Bruker all tid på internettspill

[Gjest Gjest_Janne_*]

Et av mine fire søsken bruker for dagen all verdens tid foran datamaskinen, og har gjort dette i snart fem år. Tiden blir brukt på internettspillet World of Warcraft.

Dette har vært så ille at på ungdomskolen var karakterene helt på bunnnivå, og fraværet var helt enormt. Personen løy seg fri fra skolen og regelrett skulket for å kunne spille dette spillet. Første termin på VGS førte også med seg karakterer på randen til stryk (mange 2'ere og 3'ere).

Foreldrene våre er helt klar over problemet, men vil ikke gjøre noe med det. Grunnen er at de ikke vil ta kampen det krever å ta et oppgjør med internettbruken, og ikke minst det at de ser på spillet som en god og trygg barnevakt.

Med spillet vet de hvor personen er hele døgnet, og de står fritt til å gjøre akkurat hva de vil. Noe de også gjør. Vi andre barna er for lengst voksne og foreldrene våre er skilt.

De er veldig opptatt av sine egne aktiviteter og fritid og innvolverer egentlig ikke noen av oss voksne barna, eller den siste som bor hjemme i deres fritidsaktiviteter. De er og veldig opptatt av å være den som er best likt, noe de oppnår ved å gi lov til å spille spillet.

Jeg har nå nettopp hatt litt over en måneds ferie hjemme på grunn av forskjellige ting som måtte ordnes og i hele perioden var kanskje personen som spiller ute av rommet sitt i noen få timer til sammen. Personen lagde seg noen brødskiver når den var sulten og ellers var det spillet. En dag spillet ikke fungerte var personen ute og badet med venner og andre. Foreldrene våre var som vanlig totalt fraværende og holdt på med sitt ålene utenfor huset hele dagen, bortsett fra når de sov.

[Gjest TS]

Innlegget ble publisert før jeg var ferdig fortsetter her:

Jeg har tatt dette opp med dem ved flere anledninger, og de ser ikke ut til å bry seg. Bedre at personen spiller og kaster vekk livet sitt enn at de må gjøre noe, eller at personen gjør noe som fører til at han ikke sitter i ro og holder kjeft foran pcen.

Ikke minst er personen blitt så flink til å spille våre skilte foreldre ut mot hverandre at de tør ikke gjøre noe.

Etter i sommer så ser jeg at personen aldri kommer til å gi seg, jeg vurderer derfor å gå til et så drastisk skritt å sende bekymringsmelding til barnevernet på grunn av mine egne foreldre.

Jeg mener det de driver med ovenfor mitt søsken er totalt omsorgsvikt. Personen kommer til å få store sosiale, psykiske og økonomiske problemer senere i livet når alt grunnlaget for utvikling på skolen, og muligheter for å gå videre på skole forsvinner.

[Gjest TS]

*bump*

Trenger sårt noen råd her...

[Gjest lille_kvinne]

Hvor gammel er personen?

[Gjest TS]

Hvor gammel er personen?

17 nå nylig. Dette har mer eller mindre pågått siden personen var 13-14.

Det verste er at når personen er så gammel så er det jo snart slutt på skolen og alt av apparat rundt som kan sørge for å hjelpe personen å gjøre noe med livet sitt.

Jeg frykter faktisk at personen kommer til å ende opp på sosialhjelp av noe slag pga manglende sosial og psykologisk utvikling. Og den av foreldrene mine som har hovedomsorg trekker bare på skuldrene ovenfor det og sier at det kunne jo vært verre, personen er i det minste ikke ute og fester hver helg og reiser på sexferier til synden. Som om det skulle være det eneste andre alternativet. Foreldrene ser ikke et alternativ hvor de selv gjør noe aktivt annet enn å enten å la spillet stå på og ta seg av alle oppmerksomhet, og å skru det av og å ikke bry seg annet enn å bare nekte å spille.

[Yummy_Mummy]

En dag spillet ikke fungerte var personen ute og badet med venner og andre.

Dette tyder vel på at han faktisk har venner.

Dagens samfunn fungerer annerledes enn da vi var små. Nå er msn, wow og nettsamfunn en viktig del av samværet. Man snakker med andre mens man spiller, kanskje spiller de fleste i klassen hans også wow? Nå er vel de første spilleavhengige på wow begynt i terapi, men dersom du mener han er spilleavhengig er det vel ikke barnevernet som er det første stedet man må gå?

Hva gjorde du med det da du var hjemme? Annet en å se hva som skjedde? Inviterte du h*n med på noe? Kanskje trenger h*n et spark bak for å komme seg i gang?

[Gjest lille_kvinne]

For det første så kommer man ikke til å havne på sosialen, bli et sosialt utskudd eller mindre utviklet eller noen av disse tingene du ramser opp.

