Mars/April 2010

[Gjest Chiffon]

Min har flyttet seg fra placenta previa tot til previa marg, så jeg regner med den er på rett vei.

[Gjest Nanette]

Så bra! Jeg håper min også flytter på seg etterhvert så det blir mindre bekymringer. Hvor langt er du på vei?

[Gjest Chiffon]

20 +2, så det er enda god tid til at den flytter seg dit den skal/bør

[Gjest Nanette]

Ja, vi får håpe på det beste! Jeg tror og håper det vil gå bra og setter meg mål litt om litt. Altså, uke 24 er det levedyktig, eller legene vil gjøre alt de kan for å redde den lille om noe skulle gå galt da. Får ta uke for uke, og håper jeg får ha henne inne ut svangerskapet.

[LilleEkorn]

Jeg har også litt morkake-merkeligheter.. Jeg har nemlig bi-placenta, dvs en stor og en liten morkake.. Så jeg skal bli litt tettere fulgt opp på sykehuset, av fødselslege i tillegg til fastlegen min og jordmor. Og noen ekstra UL da, for å følge med på om de flytter på seg. Er visst ikke farlig i følge det jeg har lest meg til og hørt, men det viktige er at alt kommer ut etter fødselen. Hvis ikke så kan det føre til infeksjoner i livmoren min, og den kommer ikke til å trekke seg sammen igjen. Det vil vi jo helst unngå

Også kjente jeg liv for første gang på onsdag, lille gutten vår kicket lett til mammaen sin :rødme:

[Renesmee]

Jeg var 24 uker på onsdag og ser ikke på det som noen milepæl i det heletatt. Jeg vil for alt i verden unngå å få et så prematurt barn Slevsagt er det godt å vite at helsepersonellet vil gjøre det de kan for barnet hvis jeg f.eks skulle være med i en bilulykke, men jeg håper og tror at lille kan klamre seg fast til slutten av svangerskapet

[Gjest Roxie Hart]

Jeg var 24 uker på onsdag og ser ikke på det som noen milepæl i det heletatt. Jeg vil for alt i verden unngå å få et så prematurt barn Slevsagt er det godt å vite at helsepersonellet vil gjøre det de kan for barnet hvis jeg f.eks skulle være med i en bilulykke, men jeg håper og tror at lille kan klamre seg fast til slutten av svangerskapet

Det er vel ingen som ønsker seg et prematurt barn, men det er allikevel godt å vite at dersom noe skulle skje, får man hjelp! Sånn sett er det for meg en milepæl. I tillegg synes jeg svangerskapet er så langt at jeg må ha noen små mål underveis. Neste mål for meg er uke 28, da ni av ti barn overlever dersom de blir født - det betyr allikevel ikke at jeg håper jenta mi kommer da! Selvsagt håper jeg hun bli liggende i magen min til termin!

[Miss moneypenny]

Huff ja jeg håper også at hun blir her inne så lenge som mulig, selvfølgelig. Har lest så mye i det siste om barn som blir født alt for tidlig, noen har såvidt klart seg, andre har ikke klart seg. Det er så grusomt å lese om sånt, jeg blir så lei meg! Tror jeg kommer til å se på hver dag etter uke 24 som en milepæl egentlig, være takknemlig for hver eneste dag.

[Renesmee]

Jeg mente ikke at noen håpte at lillen skulle komme tidlig

Jeg kjenner flere som har premature barn, og har hørt om alle vanskelighetene de har opplevd - ikke bare den første tiden på sykehuset, men gjennom hele oppveksten.

Jeg synes tiden godt kunne gått litt saktere, for her er det så mye som skjer fremover at jeg ikke aner hvordan jeg skal rekke alt

Jeg fyller 24 år på torsdag, så er det julebord med jobben (og familien) til samboer på fredag. Neste blir julebord med min jobb. Jeg har ikke begynt med julegavene enda og aner ikke hva jeg skal kjøpe. Så kommer jula. 15. Januar skal nye eieren ta over leiligheten, så rett over nyttår begynner vi pakking og flytting. Og midt oppi der er det riving av huset som står på tomta vi har kjøpt, borring av hull til sprengstoff, sprengning og planering av tomt, oppsetting av grunnmur, elementene til huset kommer 1. februar, jeg begynner i min permisjon 13.februar, termin baby 6.mars og så er det bare å vente til huset blir gjort ferdig innvendig og innflytting blir forhåpentligvis før 17.mai.

