Stress dreper forholdet

[Gjest Gjest_Tirill_*]

Jeg har et problem. I Sommer har jeg opplevd en del stress på kroppen som desvette har begynt å tære på forholdet. Grunnen til at jeg er stresset er at jeg ikke får sett så mye til familien min som jeg er vant til, og på grunn av økonomiske problemer. Samtdig har situasjonen for kjæresten og meg har også endret seg på den måten at vi er mye mer samme i sommer enn til vanlig, men begge jobber så når vi ser hverandre er vi begge ganske slitne og ligger mye på sofaen.

På grunn av stresset er ikke humøret mitt alltid på topp, og jeg blir stresset av ting som det å snakke om min og min kjærestes felles fremtid. Følelsene er der vanligvis, men inne i blandt kjenner jeg at jeg får panikkanfall og tviler på om forholdet er riktig. Men jeg kjenner samtidig at jeg ikke er villig til å gi opp kjæresten min!

Noen som kan hjelpe meg med hvordan å endre på situasjonen og gi meg noen tips på hvordan jeg kan stresse ned??

[Gjest Gjest]

Fint at du har blitt bevisst på at du er stresset og at du ønsker en løsning En ganske vanlig strategi er nemlig at man ikke forstår stresset eller at det er noe å gjøre med det, inntil man knekker sammen.

Jeg har kanskje noen råd:

* sett deg ned og tenk ordentlig over de problemene som gjør deg stressa, skriv dem kanskje ned så du har dem klart for deg. Se på hvilke det går an å gjøre noe med (og om du gjør noe med dem så er jo det supert, og en grunn til å tillegge bekymringen mindre vekt - for da er du i gang med å løse den), hvilke som er midlertidige og hvilke som det enten ikke går an å løse eller som er "usaklige" (noen ganger begynner man å bekymre seg for andre ting enn det som er viktig... kanskje om man kan bli syk eller et eller annet langt inn i framtiden). Du kan sette av litt tid hver dag til dette (jeg greier ikke gjennomføre det, men det skal være lurt) slik at du ikke trenger å ha alle bekymringene kvernende i hodet hele dagen. Det bør i hvert fall være målet med å se på bekymringene - at du kan la dem ligge resten av dagen

I stedet for å sette av tid hver dag har min løsning vært å meditere omtrent daglig, fordi det også gir mer avstand til slike tanker og bekymringer. Man oppdager at man kan ha tanker uten å bli så følelsesmessig involvert.

* Huske på at ting er midlertidige - noen av problemene er du i ferd med å løse. Mye kommer sikkert til å ordne seg selv. Familien kan du kanskje ha mer kontakt med på telefon så lenge? Finn noen å snakke med dersom du føler du trenger det. Uansett kommer ting til å være helt annerledes om et år, sånn er nå livet. Og du vet ikke på hvilke måter det er annerledes, så prøv å la det ligge i større grad.

* Prøv å være mer tilstede i øyeblikket uten å tenke mange tanker ved siden av. Legg merke til kroppslige ting når du beveger seg, kjenn på teksturer, lukter etc. Prøv å gjennomføre dette hver dag, det krever øvelse og man klarer det gjerne ikke hele tiden, men når du føler at stresset "kommer og tar deg", prøv å flytte fokuset til slike ting.

* Prøv å sette av litt tid til å gjøre noe selv om du er sliten. Gå en tur eller vær fysisk aktiv f eks. Dersom du ikke klarer å få til dette så la det være, uten å ha dårlig samvittighet, men det KAN være godt for psyken å få det til...

[Gjest Gjest_Tirill_*]

Tusen takk for gode tips.

Jeg likte spesielt godt det med å være til stede i øyeblikket, for jeg legger merke til det at jeg på en måte forsvinner fra virkeligheten når jeg er skikkelig stressa.

Det høres også veldig deilig ut å meditere, for jeg vet jo egentlig at det å tenke på de tingene jeg blir stresset av, ikke er noen løsning på dem.