Gi slipp, eller jobbe med forholdet?

[Gjest Gjest_Blåklokke_*]

Jeg er nysgjerrig på hva den generelle oppfatningen er når det gjelder det å takle et problemfylt forhold? Jeg ser at det er flere her som har startet tråder med spørsmål angående manglende følelser, og lite engasjerte partnere.

Hva mener dere er løsningen, skal man avslutte forholdet eller forsøke å jobbe med det?

Grunnen til at jeg spør er at jeg selv synes de høye skilsmissetallene i dag tyder på at folk er villig til å gi opp for lett, og selv mener jeg man i stede bør forsøke å jobbe med forholdet. (Selvfølgelig gjelder ikke dette forhold preget av vold, missbruk o.l)

Hva mener du??

[Gjest *Maja*]

Det er ikke noe fasit på hva alle bør gjøre når forholdet skranter, for problemene varierer hos alle.

Klart det er viktig å jobbe med problemene, men sånn jeg ser det på mange forhold som sliter, så er det rett og slett ofte bare dårlig kommunikasjon mellom partene. Om en ser for seg en fremtid med en person, så er det viktig å snakke om fremtidige mål, verdier og moraler. Ta barneoppdragelse som et eksempel. Mange diskuterer ikke det i starten av et forhold, noe som kan skape problemer ved senere anledning.

Mange har gjerne opplevd at partneren plutselig har blitt deprimerte, og ikke alle vet hvordan en skal forholde seg til det. I noen av disse tilfellene ville jeg kanskje tatt i mot hjelp fra en uteforstående, før det går så lang at følelsene blir kvalt. Mange unngår gjerne å konfontrere at følelsene ikke er som de skal, at de ikke tenner like mye på partneren lenger etc...i stedenfor å dytte det under et bord, så ta det opp med en gang. Bare sånn kan ting jobbes med!

Tror mange forholdet kunne vært reddet om de tok problemene fra roten og søkte hjelp i tide(i noen tilfeller)...

I bunn og grunn; Kommunikasjon

[gompen]

Jeg mener det er meget individuelt. Det kommer helt an på hvor "store" problemer det er snakk om, hvor lenge forholdet har hanglet osv. På generelt grunnlag tror jeg mange par sliter i forholdet på grunn av at problemene ikke har blitt tatt tak i tidlig nok.

[Gjest Gjest_Blåklokke_*]

Grunnen til at jeg ønsket å starte en tråd om dette temaet er fordi jeg så ofte ser på tv og film forhold som ender med den begrunnelsen at "hadde det vært ekte kjærlighet så hadde det ikke vært så vanskelig". Selv synes jeg det er en merkelig begrunnelse, for i virkeligheten er jo ikke en dans på roser, og problemer vil komme å gå. Jeg synes rett og slett det virker usunt å ha en slik innstilling. Selv har jeg en veninne som endte et forhold på grunn av manglende følelser, uten å ha snakket med kjæresten om problemene. Selfølgelig skal jeg ikke si at det var feil, for jeg vet jo ikke noe om hvordan det føltes for henne. Men jeg synes det var synd at hun taklet det på den måten, for jeg mener at man bør snakke om slike problemer, og prøve å jobbe med dem før man tar den endelige utveien.

[Satyren]

Enig, i bunn og grunn kommunikasjon, og mangel på det.

Men det er jo ikke enkelt. Det tar tid, og måten å kommunisere på varierer jo fra menneske til menneske. Noen er veldig hårsåre, og man kan trenge lang tid på å lære kommunikasjonsteknikk for ikke å støte.

Nettopp det at noen er lette å såre, kombinert med en partner som ikke gidder å finne personen bak den såre fasaden er årsaken til mange brudd. Det kan vise seg bryderiet vel verdt, å føle seg forsiktig frem når man diskuterer eller snakker om følsomme/vanskelige tema. En person som ofte har blitt skuffet eller provosert går lett i forsvarsposisjon.