For det andre er personen 17år og gammel nok til og forstå konsekvensene av disse tingene selv.

Her syns jeg egnetlig at du legger deg for mye oppi noe du burde la være i fred.

Og det er ganske tydelig at du ikke vet noe særlig om slike ting ettersom du mener dette vil gi store psykiske skader senere i livet fordi han får dårlige karakterer på vgs nå.

Beklager, jeg skjønner du er frustrert, men jeg er ikke enig med deg.

[Gjest Supermimz]

Jeg synest det er flott gjort av deg å bry deg om søskenet ditt. Han trenger deg. (det er godt å prate med stabile eldre unge mennesker når man er ung og litt "lost")

Prat med ham, å forklar at om han ikke ønsker å bo hjemme resten av livet, så må han ta studiene seriøst. Om han har så sterk interesse innen spill, så kan ha faktisk studere og jobbe med spill, MEN han må ha karakterene for å komme seg inn på desse linjene. Dette vet han vel, men bryr seg nok ikke ettersom han har det gøy der han sitter.

Jeg jobber med spill selv. Jeg ser typer på jobben som fortsatt er wow-avhengige. De har ikke sosiale antenner, er i dårlig form og har ikke dame..det er et trist syn. Dette er nok fordi de spillte wow konstant på fritiden, og fikk ikke den sosiale treningen.

Du snakker om at ungdommen bare spiser et par brødskiver når han tar seg tiden? Dette er vel ikke nok næring for en voksende kropp.

[Gjest ts]

Dette tyder vel på at han faktisk har venner.

Dagens samfunn fungerer annerledes enn da vi var små. Nå er msn, wow og nettsamfunn en viktig del av samværet. Man snakker med andre mens man spiller, kanskje spiller de fleste i klassen hans også wow? Nå er vel de første spilleavhengige på wow begynt i terapi, men dersom du mener han er spilleavhengig er det vel ikke barnevernet som er det første stedet man må gå?

Hva gjorde du med det da du var hjemme? Annet en å se hva som skjedde? Inviterte du h*n med på noe? Kanskje trenger h*n et spark bak for å komme seg i gang?

H*n har helt klart venner. Disse er fra skolen og de spiller også WoW. Forskjellen på h*n og vennene er at de gjør også andre ting, de er ofte på døren og prøver å h*n med ut og å gjøre ting. De ringer også ofte for å få h*n med på ting. Dessverre blir h*n bare inne.

Når jeg var hjemme var jeg ofte inne på rommet og snakket med personen, dette ble oppfattet som irriterende og plagsomt. Spurte flere ganger om h*n vill være med på noe, dette og ble møtt med stygge utbrudd med skjellsord og mer til. Slik reagerte også personen på å bli bedt om å komme og spise middag(de gangene jeg lagde mat siden ingen andre lagde noe mat) om dette plutselig ikke passet... Etter du har prøvd å være hyggelig og å prøve å få folk til å gjøre ting med deg lenge nok så orker en rett og slett ikke mer når alt du får tilbake er utbrudd, irritasjon og raseri fordi det tar vekk fokuset fra spillet.

Jeg prøvde til å med å forstå det ved å spille dette spillet med personen.

Det har vært mer enn nok spark i gang her, det hjelper ikke i det hele tatt.

[Gjest ts]

For det første så kommer man ikke til å havne på sosialen, bli et sosialt utskudd eller mindre utviklet eller noen av disse tingene du ramser opp.

For det andre er personen 17år og gammel nok til og forstå konsekvensene av disse tingene selv.

Her syns jeg egnetlig at du legger deg for mye oppi noe du burde la være i fred.

Og det er ganske tydelig at du ikke vet noe særlig om slike ting ettersom du mener dette vil gi store psykiske skader senere i livet fordi han får dårlige karakterer på vgs nå.

Beklager, jeg skjønner du er frustrert, men jeg er ikke enig med deg.

Grunnen til at jeg frykter dette er fordi at den ene av foreldrene mine (som er skilt) har ikke noe problem med å legge til rette for at han skal gå og heve trygd, slik som h*n gjør selv. Forholdene rundt personen er i utgangspunktet ikke akkurat de beste, og det blir ikke bedre av å rømme inn i en spillverden og forsvinne enda mer.

Grunnen til at jeg frykter psykiske og sosiale problemer er ikke bare nær stryk karakterer i samtlige fag på ungdomskolen og VGS, men hvordan personen reagerer på sosial interaksjon med andre.

Ingenting denne personen gjør får konsekvenser, for det har ikke foreldrene mine tid og krefter til å gjøre siden de er så altfor opptatt med sine egne liv og interesser.