PUH. Så jeg har ikke tid til å få baby nå, hun får fint holde seg inne til termin

Stakkars samboer, inni alt dette nye med husbygging og baby har han ei giftesyk gravid kjerring

[Clebra]

Ja, vi får håpe at alle de små klamrer seg fast en god stund til! Men jeg også finner en eller annen merkelig trøst i at det kan gå bra, om det skulle skje noe om ikke så lenge. Kjenner flere som har fått barn på rundt 500 gram, som det har gått veldig veldig fint med! Men det er jo aldri noe mål å få barnet tidlig:)

På UL sa de at jeg hadde foranliggende morkake, og at dette ikke var uvanlig. Det var det. Jeg spurte heller ikke om noe, for jeg var bare helt oppslukt i barnet og min kjære. Må ærlig innrømme at jeg ikke har spurt noen om så mye til nå, har liksom hatt nok med alt som har vært. Har heller ikke vært til jordmor, eller vært i kontakt med. Så får se. For å være helt ærlig synes jeg hele graviditeten har vært noe møkk, og satser på at dette blir første og siste gang. Dramatisk ja, men jeg ønsker virkelig ikke å gå gjennom dette en gang til. Alle sier selvsagt at dette vil endre seg når barnet kommer. Gleder meg i alle fall stort til hun er ute, og jeg ikke er gravid mer. Ja, nok et hjertesukk fra meg... Noen andre? Virker som om de fleste synes det er veldig stas?

[Renesmee]

Hehe, jeg har ikke noe trøst heller, for jeg ELSKER å gå gravid

Det var kanskje ikke fullt så morsomt i går, da mamma tok meg med på kjøpesenteret for å se om vi kunne finne en jakke som hun kunne kjøpe til meg på bursdagen min. Jeg fant ikke en eneste jakke som så bra ut! Mamma holdt på å le seg ihjel.

[Gjest Nanette]

Til meg går det veldig opp og ned. Ja, jeg elsker å være gravid og vite at det er et lite liv som vokser i magen min og syns det er helt fantastisk og gleder meg til jeg endelig ser henne! Men når jeg tenker på situasjonen min idag, så er det langtifra en dans på roser så det påvirker alt veldig og det er mange tunge dager og slik. Veldig følelseskaos.

[Gjest Roxie Hart]

De fire første månedene var jeg veldig dårlig og kvalm hele døgnet. Da forsto jeg virkelig ikke at dette var noe kvinner orket å gjøre gang på gang. Jeg lå og gråt i senga fordi jeg var så sulten, men så kvalm at jeg ikke klarte å spise. Det var nesten umulig å virkelig glede seg over svangerskapet. Jeg ante faktisk ikke at det kom til å være så slitsomt å være så dårlig over tid! Jeg ante det ikke..

Men nå elsker jeg å være gravid! Jeg har virkelig ingen plager og jeg er så stolt over den voksende magen. Men jeg forstår så ingerlig godt de som ikke har det på denne måten. Jeg regner meg selv som veldig heldig, og jeg passer på å nyte tida fullt ut.

Alt i alt: ingen skal ha dårlig samvittighet for å ikke like graviditeten. Noen er heldige, andre er dessverre uheldige..

[Serenity88]

Det er ikke gøy å være gravid, samtidig liker jeg den tiden man har til å foreberede seg. Tror virkelig ikke jeg hadde likt å bli gravid også hatt ungen i armene etter kun en uke Akkurat nå er formen på sitt beste, men jeg gleder meg virkelig til de siste 3mnd er ferdige! Synes derimot det er litt kjedelig å måtte gå til lege og jordmor så ofte Prøver å ikke gå så ofte, men de insisterer *ler* Det er grenser for hva jeg har å snakke/spørre om føler jeg, og siden jeg kjenner liv hver dag og gjort det de siste to ukene er jeg ikke urolig for lille pjokken heller

Det er litt koselig å få ekstra oppmerksomhet fra samboer og familie Han løper gjerne ned på butikken og kjøper den ene tingen jeg MÅ ha, og koser masse Så for forholdet har det egentlig gjort oss sikrere og mer modne

Men jeg har tider der jeg virkelig hater det å være gravid, og skulle ønsker samboer kunne ta over den jobben...

