Ex-kona fra "der sola aldri skinner"

[Gjest Nykona]

Man hører og leser jo ofte historier om ex´er fra en viss plass, men nå ser det ut som jeg møter en slik selv.

For ikke lenge siden innledet jeg et forhold til en flott mann. Vi er begge voksne (rundt 40), er skilt og har barn fra tidligere forhold.

Jeg har et godt forhold og samarbeide med min ex, mens på hans side stakkar...

Jeg har alltid vært litt skeptisk til historier om "gale" ex´er, for jeg tenker at it takes two to tango og en gang elsket de jo hverandre, men nå slår forestillingene mine sprekker. Denne damen er virkelig ikke rett på en flekk.

Det første hun gjorde da hun fikk vite om oss var å legge ut om min promiskuøse fortid (bare oppspinn) og fortelle hvordan ille jeg hadde vært i mine ungdomsdager. Hun kjenner meg ikke en gang! Vi har ett felles bekjentskap.

Hun klarte på en eller annen måte å komme seg inn på hans facebook og noterte ned alt jeg hadde skrevet av statuser og opplysninger i profilen min for å bruke det som skyts (som om jeg skrev noe aldeles uhørt).

Hun mener han er midlertidig gal som har skilt seg og at alt sikkert blir bra når han blir frisk, og prøver ennå, selv om de ikke bor sammen, å spille på hans samvittighet med å bruke ungene.

Hun er fullstendig irrasjonell og lager seg fantastiske tankespinn uten noen som helt bunn i virkeligheten, og hun gir ikke opp. Hun kværner og kværner.

Dette er tydeligvis bare starten, eller kanskje det forhåpentligvis er en fase? Forholdet vårt er nytt, men allerede veldig sterkt. Vi kommer ikke til å la oss knekke av dette, men det sitter i krokene som en ekkel skygge.

Han er kort og klar mot henne, avvisnde men hyggelig. Ingen av oss er interesserte i å senke seg ned til hennes nivå, og det er barn med i bildet.

Hjelpe meg. Hvordan skal dette gå?

[Gjest utlogget nå]

Man hører og leser jo ofte historier om ex´er fra en viss plass, men nå ser det ut som jeg møter en slik selv.

For ikke lenge siden innledet jeg et forhold til en flott mann. Vi er begge voksne (rundt 40), er skilt og har barn fra tidligere forhold.

Jeg har et godt forhold og samarbeide med min ex, mens på hans side stakkar...

Jeg har alltid vært litt skeptisk til historier om "gale" ex´er, for jeg tenker at it takes two to tango og en gang elsket de jo hverandre, men nå slår forestillingene mine sprekker. Denne damen er virkelig ikke rett på en flekk.

Det første hun gjorde da hun fikk vite om oss var å legge ut om min promiskuøse fortid (bare oppspinn) og fortelle hvordan ille jeg hadde vært i mine ungdomsdager. Hun kjenner meg ikke en gang! Vi har ett felles bekjentskap.

Hun klarte på en eller annen måte å komme seg inn på hans facebook og noterte ned alt jeg hadde skrevet av statuser og opplysninger i profilen min for å bruke det som skyts (som om jeg skrev noe aldeles uhørt).

Hun mener han er midlertidig gal som har skilt seg og at alt sikkert blir bra når han blir frisk, og prøver ennå, selv om de ikke bor sammen, å spille på hans samvittighet med å bruke ungene.

Hun er fullstendig irrasjonell og lager seg fantastiske tankespinn uten noen som helt bunn i virkeligheten, og hun gir ikke opp. Hun kværner og kværner.

Dette er tydeligvis bare starten, eller kanskje det forhåpentligvis er en fase? Forholdet vårt er nytt, men allerede veldig sterkt. Vi kommer ikke til å la oss knekke av dette, men det sitter i krokene som en ekkel skygge.