[Gjest ts]

Jeg synest det er flott gjort av deg å bry deg om søskenet ditt. Han trenger deg. (det er godt å prate med stabile eldre unge mennesker når man er ung og litt "lost")

Prat med ham, å forklar at om han ikke ønsker å bo hjemme resten av livet, så må han ta studiene seriøst. Om han har så sterk interesse innen spill, så kan ha faktisk studere og jobbe med spill, MEN han må ha karakterene for å komme seg inn på desse linjene. Dette vet han vel, men bryr seg nok ikke ettersom han har det gøy der han sitter.

Jeg jobber med spill selv. Jeg ser typer på jobben som fortsatt er wow-avhengige. De har ikke sosiale antenner, er i dårlig form og har ikke dame..det er et trist syn. Dette er nok fordi de spillte wow konstant på fritiden, og fikk ikke den sosiale treningen.

Du snakker om at ungdommen bare spiser et par brødskiver når han tar seg tiden? Dette er vel ikke nok næring for en voksende kropp.

Dette med at h*n ikke kan bli boende hjemme for evig og alltid har vi snakket om flere ganger, spesielt dette at siden h*n begynner på siste året på VGS nå så slutter skolemuligheter i den bygden vi kommer fra. Om ikke personen kommer inn på noe skole i N-Norge så må personen også helt på andre siden av landet for å studere.

Dessverre ser det ut til å lite innvirking og sees på som irritasjon som forstyrrer det som betyr noe, spillingen. Grunnen til at jeg er virkelig bekymret er at dette har pågått hele ungdomstiden, og ikke som for mange andre i perioder eller bare noen år på ungdomskole eller VGS.

Han har lite interesse av data og spill generelt, det er kun WoW. Faktisk har personen minimalt med kunnskaper om data og spill annet enn hvordan skru på maskinen og spillet.

Jeg tror ikke personen egentlig er i kontakt med virkeligheten på en god måte. Personen snakker om å gå på legestudiet eller psykologi når det er snakk om å flytte ut av og til. Dette er altså en person som har gått med bunnkarakterer gjennom både ungdomskole og VGS (er faktisk ikke sikker på om personen står i alle fag og får vitnemål, tror det alt er en del stryk).

Brødskivene blir av og til byttet ut med chips, snop og brus når han blir sulten nok og trenger mer energi enn ei skive med brød. Tror han blir nødt å ty til det når det ikke er middag i huset fordi forelderen vår er ute og driver på med sitt til langt på natt. Han kom forresten ikke å spiste av og til når jeg lagde mat heller, mye fordi det ble da stilt krav til at h*n skulle ta av bordet siden jeg lagde maten og dekket på. I stedet for å komme å spise middagen ved spisebordet som og var et krav, så kom personen og lagde seg en skive og gikk innpå rommet foran dataen og spiste den.

Men nå føler jeg at jeg bare ender opp med å gi mer detaljer. Saken er nå engang slik at det er ganske ekstremt dette her, og jeg lurer på hva jeg kan gjøre siden foreldrene våre gir helt opp og ikke velger å gjøre noe.

[shiva]

For det første så kommer man ikke til å havne på sosialen, bli et sosialt utskudd eller mindre utviklet eller noen av disse tingene du ramser opp.

For det andre er personen 17år og gammel nok til og forstå konsekvensene av disse tingene selv.

Dessverre så er det stor sjanse for det, og særlig på grunn av alderen hans. Det er i tenårene at sosiale ferdigheter utvikles, som f.eks relasjonsferdigheter. Ved å isolere seg, så går han altså glipp av en nødvendig læreprosess for å klare seg senere i livet. Og nei, han forstår ikke konsekvensene av dette selv.

Faren til datteren min har nesten ikke vært utafor døra på 5 år. Han bor hos sin mor (som har flyttet ut), men som stadig er innom for å fylle opp kjøleskapet og lage middag. Han har ikke snakket med kompiser de siste årene, bortsett fra de på WoW. Han hadde noe kontakt med de i starten, men det ble mindre og mindre.

Da datteren vår var på besøk for 4 år siden, for første gang på flere måneder, da sa han bare "hei" og låste seg inn på rommet for å spille. Siden det har hun ikke sett ham.

Jeg tviler på at han noen gang vil komme seg ut i arbeid igjen.

Foreldrene snakket om å kutte internettforbindelsen når det hadde pågått i ca.1 år, men de lot være.

Nå er de så bekymret for om han i det hele tatt vil klare seg på egen hånd, så de lar være å selge huset. Hadde de reagert DA, så ville han kanskje vært reddet. Nå er han 30 år.

Foreldrene dine må få opp øynene for konsekvensene av å la han fortsette å spille. Det hadde sikkert blitt et helvete å ta han bort fra spillet, og da er det fristende å la det være... for husfredens skyld..

Få foreldrene dine til å forstå alvoret!