[Renesmee]

Jeg skjønner heller ikke helt "vitsen" med besøkene hos jordmor/lege, men jeg er der ikke så ofte heller føler jeg. Fra uke 20 skal jeg annenhver gang til jordmor og lege, ca hver 4 uke. Sist var hos legen og den eneste nytten det hadde var at jeg fikk målt magen. Nå på mandag skal jeg til jordmor. Jeg har ingenting jeg lurer på egentlig.. og så er det legetime igjen 4 uker etter det igjen.

Min samboer har enda ikke vært på butikken for meg en eneste gang Men så kjører jeg bil selv da, og har mer fri enn han, så da er det naturlig at jeg skaffer det selv.

Og oppmerksomhet fra familie og svigerfamilie er hyggelig!

[Eeyore]

Jeg nyter dagene som gravid med den voksende magen, og håper det blir like fint hele veien ut, og at bekkenet ikke kommer til å ødelegge opplevelsen.

Men angsten for at noe skal skje lurer likevel hele tiden i bakhodet Ettersom englegutten døde av blodpropp i morkaka, så vet jeg at ting kan bli snudd fra en dag til en annen... Når jeg var hos jormor igår ble jeg litt svett da det tok litt tid før hun fant hjertelyden, selv om det hadde vært full fest i magen dagen før. Dette må jeg vel bare leve med, og selv om jeg håper h*n holder seg i magen til termin, så kan den godt bli født for tidlig, om det bare er i live. Så jeg er storfornøyd at jeg nå skal ha kombitimer hos gynekolog og jordmor hver 14 dag resten av svangerskapet Kunne godt ha bodd under et UL-apparat jeg

[Renesmee]

Hihi, legen slet veldig med å få lyd i doppleren sist jeg var der, og var på vei ut for å hente et annet apparat pga. "skraping" i det hun hadde med seg da jeg ba henne lete på siden istedet - siden jeg har morkaka foran. Og der fant hun lyden veldig enkelt.

Så da lærte legen noe nytt

[Gjest Chiffon]

Jeg synes ikke det er så stor stas i være gravid. Nå er dette tredje svangerskapet (egentlig sjuende), så jeg føler at jeg vet hva jeg har begitt meg ut på, men så veldig festlig er det ikke. Først hysteri i fire måned, kombinert med kvalme og uggenhet. Så bekkenløsning. Jeg tror nok at jeg sverget en gang eller fire på at første ungen ble den eneste, men her sitter jeg igjen. Ikke sikkert dette blir siste heller, vi får se

[-Ea-]

Tibake fra en deilig ferie!!!!!

19 uker i dag!!!!!!!!!!!!

Kjenner masse liv!!!!!!!!!!!!!!!!!

Ul i morgen!!!!!!!!!!!!!

Sykemeldt... ... ...

Vel, det er stort sett det det dreier seg om... Har ommøblert stuen så stolen jeg sitter i står bra plassert i forhold til TV'n.

Bekkenet blir bare værre og det er oppskrytt å være gravid! Det følte jeg med lillegull også. Det var gøy, men mest slitsomt.

Ellers så går dagene ganske fort, skal begynne på julekort, gaver og kalendere denne uken. Må jo ha noe å holde på med mens jeg går her hjemme. Etter jul skal jeg gjøre ferdig diverse fotoalbum. Har absolutt nok å gjøre

[-Englefjes-]

Vi har vært på ultralyd i dag, og alt var fint. Ei særdeles aktiv lita jente som spant runt inne i magen min. Jeg var overbevist om atdet var en gutt, så overraskelsen ble stor.

Terminen er satt ni dager tilbake, så jeg er 16+6 i dag, ikke 18+3 som jeg trodde. Litt nedtur, men på den annen side er det nesten to uker ekstra å forberede seg på. Jeg utsetter alltid alt til siste liten, så det er kanskje greit med litt ekstra tid.

Endret 16. november 2009 av -Englefjes-