Jeg tror at i mange forhold utvikler det seg over tid "tabu tema". Det kan være viktige områder som aldri snakkes om, fordi det fører til kjefting, grining og anstrengt atmosfære. Når begge parter gjensidig kjenner til dette, og unngår disse tema over lang tid, vil de før eller siden tvinge seg frem. Eller de gjør det ikke.

Begge deler er uforenlig med et trygt og velfungerende forhold, der en virkelig kjenner hverandre, og med trygghet kan lette seg for partner om alle ting en bærer på, i full forvissning om å bli møtt med forståelse og interesse.

[Branna]

Jeg er en forkjemper av det å jobbe for å få forholdet til å fungere. Jeg har inntrykk av at mange bare gir opp så fort det oppstår problemer. Jeg og mannen min har hatt vår del av problemer, blant annet med depresjoner, arbeidsledighet og økonomiske problemer (alle disse går jo gjerne hånd i hånd), men selv om det har sett mørkt ut til tider, så har vi kommet oss gjennom dem ved hjelp av å snakke sammen og å holde ut. Og nå har vi det bedre enn noensinne. En må ha tro på hverandre, og på kjærligheten en har for hverandre, og være villig til å kjempe for det en har sammen.

[Quirky]

Mine tidligere forhold har ikke vært verd å kjempe for-men nå er jeg sammen med en fyr jeg ikke vil gi slipp på uten å vite at jeg har gjort alt i min makt for å redde forholdet.

[Gjest Purple Haze]

Å si noe generelt om man skal gå eller bli i et forhold med manglende følelser, er utrolig vanskelig. Ingen forhold er like, og kilden til problemer kan være mange.

Jeg mener at man skal ikke gi opp før alle muligheter er prøvd. Men det forutsetter at begge parter er innstilt på å få ting på rett spor igjen.

Ingen kan redde et forhold på randen av brudd helt alene.

[Gjest Vampen]

Jeg er en forkjemper av det å jobbe for å få forholdet til å fungere. Jeg har inntrykk av at mange bare gir opp så fort det oppstår problemer. Jeg og mannen min har hatt vår del av problemer, blant annet med depresjoner, arbeidsledighet og økonomiske problemer (alle disse går jo gjerne hånd i hånd), men selv om det har sett mørkt ut til tider, så har vi kommet oss gjennom dem ved hjelp av å snakke sammen og å holde ut. Og nå har vi det bedre enn noensinne. En må ha tro på hverandre, og på kjærligheten en har for hverandre, og være villig til å kjempe for det en har sammen.

Kjenner meg veldig igjen i dette, og må bare si meg enig.

Jeg møtte min samboer når jeg var uhyre sårbar og langt nede, og han har slitt med sine ting i ettertid. Det har egentlig aldri vært oss som er problemet, men ting rundt oss som har preget oss og gjort ting vanskelig i perioder. Men vi har vært flinke til å jobbe med forholdet, og i dag har vi det kjempe bra. :rødme: Jeg tror det må ganske enorme ting til for at vi skal gi opp hverandre eller møte noe vi ikke klarer å jobbe oss gjennom.

Nå skal det sies at min samboer er arabisk, og terskelen for å gi opp et forhold er nok kanskje en litt annen der han kommer fra.. Så han har hele veien hatt den innstillingen at det er normalt at forholdet svinger opp og ned, og at man ikke er like hodestups forelsket hver dag. Og at så lenge man har et solid fundament, så kan man jobbe seg gjennom det meste, noe man skylder både seg selv og partneren. Det har nok smittet litt over på meg, så vi har blitt veldig flinke til å jobbe med forholdet , både når livet smiler og når ting er tøft.

[Gjest Gjest]

Jeg er en forkjemper av det å jobbe for å få forholdet til å fungere. Jeg har inntrykk av at mange bare gir opp så fort det oppstår problemer. Jeg og mannen min har hatt vår del av problemer, blant annet med depresjoner, arbeidsledighet og økonomiske problemer (alle disse går jo gjerne hånd i hånd), men selv om det har sett mørkt ut til tider, så har vi kommet oss gjennom dem ved hjelp av å snakke sammen og å holde ut. Og nå har vi det bedre enn noensinne. En må ha tro på hverandre, og på kjærligheten en har for hverandre, og være villig til å kjempe for det en har sammen.