[Gjest Supermimz]

Jeg tror kansje det eneste som virkelig vil hjelpe vedkommende er om foreldrene avbestiller internett, ELLER ordner det slik at internett blir satt lås på utenom et par timer om dagen. Foreldrene må ta ansvar.

[Gjest Gjest]

Dessverre så er det stor sjanse for det, og særlig på grunn av alderen hans. Det er i tenårene at sosiale ferdigheter utvikles, som f.eks relasjonsferdigheter. Ved å isolere seg, så går han altså glipp av en nødvendig læreprosess for å klare seg senere i livet. Og nei, han forstår ikke konsekvensene av dette selv.

Faren til datteren min har nesten ikke vært utafor døra på 5 år. Han bor hos sin mor (som har flyttet ut), men som stadig er innom for å fylle opp kjøleskapet og lage middag. Han har ikke snakket med kompiser de siste årene, bortsett fra de på WoW. Han hadde noe kontakt med de i starten, men det ble mindre og mindre.

Da datteren vår var på besøk for 4 år siden, for første gang på flere måneder, da sa han bare "hei" og låste seg inn på rommet for å spille. Siden det har hun ikke sett ham.

Jeg tviler på at han noen gang vil komme seg ut i arbeid igjen.

Foreldrene snakket om å kutte internettforbindelsen når det hadde pågått i ca.1 år, men de lot være.

Nå er de så bekymret for om han i det hele tatt vil klare seg på egen hånd, så de lar være å selge huset. Hadde de reagert DA, så ville han kanskje vært reddet. Nå er han 30 år.

Foreldrene dine må få opp øynene for konsekvensene av å la han fortsette å spille. Det hadde sikkert blitt et helvete å ta han bort fra spillet, og da er det fristende å la det være... for husfredens skyld..

Få foreldrene dine til å forstå alvoret!

Har fått mine foreldre til å se på både litteratur om emnet, på skadevirkning og spurt dem om hva som skjer når han ikke flytter ut og om han aldri gir seg.

Dette bare fnyses det av fra deres side, han skal jo flytte ut og gå på skole. De mener han egentlig er helt normal og ser ut til å tro at dette ordner seg av seg selv når han må flytte. Problemet er at mine foreldre gjør ingenting med problemet, det er ingen oppfølging på skole. Sjeldent måltider hjemme, og lite samtaler og voksenkontakt i det hele tatt.

Jeg er redd for at h*n føler deres totale mangel på interesse for han og noe annet enn seg selv og det er en av grunnene til at han velger spillet fremfor virkeligheten. Den andre broren min ble behandlet som en prins av begge foreldrene våre og får alt han peker på, visst ikke lager han kjempekonflikt. Han kom seg også såvidt igjennom VGS, men problemet hans er ikke dataspill siden han er totalt uinteressert, men at han drikker og fester mye.

Her ser faktisk foreldrene mine problemet og klager over dette til meg, men de ville aldri i livet tør å ta dette opp med han som det gjelder, de velger heller å sende penger til han og lar han holde på å arbeide deltid så han kan reise rundt og feste over alt. Han er alt en del opp i 20 åra så han er jo ansvarlig for sitt eget liv, men jeg frykter av og til at han skal begynne på sterkere stoffer enn alkohol så utrangerende som han er.

Problemet er rett og slett foreldrene våre som er mer opptatt av seg selv enn av noe annet, og derfor velger å unngå alt som lukter av oppdragelse eller deltagelse i sine barns liv.

[Gjest ts]

Jeg tror kansje det eneste som virkelig vil hjelpe vedkommende er om foreldrene avbestiller internett, ELLER ordner det slik at internett blir satt lås på utenom et par timer om dagen. Foreldrene må ta ansvar.

Foreldrene tør ikke gjøre noe ting. De er i konflikt med hverandre pga skilsmisse og der den ene strammer inn løser den andre opp, og de begge vil være den som er best likt, for ikke å nevne at det er enklere å gi etter enn å gjøre noe med dette.

Forsøk på å få noen av dem til å ta ansvar for noe annet enn å drive på med sine egne greier enten ålene eller med sine voksne venner har i mange år visst seg å være helt håpløse.

[Gjest Supermimz]

Foreldrene tør ikke gjøre noe ting. De er i konflikt med hverandre pga skilsmisse og der den ene strammer inn løser den andre opp, og de begge vil være den som er best likt, for ikke å nevne at det er enklere å gi etter enn å gjøre noe med dette.

Forsøk på å få noen av dem til å ta ansvar for noe annet enn å drive på med sine egne greier enten ålene eller med sine voksne venner har i mange år visst seg å være helt håpløse.

Kansje man kan avkoble internett i all hemmelighet da.. Men med historien at det hele var sikkert forårsaket av internettforhandleren..