irriterte over at det sjenerte barnet trenger tid før de blir både husvarm og trygg nok til å kaste seg ut i aktiviteter og prat. Ikke engang mine foreldre likte det, de var ikke vant til sjenerte folk for iiingen i deres familie var sjenerte så det var bare å ta seg sammen. Samtidig så likte de heller ikke unger som var for frampå så det er ikke bare bare.

Vera Vinge, vi kommer oss med alderen, det gjorde i hvert fall jeg. Nå må jeg holde meg selv tilbake noen ganger for ikke å overta for mye.

[Gjest Gjest_Tera_*]

Vet ikke helt, tror egentlig det er det samme for meg.

Hvis jeg hadde spurt et barn om h*n ville på Burger King eller spise hjemme så hadde jeg håpet på svaret "BURGER KING!!" og litt glede over at jeg hadde foreslått det, men hvis det er "det samme" så hadde det kanskje ikke vært verdt bryet.

Så neste gang får du si "ÅÅåh, Burger King hadde vært stas, men det er bra å spise hjemme også altså"