Lyger du til mannen om kleskjøp?...

[Gjest Anonymous]

Er det en typisk kvinneting å "ta en hvit en" om klær man har kjøpt?

"Neiiida, den er ikke ny, jeg har bare ikke brukt den før!... Den har ligget i skapet ubrukt.."

"Den kostet ------ (slår av et par hundrelapper)"

Heldigvis har jeg en mann som liker at jeg kler meg bra. Han ber meg heller gå og kjøpe klær, enn å spørre om hvorfor jeg trenger fler.

:kysse:

Men hadde jeg hatt en mann som spurte og grov og ikke likte at jeg kjøpte meg nye klær, så hadde jeg nok ikke løyet.

Da hadde jeg sagt "talk to the hand, coz the ears aint listening!"

[Retz]

Aldri. Dessuten spør han ikke hva klærne mine koster.

[Gjest Poirot]

Aldri

[Marianne]

Nei det gjør jeg ikke.

[:-) anna]

Jo det gjør jeg ja... men han vet det og ler av det.

Og jeg ler av at de nye felgene han har kjøpt var "et rasende godt tilbud"

Begge to unner hverandre både klær og felger så lenge vi har råd til det.

Men han får aldri vite hva jeg EGENTLIG betaler når jeg er hos frisøren.

Eller hva jeg veier, eller andre skumle tall.

[Gjest Embla s]

Kjenner ei som brukte å gjemme IKEA posene (og annet) på loftet før mannen kom hjem. Så plasserte hun gjenstandene litt tilfeldig her og der. "..å den, neeei den er jo eeeldgammel " Eller hun ga mannen sin tingene i gave: "Seee den fine vasen jeg har kjøpt til deg i dag, fordi du er så søt "

[Thea]

Hmmm,det kan hende jeg gjorde det før i tiden da jeg og bestemor var ung,husker ikke helt jeg

Men nå går det ikke,for smukkasen min er såååå oppmerksom på hva jeg har på meg.Ække vant til slik jeg.Før kunne jeg gå i brudekjole langs Karl Johan utan noen av eksene mine hadde kommentert eller merket det for den saks skyld :o

Men han jeg er sammen med nå er jo ikke helt som andre mannfolk da.Han skryter og gi meg komplimenter hele tiden for jeg har så fine klær på meg og er så søt osv osv.Og det sier han uansett om jeg har gått med klærne 1 gang eller 13 ganger :o

Og har jeg på meg noe nytt tar det 1,5 sek så sier han...........åh,er den ny?? Så fiiiin du er jenta mi

Så jeg juger ikke nei,for jeg liker komplimenter jeg

[Barbie]

Det har vel hendt at jeg har slått av en hundrings eller to...... :oops:

[Væren]

:D Nei, det har jeg heldigvis aldri følt behov for!

[Gjest Hilde K S]

Pleier å sende han en melding ; "Ojsann, ble dyrt dette, men du ønsker jo å ha en blid og lykkelig kone ?"

Får melding tilbake ;"Hvor mye har du svidd av ?"

Tor nok ikke han bryr seg så mye, det er jeg som gjør de aller aller fleste innkjøp i husstanden her. Har også overblikk over økonomien og hva jeg kan bruke.

[BlackCat]

Pleier ikke å fortelle prisen - bare innrømme at det ble dyrt "og at det nå tar lengre tid før jeg får porscen jeg sparer til..." med et lurt/morsomt/underfundig smil.... :kgblunk:

Men så er jeg tilgjengjeld veeeldig flink til å fortelle når jeg har funnet noe som var billig - eller på salg...

BC

[Gjest Anonymous]

Høh, vi har fellesøkonomi, vi, og bruker hverandres nettbanker om hverandre. Så om jeg skulle velge å slå av noe, så står jo tallene der og lyser borte for ham uansett.

Kanskje på tide å innføre adskilt økonomi?

Neida. Han blir glad om jeg kjøper meg klær, han liker at jeg gjør det og oppfordrer til det. Enn så lenge.

[myagi]

Jo det gjør jeg ja... men han vet det og ler av det.

Og jeg ler av at de nye felgene han har kjøpt var "et rasende godt tilbud"

Begge to unner hverandre både klær og felger så lenge vi har råd til det.

Men han får aldri vite hva jeg EGENTLIG betaler når jeg er hos frisøren.

Eller hva jeg veier, eller andre skumle tall.

Her er det samme greia! :D

Bare at vi nevner ingen tall. Hverken på felger eller sko. :blunke:

[Tusenfryd]

Nei, jeg lyver ikke. Men jeg unnlater å fortellle hvis noe kostet mer enn det burde. Og så forteller jeg gledesstrålende om ekstra gode tilbud. For jeg handler mest når det er gode tilbud.

Dataspillene hans får jeg ikke vite hvor mye koster, og ikke spør jeg. Så lenge vi har mat i huset og regninger blir betalt, unner vi hverandre såpass.

Men det hender han får en vase fra IKEA el. i gave "fordi det er onsdag" eller andre plausible grunner...

[@lfa]

De fleste klærne jeg har kjøpt etter jeg flyttet sammen med den andre @lfa-halvdelen, har jeg faktisk kjøpt sammen med ham. Altså, han har vært med på shopping.

Så da ser jeg liksom ikke poenget i å lyve om prisen...

Men uansett om han hadde vært med eller ikke, så hadde jeg ikke brydd meg om å lyve på prisen.

Når det gjelder interiør, har sambo og jeg lik smak, og foretrekker å shoppe ting og tang til hjemmet sammen.

Han har aldri og kommer heller aldri til å få noen "gaver" fra IKEA...

[Joplaya]

Aldri, kunne ikke falle meg inn.

Men så shopper han mer enn meg da...

[Gjest Anonymous]

Nei. Jeg lyver ikke.

Ingen har noe med hva jeg bruker mine egne penger på - noe annet er det jo om man bruker av felles penger, som man har bestemt å bruke til "felles-ting".

Men det gjør ihvertfall ikke jeg.

Hvorfor skulle jeg lyve, egentlig?

Skammer meg over svært få sider av meg selv, og at jeg er glad i å kjøpe dyre ting (kvalitet!), det får en eventuell partner ta helt lungt. :smile:

[Jusy me]

Det er ikke ofte jeg må lyge om prisen. Men det har skjedd..

Som oftest spør jeg sambo om han synes at den buksa/jakka/veska etc. er for dyr eller om jeg kan kjøpe den.

Men det ender med at jeg kjøper ting uansett om han synes det koster litt for mye.. :oops:

[Gjest gjesta]

Nei, men så pleier heller ikke han å spørre om hva ting har kostet. Jeg kjøper kun (ehhh nesten) klær når jeg har råd til det, og vil han vite hva det kostet kan han jo ta en titt på nettbanken.

[Gjest Tex]

Jeg får ofte penger av mannen min for å handle meg noe og han spør alltid om det er noe jeg vil ha eller trenger. Jeg har nok penger selv, men han synes alltid at jeg fortjener noe ekstra og han blir glad når jeg handler til meg selv og ikke til barna...

Også liker han å skjemme meg bort....

Null lyving her i gården med andre ord....