Når sjalusien ødelegger

[Gjest Gjest]

Kjæresten min og jeg er like forelsket i dag som da vi traff hverandre nesten to år siden. Når jeg overnatter hos han kommer han enda inn med et brett nydelig frokost, en liten blomst og gir meg et kyss på pannen. Vi har den kjemien, virkelig den kjemien og tross litt få fellesinteresser har aldri problemet med ”hva skal vi gjøre” dukket opp.

Jeg traff han flere halvår etter min ex. Det tok en stund før jeg kunne stole på min kjæreste, ikke fordi jeg var redd utroskap. Min kjæreste hjalp meg mye, og viste meg hvordan to skal ha det i et forhold. Enda i dag når jeg ser på han, blomstrer følelsene og jeg synes jeg er heldig som har en slik god mann. Han hjelper ofte til i familien, nabolaget, er god med barn kan mye, gjør husarbeid og ja… han er mannen i mitt liv.

For over to år siden flyttet jeg fra heimbygda og byttet arbeidsplass. Jeg ønsket å ta høyre utdanning men for å begrense lån jobbet jeg et år i nærheten av studiestedet og satt av penger, og forbedret karakterer. I denne tiden traff jeg Henrikk som bodde i nærområdet og var kjenning av noen kollegaer. Jeg jobbet mye og den fridtid jeg hadde brukte jeg sammen med Henrikk. Det er kanskje derfor jeg ikke merket sjalusien hans før jeg begynte studiene. Jeg trivdes på skolen fra første dag, men i min klasse tok det lang tid før vi ble kjent med alle. I oppstarten holdt folk seg til de relasjonene en hadde gjort seg på fest. Jeg gikk ikke så mye på fest og ble alene til jeg ble kjent med en fra hovedstaten. Vi jobbet bra sammen og fant et samhold da vi ikke var så glade i å dra ut på byen. Det tok ikke lang tid før gruppen vår vokste og i dag omgås jeg med flere men er god venn med han fra Oslo

Det begynte egentlig ikke med at Henrikk ”nektet” meg å være sammen med Fredrikk, men heller venner fra hjembygda. Jeg reiste hjem til jul og gledet meg veldig til å være sammen med barndomsvenner etter et skoleår med lite klassekontakt. Resultatet var meldinger som ”du får ha det bra, husk på at du har en kjæreste her” til ”Trur du jeg er dum? Du knuller alle!” Jeg har mange venninner, men kanskje flest gutter da jeg valgte en mer mannsdominert linje på videregående. Jula gikk til anklagende samtaler og jeg var helt sikker på at det kom til å ryke. Vi fant hverandre da jeg returnerte og han beklaget. Henrikk sliter litt med psyken etter flere forhold hvor han har opplevd utroskap.

Ut mot våren foreslo Fredrikk at vi kunne gjøre mer ut av studietilværelsen, og jeg var enig. Vi dro på et par fester. Jeg sa alltid i fra til Henrikk når jeg skulle ut og fikk av til et litt kort ”ha det gøy” melding og kanskje på formiddagen etter ”hadde du det gøy?” For en som kjenner Henrikk vet hvor lite lystige de er ment. Jeg har sett over det, og prøver å møte han på middelveien, til jeg merket at jeg aldri følte for å dra ut. De sjeldne gangene ble til ingen og Fredrikk som en god venn prøvde å invitere meg på filmkveld hos seg. Vi koste oss og hadde det gøy, og inviterte flere over men siden vi ikke drakk ble det få som kom.

Jeg reiste nettopp til hjemplassen for å være noen uker å se til familien. Før jeg dro hadde vi en lang samtale hvor Henrikk ikke ville at jeg skulle møte to venner fra videregående fordi han var redd for at jeg da ikke kom tilbake til han. Jeg ble provosert med lovet at jeg ikke trengte å møte de denne gangen. Tross dette løfte får jeg ”kontroll” meldinger og jeg får sårede meldinger fra de to for at jeg ikke vil treffe dem når jeg først er hjemme.

Jeg har prøvd å prate med Henrikk angående sjalusien med han mener at det er slik han er, kan ikke forandre seg. Jeg blir alltid irritert og fordi det ofte er når vi snakker og det er noe med meg blir jeg også irritert først, men så etter å ha tenkt prøver jeg å møte han og kanskje endre noen uvaner. Vi har alle uvaner som kan irritere og ødelegge. I et forhold og kanskje mer i et ekteskap handler det mye på å tolerere disse og ikke endre en person. Jeg ønsker ikke å endre Henrikk, men… Men jeg føler at Henrikk bare vil at jeg skal være sammen med han og at jeg mister den lille sosiale kontakten jeg har. Jeg er ikke veldig sosial, og skal jeg kutte ut den biten blir jeg veldig alene. Jeg har pratet med han om dette men det er som å prate til en vegg. Jeg vet ikke om det er at han ikke ser at dette er et problem eller ikke forstår. Kanskje er det meg? Kom på at jeg ikke forteller han om at jeg og Fredrikk finner på ting på fritiden fordi jeg er redd han skal nekte meg det å. Fredrikk er bare en god venn, alle er bare gode venner. Jeg er redd for at dette skal vi det som ødelegger oss, og jeg gråter ofte fordi jeg føler det blir for dumt. …

Jeg aksepterer han men føler at han ikke aksepter meg ved å bestemme hvem jeg skal være venn med, og skal bestemme hvilket vennskap jeg ”egentlig” har med folk

Jeg tror personlig jeg ikke forstår sjalusi. Det siste han skrev var at sjalusien hans var ikke et problem, og hvorfor jeg alltid tar det opp?

Jeg ønsker at noen kan komme med en liten forklaring på sjalusi, hvordan en i min situasjon kan takle det, noe en kan gjøre? Jeg vet at han nok alltid vil være litt sjalu og det er noe jeg må leve med, men i den graden han har det nå vet jeg ikke om går.. huff nå gråter jeg snart.

[Gjest Blondie65]

Ingen kan fortsette å leve med en som ikke vil arbeide med sin sjalusi. Det er hans problem og det er han som må løse det før det blir et enda større problem i forholdet deres.

Men hvorfor finner du deg i det?

Du: Jeg drar hjem

Han: Du får ikke lov å treffe Den og Den og Den

Du: Det bestemmer ikke du, jeg velger å treffe mine venner som jeg vil

Ser du? Ja jeg vet at han sikkert blir sur og sikkert sender kalde meldinger til du blir grønn om nebbet. Men hvis du gir etter for hans sjalusi kommer du til å bli fanget og venneløs, kun i hans selskap.

Hva sjalusi er?

Tja - det er en følelse av å bli tilsidesatt av ens partner og at en ikke unner denne hva det enn er denne gjør. Som regel er denne sjalusien bunnet i en frykt for utroskap eller at en skal bli forlatt. Det er forholdsvis normalt at man er sjalusi i begynnelsen av et forhold fordi man ikke kjenner partneren sin godt nok til å være trygg på denne. Det er nært beslektet til misunnelse - men er rettet mot at man tror noen får den kjærligheten man har enerett på. Jeg var f.eks. sjalu på mitt søsken da jeg var liten, småtten fikk jo all oppmerksomhet fra foreldrene våre - en oppmerksomhet som jeg mente jeg hadde krav på helt udelt.

[Gjest Gjest]

Jeg skal ikke si at det er riktig, men det er nok mange som syns det er vanskelig at partneren møter en av et annet kjønn alene. Man kan fort bli utrygg av sånne ting. Dette tror jeg som regel handler om usikkerhet på seg selv og egentlig ikke usikkerhet overfor partneren.

[Polly Ester]

Uansett om han er usikker og sjalu syns jeg det er dårlig gjort å sende stygge sms'er...

Sjalusi er kjempevanskelig, syns jeg. Men, det er jo han som må jobbe med sjalusien sin - det er ikke du som skal føye deg fordi han er sjalu.

Jeg er enig med Blondie - at du må sette standarden og ikke bøye deg for han, for da blir du sittende igjen uten venner. Og han kommer til å fortsette å være sjalu. Og det kan gi seg utslag i at han blir sjalu på bussjåføren, den hyggelige mannen i kassa på butikken, en du jobber sammen med eller hva som helst.

Det trenger ikke eskalere, men det kan. Hvis du lar han få lov til å degge for sjalusien sin. Han lager seg historier i hodet sitt pga dårlige erfaringer med andre han har vært sammen med. Det er urettferdig mot deg, syns jeg.