Han er kort og klar mot henne, avvisnde men hyggelig. Ingen av oss er interesserte i å senke seg ned til hennes nivå, og det er barn med i bildet.

Hjelpe meg. Hvordan skal dette gå?

Hei. Du har min dypeste medfølelse.

Da min mor skilte seg fra min far, oppførte far seg omtrent som eksen som du beskriver her. Han laget de mest forferdelige historiet (bare ren og skjær ondskapsfull oppspinn) om både meg og min mor. Disse ryktene satte han ut på vår arbeidsplass (både meg, min mor og far jobber på samme arbeisplass). og han plapret i vei -til alle som ville høre- om de mest private ting i hans og mammas privatliv/sex liv. Han satte ut rykter at jeg hadde vært innlagt på psykiatrisk sykehus (jeg har ALDRI vært i nærheten av en!!). Han skrev hatbrev 10-15 til meg (la dem i min posthylle på jobben) om bl.a at jeg var en skam som datter, at jeg var psykisk gal og det var ikke måte på de fryktelige stygge ting han skrev om meg. Han ringte også min daværende forlovede og fortalte han at jeg hadde vært på galehus!

Det gikk så langt at han stalket både mamma og jeg. Overvåket alt vi gjorde. Han ville sitte i bilen hans i timesvis utenfor huset vårt og notere ned alt vi foretok oss, hvem som kom på besøk osv. Så ville han følge etter oss i bilen om vi kjørte til butikken osv. Han trodde ikke at vi la merke til det!

Verst var de fryktelige løgner han fortalte våre arbeidskollega om mamma og meg. Det ble så ille og så stort stressmoment, at jeg valgte å slutte i jobben og flytte langt unna. Han ble kalt inn på teppet til sjefen og konfrontert med alle ryktene han satte ut. Det benektet pappa på det sterkeste, og det ble enda mere rabalder (rettet mot mamma og meg) etter det møtet.

Angående brevene han skrev til meg, har jeg konfrontert ham med. Vist han bunken av brev i hans håndskrift. Pappa benekter at han har skrevet dem!

Han er en farlig psykopat som ødela livet til min mor og jeg. Vi kikker oss over skulderen den dag i dag. Angrene hans stoppet ikke før etter flere år. Da hadde han funnet seg ny dame og mistet "interessen" å plage mamma/jeg.

I ditt tilfelle: hennes angrep vil neppe stoppe, før hun har funnet seg en ny mann/kjæreste å plage. Dvs at noen andre kommer inni livet hennes, som tar fokuset vekk fra deg. Det er min erfaring.

Klem til deg

[Gjest Gjest]

Ååå, jeg er så glad min eks fant seg ei koselig dame... selv om det blir motsatt da. (Vi kommer godt overens, så jeg er ingen heks heller.)

Men jeg tviler på hun dama der kommer til å ta til fornuft. Kanskje som personen over her skriver, at det roer seg når hun får seg type. Men noen lar seg ikke stoppe av dét en gang!

[Gjest brutal_mann]

Dette går til helvete

[Gjest -arie]

Etter min erfaring er ikke dette noen fase. Min kjærestes eks har holdt på sånn i årevis. Det finnes de som blir fullstendig sprø etter et brudd, men da tror jeg det har sine årsaker dypere enn det.

Årsaken spiller jo heller ingen rolle her. Poenget er at de som lar sine egne følelser overstyre alt- også hensynet til egne barn- ikke er i stand til å se hva de gjør. Du kan i alle fall ikke regne med det.

Min kjærestes ekskone er av denne typen. Hun vil ha barna på heltid ene uka, vil ikke ha dem den andre uka. Hun har drevet telefonterror, ryktespredning, tyveri, hærverk og vold, og hun mener hun har full rett til det siden han skilte seg fra henne. Hva hun sier til barna sine tør jeg ikke tenke på, men pent er det ikke. Dette er en dame som ikke tar fem øre for å veive med kniver og kjøre i fylla, og hun har holdt på sånn lenge.

Håper jo selvsagt det går over for din del. Det kan hende det også. Men min erfaring er at hvis noen er så sprø at de først setter i gang en vendetta, så er de antagelig så gale at ingenting stopper dem, og så ensporet at de ikke kommer seg ut av det selv....

Og til Brutal Mann: det trenger da ikke gå til helvete for det

[Gjest Vampen]

Heh, jeg hadde også "gleden" av å komme ut for et slikt rabiat kvinnemenneske en gang i tiden.. Jeg prøvde å ignorere lenge, men når det ikke funket måtte vi ta noen grep.

1. Skift alt av passord på nettsider. Der det er mulig, blokker henne fra å se dere om dere f.eks har profiler på facebook ect.

2. Ikke gi henne oppmerksomhet. Gi henne en kort beskjed om at dette er fullstendig uakseptabelt om hun virkelig går over streken, men ikke gi henne noe mer å henge seg opp i.

3. Hold en grei og saklig tone for barnas skyld, men minimer kontakten som mye som mulig.

4. Skriv ned alle ufine utspill hun kommer med. Det kan være greit å ha til senere.

5. Om det virkelig ikke blir bedre, så er det en mulighet å gå til politiet. De vil med all sansynlighet ikke gjøre en sak ut av det, men man skal ikke undervurdere en telefon fra politiet med beskjed om at nå er det på tide å roe seg ned.

Litt av trikset er å gi henne så lite tilgang på dere, som et par, som mulig og gi henne minst mulig å koke suppe på.

[allover]

Heh, jeg hadde også "gleden" av å komme ut for et slikt rabiat kvinnemenneske en gang i tiden.. Jeg prøvde å ignorere lenge, men når det ikke funket måtte vi ta noen grep.

1. Skift alt av passord på nettsider. Der det er mulig, blokker henne fra å se dere om dere f.eks har profiler på facebook ect.

2. Ikke gi henne oppmerksomhet. Gi henne en kort beskjed om at dette er fullstendig uakseptabelt om hun virkelig går over streken, men ikke gi henne noe mer å henge seg opp i.

3. Hold en grei og saklig tone for barnas skyld, men minimer kontakten som mye som mulig.

4. Skriv ned alle ufine utspill hun kommer med. Det kan være greit å ha til senere.

5. Om det virkelig ikke blir bedre, så er det en mulighet å gå til politiet. De vil med all sansynlighet ikke gjøre en sak ut av det, men man skal ikke undervurdere en telefon fra politiet med beskjed om at nå er det på tide å roe seg ned.

Litt av trikset er å gi henne så lite tilgang på dere, som et par, som mulig og gi henne minst mulig å koke suppe på.

Signerer denne jeg!

Klart og konkret!

-og det med å skrive ned alt hun gjør er nok smart. Man kan vel knapt se for seg hvordan slike ting utvikler seg..

Og Masse Lykke Til.

Blir nok ingen lett mann å inngå et forhold til dette.. med den Xen på slep..

[Gjest Blondie65]

Litt av trikset er å gi henne så lite tilgang på dere, som et par, som mulig og gi henne minst mulig å koke suppe på.

Jeg kjenner noen som sliter med en helt rabiat eks der det går i manipulering av unger og ren traksassering. Denne har funnet seg ny partner men det hjalp ikke i det hele tatt.

Selv om tilgang til privatlivet er fjernet hindrer det ikke denne eks'en. Vedkommende bare går og kjøper spiker som det kan kokes suppe på (for å dra analogien litt videre).

Mitt eneste råd er å oppføre seg skikkelig selv, ta til retten det som kan tas til retten og aldri snakke stygt om eks overfor ungene. Det gir svært så lite tilfredsstillelse der og da men i det (dessverre av og til nokså) lange løp står man igjen som seierherre og den rabiate blir sett på av unger og venner som helt utenfor folkeskikken.