Jeg er enig i dette!

Vi har jobbet oss ut av mange tunge stunder, og er tettere knyttet sammen nå, enn noen gang før.

Jeg har også et eksempel på noen som ga opp for lett... (de var gifte)

Et par år ut i ekteskapet skulle de pusse opp, og klarte ikke bli enige om fargen på sofaen (av alle ting).

Diskusjonene gikk fram og tilbake i ukesvis, og de endte med å gå fra hverandre med begrunnelsen: "klarer vi ikke bli enige om en slik bagatell, hvordan skal vi klare å bli enige når vi kommer til store spørsmål?".

De ga altså opp ved første motbakke (jeg kjenner begge partene veldig godt, og vet at det stemmer).

[Gjest EmilyLane]

Jeg jobber hardt for det jeg tror på. Jeg prøver alt for å fikse ting, for da kan jeg iallefall gå ut av forholdet med hevet hode, vitende om at jeg har gjort alt.

[Gjest IkkeHeltHalleluja]

Jeg tror vi skal være litt forsiktige med å mene at andre gir opp for lett... hvor lett eller vanskelig det har vært vet da ikke vi? Med mindre vi kjenner partene bedre enn dem selv.

Det finnes sikkert par som skiller seg pga uenighet om fargen på sofaen, og andre som er gift i et år eller to for så å flytte inn hos en annen dame/mann, men mitt inntrykk er at de fleste har vondt i lang tid før det blir brudd. Kanskje for lang tid, i mange tilfeller.

Så selv om jeg i grunnen er enig med trådstarter i at det er en styrke å holde sammen også i dårlige tider, så er det ikke 100%. Alle forhold skal ikke vare. Alt er ikke verdt å redde. Og ærlig talt, jeg blir litt trist når jeg ser mennesker holde ut og holde ut, i et grått og kanskje vanskelig forhold, med krangler og triste omgivelser for barna. Hva er det som gjør det så beundringsverdig? Hva er takken for mange år med skuffelse og savn?

Så jeg plasserer meg omtrent midt på skalaen. Å skille seg for en sofa er kanskje å gi opp for lett. Å være gift på de sammenbitte tenners prinsipp (eller aller helst: fordi det er lettest både praktisk og økonomisk), er ikke egentlig så mye bedre. Jeg vil gjøre veldig mye for å beholde det forholdet jeg har nå, vi har vært sammen i 11 år, har tre barn og har det veldig fint sammen, men den dagen jeg skulle gitt opp hadde jeg hatt en god grunn- og da hadde jeg blitt bra sur om noen hadde fortalt meg at jeg ga opp for lett!

[Gjest Don Giovanni]

Jeg er nysgjerrig på hva den generelle oppfatningen er når det gjelder det å takle et problemfylt forhold? Jeg ser at det er flere her som har startet tråder med spørsmål angående manglende følelser, og lite engasjerte partnere.

Hva mener dere er løsningen, skal man avslutte forholdet eller forsøke å jobbe med det?

Grunnen til at jeg spør er at jeg selv synes de høye skilsmissetallene i dag tyder på at folk er villig til å gi opp for lett, og selv mener jeg man i stede bør forsøke å jobbe med forholdet. (Selvfølgelig gjelder ikke dette forhold preget av vold, missbruk o.l)

Hva mener du??

Interessant emne, iallefall for meg. Mitt forhold ble avsluttet av noe slikt...ikke de store kranglene, men en uenighet om hvordan fremtiden kom til å bli, eller rettere sagt en frykt hos henne om hvordan jeg kom til å bli (hehe)

Og skillsmissetallene taler for seg selv, jeg har to verdier på den selv. I mine tilfellelr var det nok ingen vei utenom. Men i mitt siste forhold, og kanskje etpar andre jeg kommer på i farten har det vært , etter min mening, mulighet for å finne ut av saker og ting. Nå kan man kanskje spørre seg hvorfor....hvorfor finne ut av noe man bare kan gå fra? Min tanke rundt dette er ganske enkel; har man funnet et menneske som man har sluppet så nært som det er å bli kjærester, så har man funnet noe som jeg vil karakterisere som sjeldent. Og det som er positivt sjeldent, er som oftest verdt å ta vare på, selv med litt kostnad.

[Gjest Gjest]

Nja, jobber jo litt..kommer an på hvordan forholdet utvikler seg, en kan naturlig nok miste følesler når det bare blir krangel.

[Go'jenten]

Jeg har nettopp blitt slått opp med. Han mener han har jobbet for forholdet, jeg mener han gir opp uten å gi det en sjanse.

[panter]

Jeg har nettopp blitt slått opp med. Han mener han har jobbet for forholdet, jeg mener han gir opp uten å gi det en sjanse.

Det er nok mange som sliter med dette problemet at når partneren går så føler de at de velger den letteste veien ut og ikke vil jobbe med det.

Men tenker du litt etter vil du nok komme på at vedkommende har prøvd på sine egne måter og gi deg besjed at noe er galt, men du hører ikke etter. Partneren har vel heller ikke været tydelig nok. Men når dagen er der og vedkommende går så er det forsent og du får alt over hodet og forstår ingenting. og føler dere ikke har fått muligheten til og jobbe med dette. for det er jo np du virkeligen forstår alvoret og du vil jobb med det. Ja det er for kjipt at det noen ganger må gå så langt..

Det posetive er at du har lært noe av dette og i neste forhold vil du forhåpenlig lytte litt bedre etter og spør mer direkte når vedkommende sier noe..

[Babyrus]

Det er ganske naturlig å tenke at folk gir lettere slipp på forholdene sine i dag, ettersom at skilsmissetallene har økt dramatisk. Det tror jeg har noe med oppfatningen av et forhold og et ekteskap å gjøre. I dag gifter folk seg alt for fort! Mange intrer i ekteskap og tror at det er ingen sak og at det er like lett som å være i et forhold. Det ironiske i dette er at det viser seg at et forhold og et ekteskap dreier seg om to helt forskjellige ting. Et forhold er et samhold mellom to mennesker som er tiltrukket av hverandre og glade i hverandre. De er litt usikre på hverandre, men det gjør det mer romantisk. Etter hvert som man går videre i et forhold, blir man mer trygge på hverandre og man trer etter hvert inn i et ekteskap. Et ekteskap er et samhold bygd på mye annet.

Et ekteskap trenger pleie, tålmodighet og ikke minst tillit. Ofte skjer det at man trer for fort inn i ekteskap og man mangler mange av disse egeskapene. Det er nok at èn ting er feil i ekteskapet som kan føre til at hele ekteskapet blir ødelagt.

Ja, jeg mener folk gir for lett opp i dag på ekteskap og forhold, men samtidig - er det ikke bedre å ha det vondt en stund for så å være lykkelig, enn å gå rundt å nøye seg med "greit" når man kunne hatt "perfekt"? Vel vel, alt er relativt.

[Gjest sasssin]

Som sagt så kommer det jo selvfølgelig ann på hvor lenge man har vært sammen, og hvor stort problemt er..

Selv så har jeg snakket med typen først om hva som plager meg ( om iv har et problem) og hvis det da ikke blir noen endring i problemet ( at han bare gjør det samme feks.) så føler jeg at vi da ikke har noe å gå videre med.. fordi da har han ikke hørt på meg, eller respektert meg nok til ta sitt ansvar for problemet.

som da skaper nye problemer. :S

men men, komunikasjon fra begge sider er nøkkelen til et bra forhold ja! og om man er like glad i hverandre. finnes det alltids en løsning!