Er dette noe å være sammen med?

[Gjest Klut]

Jeg vurderer å gå fra samboeren min, men har aldri vært i noe forhold før, så jeg vet ikke om det er jeg som er for kravstor eller om jeg faktisk har argumentene på min side. Vi har vært sammen i 6 år. Slik ligger det an:

- Han er utrolig uengasjert, og svarer "Hvorfor ikke?", når jeg spør om han vil være med ut og møte venner.

- Han har aldri tatt med noen av sine kompiser hjem, så de kjenner jeg ikke.

- Han sier sjelden hva han føler, og forsurer heller stemningen hjemme i dagesvis enn å snakke om ting.

- Han tar aldri initiativet til noe større utflukter enn en gåtur i byen.

- En kompis er nyskilt og går gjennom et helvete. Min samboer vil ikke reise til han (i utlandet) og støtte han fordi det blir "for deprimerende".

- Han reflekterer ikke før han snakker, og gjør seg dummere enn han er.

- Han tror vi har det kjempebra

På den annen side:

- Han er snill

- Han gir meg masse komplimenter og sier mye fine ting, som jeg trenger å høre

- Han gjør mange små ting for meg i hverdagen

- Vi har det veldig godt og trygt sammen

[Gjest Gjest_Maria_*]

Jeg vurderer å gå fra samboeren min, men har aldri vært i noe forhold før, så jeg vet ikke om det er jeg som er for kravstor eller om jeg faktisk har argumentene på min side. Vi har vært sammen i 6 år. Slik ligger det an:

- Han er utrolig uengasjert, og svarer "Hvorfor ikke?", når jeg spør om han vil være med ut og møte venner.

- Han har aldri tatt med noen av sine kompiser hjem, så de kjenner jeg ikke.

- Han sier sjelden hva han føler, og forsurer heller stemningen hjemme i dagesvis enn å snakke om ting.

- Han tar aldri initiativet til noe større utflukter enn en gåtur i byen.

- En kompis er nyskilt og går gjennom et helvete. Min samboer vil ikke reise til han (i utlandet) og støtte han fordi det blir "for deprimerende".

- Han reflekterer ikke før han snakker, og gjør seg dummere enn han er.

- Han tror vi har det kjempebra

På den annen side:

- Han er snill

- Han gir meg masse komplimenter og sier mye fine ting, som jeg trenger å høre

- Han gjør mange små ting for meg i hverdagen

- Vi har det veldig godt og trygt sammen

Vil du ha en mann eller en venninne?

er dette virkelig ditt grunnlag for å gå fra noen så blir det vansklig for deg å finne noen!

du må begynne med å innse at folk er forskjellige og du kan ikke og skal ikke prøve å presse en person til å føle å reagere som du selv gjør.

prøv å se det positive i ting og personer.

Hvis han svarer "hvorfor ikke" så blir han i allefall med, mange menn gidder ikke det engang

kan ikke du invitere kompisene hans til en midddag?

Hvis han ikke sier hva han føler, prøv å få han til å snakke, si hvordan du føler det når han er så lukket, gi han tid til å åpne seg, og vil han ikke det så la han være sur/lei å heller konsentrer deg om noe annet.

Tar ikke han initiative så får du ta det, detet kan snu seg...

Tro du meg du kommer til å irritere deg over langt flere og værre ting enn dette, og ikke bare i dette forholdet, men i ett vært forhold du evt ender i!

[Gjest Klut]

Vil du ha en mann eller en venninne?

er dette virkelig ditt grunnlag for å gå fra noen så blir det vansklig for deg å finne noen!

du må begynne med å innse at folk er forskjellige og du kan ikke og skal ikke prøve å presse en person til å føle å reagere som du selv gjør.

prøv å se det positive i ting og personer.

Hvis han svarer "hvorfor ikke" så blir han i allefall med, mange menn gidder ikke det engang

kan ikke du invitere kompisene hans til en midddag?

Hvis han ikke sier hva han føler, prøv å få han til å snakke, si hvordan du føler det når han er så lukket, gi han tid til å åpne seg, og vil han ikke det så la han være sur/lei å heller konsentrer deg om noe annet.

Tar ikke han initiative så får du ta det, detet kan snu seg...

Tro du meg du kommer til å irritere deg over langt flere og værre ting enn dette, og ikke bare i dette forholdet, men i ett vært forhold du evt ender i!

Ja, kanskje det er jeg som er helt på bærtur. Takk for godt svar.

Det skal vel også sies at jeg ikke har spesielt mange jeg ser på som gode venninner, og at jeg kanskje leter etter noe i samboeren min som det ikke er meningen han skal være for meg.

Vennene hans føler jeg ikke at jeg kan invitere hjem, for jeg har knapt møtt de. Vet ikke hva de heter engang, og i hvertfall ikke hvordan jeg skal komme i kontakt med de. Har foreslått at han skal be de med hjem selv, men han gjør det aldri.

Vi har snakket om det, og han lover at det ikke er noe sånt som at han ikke vil jeg skal møte de eller noe. Det "blir bare aldri noe av". Og det frustrerer meg veldig, siden jeg ønsker at vi skal ha et sosialt liv sammen.

[Gjest Klut]

Kan legge til en annen ting også, som frustrerer meg veldig:

- Når vi møtes (etter jobb eller hvor som helst) så hilser han på meg som om jeg var en kompis. Han sier "hællæ, sjalabing, tut tut" eller et eller annet tilgjort "morsomt", og ser forventningsfullt på meg etter en reaksjon. Den reaksjonen han som regel får er et blikk som sier "herregud er det mulig?", og det var den kvelden...

[Supramundane]

Jeg syns egentlig det virker som at du har mistet storparten av de romantiske følelsene du har for han? Kan det være noe i det?

[Gjest brutal_mann]

Næh. Finnes bedre kupp der ute. Dump han du.

[kristian82]

Jeg vurderer å gå fra samboeren min, men har aldri vært i noe forhold før, så jeg vet ikke om det er jeg som er for kravstor eller om jeg faktisk har argumentene på min side. Vi har vært sammen i 6 år. Slik ligger det an:

- Han er utrolig uengasjert, og svarer "Hvorfor ikke?", når jeg spør om han vil være med ut og møte venner.

- Han har aldri tatt med noen av sine kompiser hjem, så de kjenner jeg ikke.

- Han sier sjelden hva han føler, og forsurer heller stemningen hjemme i dagesvis enn å snakke om ting.

- Han tar aldri initiativet til noe større utflukter enn en gåtur i byen.

- En kompis er nyskilt og går gjennom et helvete. Min samboer vil ikke reise til han (i utlandet) og støtte han fordi det blir "for deprimerende".

- Han reflekterer ikke før han snakker, og gjør seg dummere enn han er.

- Han tror vi har det kjempebra

På den annen side:

- Han er snill

- Han gir meg masse komplimenter og sier mye fine ting, som jeg trenger å høre

- Han gjør mange små ting for meg i hverdagen

- Vi har det veldig godt og trygt sammen

Hmm...Virker jo tålig jevntfordelt av plusser og minuser, så blir jo umulig å klare å vurdere - vet jo ikke hvor uengasjert han er og hvor mye det plager deg, kontra f.eks. hvor snill han er og hvor høyt du verdsetter det. Men siden du tydeligvis lurer, så kan vel ikke forholdet være så altfor bra.

[kristian82]

Kan legge til en annen ting også, som frustrerer meg veldig:

- Når vi møtes (etter jobb eller hvor som helst) så hilser han på meg som om jeg var en kompis. Han sier "hællæ, sjalabing, tut tut" eller et eller annet tilgjort "morsomt", og ser forventningsfullt på meg etter en reaksjon. Den reaksjonen han som regel får er et blikk som sier "herregud er det mulig?", og det var den kvelden...

Haha, der hørtes du Bitch ut as! Han prøver vel bare å være morsom da, slå ann en spøkete og fleipete tone.

[Gjest Gjest]

Jeg vurderer å gå fra samboeren min, men har aldri vært i noe forhold før, så jeg vet ikke om det er jeg som er for kravstor eller om jeg faktisk har argumentene på min side. Vi har vært sammen i 6 år. Slik ligger det an:

- Han er utrolig uengasjert, og svarer "Hvorfor ikke?", når jeg spør om han vil være med ut og møte venner.

Ser ikke noe spesielt unormalt i dette. Tror det er veldig forskjellig om man utvikler engasjerte vennskap med den andres venner, uten at det er noe tegn på hvor bra forholdet er.

- Han har aldri tatt med noen av sine kompiser hjem, så de kjenner jeg ikke.

Møter du dem aldri i noen annen sammenheng? Ikke alle gutter har så nære venner heller. Hvis han møter dem på byen osv og du likevel aldri får treffe dem ville jeg lurt. Men folk har forskjellig innstilling til venner. Det i seg selv kan selvsagt være et tegn på at man er lite sosial osv, men det trenger ikke være negativt.

- Han sier sjelden hva han føler, og forsurer heller stemningen hjemme i dagesvis enn å snakke om ting.

Det er dumt, dårlig kommunikasjon, og noe dere bør ta opp.

- Han tar aldri initiativet til noe større utflukter enn en gåtur i byen.

Nei, så har han ikke behov for mer... hva er dine behov, kan du få dekt dem i forholdet, eller ikke?

- En kompis er nyskilt og går gjennom et helvete. Min samboer vil ikke reise til han (i utlandet) og støtte han fordi det blir "for deprimerende".

Det tror jeg ikke jeg ville gjort heller med mindre det var bestevenninna mi...

- Han reflekterer ikke før han snakker, og gjør seg dummere enn han er.

Eller er det sånn han er? Ligger det noe i måten du tolker ham på? Tror ikke man skal tro at noen er smartere enn de gir uttrykk for, hvordan skulle de i tilfelle være det? Men ofte har vi selv behov for å tolke den andre som dummere eller smartere enn det en nøytral person ville gjort.

- Han tror vi har det kjempebra

Ok.

På den annen side:

- Han er snill

- Han gir meg masse komplimenter og sier mye fine ting, som jeg trenger å høre

- Han gjør mange små ting for meg i hverdagen

- Vi har det veldig godt og trygt sammen

Dette hadde antagelig vært nok om man trivdes i forholdet. Det er helt opp til deg om du vil gå eller ikke, om du klarer å slå deg til ro eller ei....

[Sonrisa]

Hei du! Har du prøvd å prate med han om det du skulle ønske var annerledes?

[Gjest Blondie65]

Her er mine tanker rundt noen av problemstillingene du har tatt opp.

Hilsen når dere møtes:

Hva i alle dager er det du forventer da? At han kommer deg i møte, strekker ut og kysser din hånd mens han lirer av seg at du er kvinnen i hans liv? Snakk om å lage problemer der de ikke finnes.

Men hvis dette er et sånt problem i forholdet deres synes jeg du skal si til han at du synes han hilser barnslig/tåpelig/lite romantisk og si hva du ønsker.

Kompisene du ikke har møtt

Dette er såre enkelt å få gjort noe med. Du sier bare: nå vil jeg treffe kompisene dine, kan vi ikke invitere dem hjem? Han svarer; Joda det kan vi - det var en god ide.

Så sier du: Hva med lørdag den 1. august, eller er det for tidlig etter ferien, kanskje det er bedre den 16. august? Hva skal vi servere dem?

Hvis han nå begynner å vike og flimre med blikket og dra det ut må du sette han til veggs: "Hvorfor vil du ikke at jeg skal treffe kameratene dine, vi har vært sammen i 6 år og jeg har ikke en gang truffet dem."

Manglende initiativ

Jeg vet at dette er slitsomt. Det kan være noe av det vanskeligste å få gjort noe med.

Hva skjer de få gangene han tar initiativ. Hvordan blir han møtt? "Ja ok det kan vi jo" eller "Så gøy, la oss gjøre det!"?

Kan du ikke si til han at du har lyst til at han overrasker deg en gang i blant med noe dere kan gjøre sammen, om så bare en gang pr måned?

Men det kan være at deres behov på dette området er så totalt forskjellig at det ikke lar seg løse.

Han tror vi har det kjempebra

Menn må ha klare meldinger. I klar forståelig norsk. Ikke hint. De kan ikke forventes å forstå en kald skulder, eller andre "klare" hint om at noe er galt.

Jeg synes du skal spørre han direkte hva han synes om forholdet og hvor det er på vei, la han svare. Så kan du si hva du synes og om hvor forholdet er på vei.

Hvis han ikke er interessert i å ta denne samtalen så er han heller ikke modig / interessert nok til å arbeide med forholdet og da må jo det vurderes hva slags fremtid dere har.

Kompisen i utlandet

Her synes jeg du får en fjær til å bli en diger hønsegård. Ikke alle makter å være gråteskulder for andre og spesielt ikke når det i tillegg innebærer en utgift å dra dit. Hvordan vet du forresten at dette er en kompis det burde være naturlig for han å hjelpe, er dette en du har truffet? Kanskje de aldri har vært så nære at det er naturlig for din samboer å gjøre dette.

Snu litt på flisen. La oss si at det var din venninne som hadde problemer, men av en eller annen grunn så var det ikke naturlig for deg å dra for å hjelpe denne venninnen. Hvem skal kunne fortelle deg at du likevel skal?