Gjest Gjest Skrevet 16. juli 2009 #1 Skrevet 16. juli 2009 Tenkte det kunne være morro å høre hva slags ting andre er borti iløpet av en dag på jobben. Alle som jobber i butikk vet jo at der foregår det mye rart Både når det gjelder kunder og kolleger! Så fortell fortell Har du opplevd noe morsomt eller plagsomt?
Gjest Vampen Skrevet 16. juli 2009 #2 Skrevet 16. juli 2009 Hvorfor bare matbutikk? Det skjer da nok av rare ting i andre butikker også..
Gjest ts Skrevet 16. juli 2009 #3 Skrevet 16. juli 2009 Hvorfor bare matbutikk? Det skjer da nok av rare ting i andre butikker også.. Hehe jada, det gjør det nok Og hvis noen har noe artig å fortelle i andre sammenhenger er det jo såklart bare morro det! tenkte vel bare på matbutikk fordi jeg selv jobber i en, og opplever utrolig mye rart hver eneste dag
Gjest Vampen Skrevet 16. juli 2009 #4 Skrevet 16. juli 2009 Hehe jada, det gjør det nok Og hvis noen har noe artig å fortelle i andre sammenhenger er det jo såklart bare morro det! tenkte vel bare på matbutikk fordi jeg selv jobber i en, og opplever utrolig mye rart hver eneste dag Jeg jobbet i en butikk som solgte interiør, møbler ect., i 5 år, og det skjedde en del underlig der også. Noe av det vi solgte mye av var soveromsutstyr, og jeg kan love at det var en evig kilde til grisete spøker for voksne menn. Jeg måtte i periode gå med en button hvor det stod "Madrass Ekspert" og det ble såpass ille at jeg til slutt måtte be sjefen om å få ta den av. Jeg hadde også et par kunder som skulle ha meg til å prøveligge madrasser med de. Jeg husker spesielt en eldre mann som vurderte en 120 seng, og på død og liv skulle ha meg til å legge meg ved siden av ham for å se om den var stor nok til han og samboeren. Han var harmløs, men det ble allikevel en litt klam opplevelse etterhvert. Ellers var det en del underlig kunder. Det var en del eldre damer som nektet plent å snakke med mine mannlige kollegaer, fordi de var hellig overbevist om at mannfolk kunne ikke noe om interiør. Også var det en stamkunde som hadde et alkoholproblem eller noe, som pleide å komme tidlig hver dag, ofte i ført truse og skjorte og handlet for mange tusen. Med jevne mellomrom kom mannen hennes og leverte tilbake noen av impulskjøpene, fordi de hadde dobbelt eller trippelt opp av det samme fra før. Vi syntes egentlig litt synd på henne, men jeg tror hun var ensom, og at det at vi tok oss tid til å skravle litt med henne var den egentlige grunnen til at hun kom.. så vi ville ikke kaste henne ut heller. I den andre enden av skalaen var en millionær som pleide å komme syklende med jevne mellomrom. Han hadde alltid slitne klær, en enda mer sliten tupè, og handlet alltid det billigste han kunne finne. Vi hadde også en del kjendiser innom, og en av de mest slitsomme var en ganske kjent norsk skuespiller (++), som klarte å lire av seg "Vet du hvem jeg er" sånn ca hver tredje minutt for å få særbehandling. De fleste kjendisene var dog veldig koselig, og en av de var en av mine favorittkunder, alltid blid og fornøyd. Vi hadde også en FRP politiker innom med jevne mellomrom, som var så ufyselig at ingen av de ansatte orket å ha noe med han å gjøre, så han ble sjefens problem. Ellers var det nok av drama. En av sjefene våre ble slått ned og truet på livet av en kunde, og vi ble utstyrt med alarmer fra Securitas i nesten år. I tillegg hadde vi politi som stod i butikken og "spanet på" en av nabobutikkene. Det viste seg nemlig at sjefen der var under etterforskning for både det ene og det andre, og vi hadde også noen av ofrene hans innom, som fortalte noe av det de hadde opplevd. En morgen våknet jeg til nyhetene om at han hadde blitt arrestert, og det var en ganske heftig historie som ble rullet opp. Det ble plutselig litt mer forstålig hvorfor politiet hadde anbefalt at det aldri skulle være bare kvinner på et skift, han viste seg nemlig å være en skikkelig psykopatisk voldtektsmann. Av de mest provoserende opplevelsene husker jeg en mann som kom med en vare til kassa og spurte om jeg kunne hente en ny. Han hadde fått hjelp av en kjempe søt og koselig jente, som tilfeldigvis ikke hadde helnorsk bakgrunn. Hvorfor ville han at jeg skulle hente en ny? Jo, fordi hun var en sånn der muslim, og han ville ikke ha en vare som en skitten muslim hadde tatt på. Jeg gikk IKKE og hentet en ny vare, derimot gikk jeg og hentet sjefen, og han ble erklært uønsket i butikken. Ellers er det jo en del historier om kunder som ikke helt skjønner hvordan ting henger sammen. Som han som hadde brukt en pute i 2 uker, funnet ut at han ikke likte den, mistet den i en sølepytt på veien tilbake, og nå ville bytte den. (dyner og puter byttes normalt ikke, det kommer under samme lover som undertøy.) Eller den dama som ble spinnevill fordi hun mente at sengetøyet hennes var en feilvare, fordi det var 2 små åpninger i enden. Vi prøvde å forklare at det skal være der, det er for å gjøre det lettere å få på sengetøyet. Vi måtte til slutt åpne et halvt dusin sengetøy og vise henne at alle hadde det, før hun innså at det ikke var noen vits i å bytte det. Også var det et eldre par som skjelte oss ut etter noter fordi vi solgte Harry Potter effekter, det var nemlig på grensen til satanisme. Jeg kunne sikkert skrevet en bok om underlige opplevelser, 3 år etter at jeg sluttet sitter de fortsatt friskt i minnet. Konsekvensen er at jeg har blitt en veldig grei og tålmodig kunde når jeg er i butikken.
Gjest kjærligheten Skrevet 16. juli 2009 #5 Skrevet 16. juli 2009 Jeg jobber deltid i en interiør butikk. En ettermiddag kom det en fyr inn, la merke til han med en gang, ganske høyreist og pen. Denne fyren kjøpte en gardinstang. Dagen etter kom han tilbake for å kjøpe enda en gardinstang, hyggelig og sjenert fyr tenkte jeg. Til helga kom han inn igjen og kjøpte noen pynteputer. Uken etterpå når jeg kom på jobb, kom samme fyren tilbake, og kjøpte noe smånips. Så sier en kollega; "Han fyren har vært her hver dag, men ikke kjøpt noe, bare kikket og gått". Så etterhvert ble han stamkunde, kjøpte alt mulig slags saker, merkelig nok når jeg var på jobb, og han hadde alle slags mulige rare spørsmål som tydeligvis var memorert på forhånd. Vi fikk egentlig en god tone, og manne var virkelig sjarmerende, men man forsøker jo ikke å sjekke opp kunder. Og en dag bare buste han ut med, om jeg kunne ta en kaffe med han. Jeg var noe nølende, men sa ja. Enden på visa var at vi i dag er lykkelig gift på 7 året med to fantastiske barn, en haug med gardinstenger og ufattelig mange pyntegjenstander, for det blir nemlig litt når man handler nips 4 ganger i uka :D
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 16. juli 2009 #6 Skrevet 16. juli 2009 [ Vi fikk egentlig en god tone, og manne var virkelig sjarmerende, men man forsøker jo ikke å sjekke opp kunder. Og en dag bare buste han ut med, om jeg kunne ta en kaffe med han. Jeg var noe nølende, men sa ja. Enden på visa var at vi i dag er lykkelig gift på 7 året med to fantastiske barn, en haug med gardinstenger og ufattelig mange pyntegjenstander, for det blir nemlig litt når man handler nips 4 ganger i uka :D
Supramundane Skrevet 17. juli 2009 #7 Skrevet 17. juli 2009 Jeg har ikke jobbet i matbutikk, men på bensinstasjon... og folk spør om de utroligste ting. Blant annet kom det en dame løpende inn og ville jeg skulle si om leiebilen hun hadde gikk på diesel eller bensin ... jeg foreslo at hun kunne se i vognkortet, og hun ble rett og slett vannvittig sur og mente jeg hadde en elendig "service mind". I tillegg var den en spilleavhengig mann som spillte i flere timer hver dag, og som med jevne mellomrom spurte om vi ville kysse sedlene han matet på for hell og lykke..... Samme med en snekker som spiste hamburger HVER DAG og som aldri klarte å bestemme seg for om han ville ha løk på eller ikke. Vinglepetter deluxe, og han diskuterte alltid høyt med seg selv.
Titti72 Skrevet 17. juli 2009 #8 Skrevet 17. juli 2009 I går når jeg handlet mat, kom det en dame bort til varmdisken, og ba om middagstips. Greit nok, det kan jeg også gjøre. Men.... Hun skulle skrive ned hele hendelsesforløpet for å lage den. Skylle potetene..... Skrelle potetene.... Koke potetene..... Hvor lenge? Koke potetene i 30 minutter.... På høy varme? Koke potetene i 30 minutter, skru ned når det koker, fra 6 til 2. Sånn gikk det. Jeg sto selvfølgelig bak henne, og ga opp til slutt. Tenkte med et flir på at de bak disken hadde foreslått salat også... Der skulle sikkert hver eneste grønnsak går igjennom. Glad vi har så flotte og tålmodige personer på min nærbutikk! Koke poteter er da ikke
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå