Venninner

[Gjest Kristina19]

Hei!

Jeg er en vanlig pen oppegående jente, men har vært litt uheldig med venneforhold opp igjennom tidene. Har ikke mange venner fra ungdomskole, og videregående (hvor man ofte treffer mange av vennene sine). Egentlig ingen spesiell grunn til dette, men nå som jeg er ferdig med mitt 3 år på VGS, og sommerferien er begynt merker jeg hvor alene jeg føler meg.

Altså jeg er ikke viggo (venneløs) har en bestevenninne (som er MYE med kjæresten sin for tiden) og har venner jeg kan ringe, men som jeg rett og slett ikke har kjempe lyst å være med. Jeg føler meg ikke som meg selv med dem, og det har mest vært venner jeg har vært med fordi vi har gått på skole sammen osv..

SÅ, jeg har så utrolig lyst på nye gøyale venner å oppleve og gjøre ting sammen med! Nye venninner som vet å ha det gøy..Som liker koslige venninnekvelder, shopping og som liker å dresse seg opp å dra på byen, som liker å reise! Åh skulle så gjerne hatt noen slike venninner....

Hvor finner man dem?

Jeg er 19 år, og skal ha et friår (hvert fall et halvt) nå fra høsten..

Hvor traff dere, deres beste venner?

Føler det er ganske så "tabu" det å være på utkikk etter nye venner. Men hvorfor skulle ikke det være like vanlig som en kjæreste for eksempel.

Noen som føler det på samme måte forresten?

[ChristineC]

åååh, kjenner meg veldig igjen i alt du skriver!

er på leting selv, og det jeg kommer på er gjennom en hobby, idrett, skrive annonse i et blad osv..

håper på flere gode svar!

[sleazejenta]

og jeg som trodde det var bare meg...hehe, neida.

Men iaffall, mine venner har jeg møtt på byen, på fest og gjennom fritidsaktiviteter. Noen fra skolen opp gjennom årene også, men ikke så mange av dem jeg har kontakt med nå. Og så har jeg jo møtt noen gjennom nettet. Skulle gjerne hatt flere da...hehe

[Gjest Gjest]

Jeg har heller ikke venninner. Jeg er 29. Har kamerater som jeg har kjent i årevis, har godt forhold til dem. Men venninner... det skjærer seg alltid på et vis. Jeg synes selv at jeg er gjennomsnittlig pen, har ingenting spesielt som andre blir sjalu av, blid og omgjengelig, ikke religiøs osv. Men det er akkurat som vi vokser fra hverandre etter en stund, det skjer aldri noe dramatisk liksom.

Jeg er ikke en typisk jente som bare tenker på klær og mote, ikke går jeg på byen heller. Og jeg er ikke en sånn som må ha kontakt med venner hele tiden, jeg trenger tid alene også. Men jeg vet at det finnes mange som meg, så jeg møter vel ei venninne før eller siden.

[Breakeven]

Jeg har en del gode venninner, da mener jeg de som jeg møter jevnlig. Det er ikke så mange av dem, men jeg mener det er bedre og ha noen gode venner enn mange dårlige. Jeg har også en bestevenninne som jeg henger med nesten hver dag, hun er en som jeg stoler 100% på. Vi har kjent hverandre siden ungdomskolen (vi er nå 21) De andre gode venninnene mine har jeg fra videregående, fra høyskolen som jeg nå går på eller fra jobb.

[PecanPie]

Jeg har få eller ingen venninner etter vgs. Jeg møtte mine på fhs, der kom vi i kontakt gjennom felles interesser. Der har jeg også funnet de jeg kan snakke med, som ikke lekker som siler, og som jeg samtidig bare kan snakke fjas og useriøst med. Andre har jeg møtt gjennom studier.

[mustapippuri]

Min plan er å møte dem gjennom organisasjonslivet, studiene og gjennom jobb. Er i en situasjon hvor det tynnes ut pga at folk flytter, får unger og annet

[Honey]

De venninne som utgjør min krets i dag ( jeg er 30) er 1 barndomsvenninne, ei fra ungd.skolen, ei fra vgs, ei fra videreutdanning, ei fra bachelor-utd. og ei jeg traff på jobb. I tillegg har jeg venninner jeg kjenner overfladisk via kjære. Av alle de så er det to som jeg kan "bruke" som gå-ut-shopping-feste-venninner. Men nå er jeg 30, har snart ektemann og to små barn under 3 år, så tiden for byen og shopping er ikke lenger like stor. Men jeg trenger alle venninnene mine på hver sin måte, og vi har det veldig gøy sammen når vi møtes. Men det blir nok sjeldnere og sjeldnere jo eldre man blir dessverre. Jeg hadde også en litt sånn periode du er inn i når jeg var på din alder. Men livet forandrer seg hele tiden og det kommer garantert til å dukke opp masse nye bekjentskaper fremover for deg dersom du er aktiv og oppsøkende. Man må være villig til å ta litt iniativ selv også.

[Afaia]

De fleste er venninner fra barneskolen faktisk. Ei møtte jeg her for halvannet år siden, vi har blitt veldig gode venner. Noen gjennom jobb, og ei som kjøpte leiligheten ved siden av min.

[Cata]

"Alle" mine venninner er jenter (nei, jeg mener kvinner) som jeg ble kjent med i løpet av studietiden. Selvsagt kjenner jeg andre også, men disse kvinnene er de som jeg fremdeles har jevnlig kontakt med og som jeg utveksler gleder, sorger og frustrasjoner med.

Vi bor på forskjellige steder i landet så det er ikke så ofte vi ses ansikt til ansikt,men vi holder kontakt på mail, telefon og FB og sørger for å møtes med jevne mellomrom og gjøre hyggelige ting sammen.

SPA, konserter og storbyturer er foreløpige favoritter. Og hvis/når vi befinner oss på samme kant av landet så prøver vi naturligvis å treffes.

Jeg har kun overfladisk kontakt med mennesker fra VGS (muligens med et unntak) og ingen kontakt med klassekamerater fra barne-/ungdomsskole.

Endret 17. juli 2009 av Cata

[Gjest Purple Haze]

De venninnene jeg karakteriserer som mine beste venner, ble jeg kjent med på videregående skole. Ei har jeg hatt siden barneskolen. De beste vennene mine har jeg hatt i 25 år eller mer.

Ellers har jeg veldig mange bekjente, og de fleste av dem har jeg truffet gjennom skole og jobb. Noen gjennom hobby eller gjennom kjærester eller venninner.

[Bee]

Folkehøyskole!!

Om du ønsker et friår - så er det det perfekte sted å finne nye venner på!! Det anbefales på det sterkeste!!!

[martingutn]

Bor du på en liten plass kan det være en positiv forandring å bytte bosted

Endret 17. juli 2009 av martingutn

[Gjest Gjest]

Ja, jeg også. Mistet kontakten med så mange etter et friår etter vgs. Savner en bestevenninne, men er å vanskelig å komme ordentlig innpå noen. Selv er eg helt normal, pen, grei og morsom. Lurer på hvor jeg kan finne en eller to bestevenninner. Mange som bruker internett, men føler det er litt mer "alternative" mennesker. Ikke helt mine typer da...

[Anglofil]

Jeg møtte min bestevenninne da jeg var 3 år, hun var 5 år. Vi har holdt sammen siden, selv om vi ikke sees så ofte etter at jeg flyttet vekk fra der hun bor nå (vi vokste opp like i nærheten av hverandre).

Mvh Yvonne

Endret 17. juli 2009 av Yvonne

[mayberry]

Jeg har hatt mine venninner siden barneskolen. Vi var en gjeng på 8 jenter som holdt sammen, i tilleg til at vi var mye sammen med en guttegjeng. Vi bor på et lite sted så det var ikke så mange å velge mellom, for å si det sånn.

Nå har jeg fått nok. Jeg har forandret meg og det vil mine venninner verken se eller godta. De er sånn: jammen vi kjenner deg jo best og du er jo altid sånn og sånn.

Vi har ikke noe til felles lenger utenom at vi har vært venner lenge og då må man liksom fortsette med det.

Jeg har meldt meg ut og er på leiting etter nye venner. Folk som jeg har noe til felles med og som jeg synes er interessante.

Vi vokser og forandrer oss og får nye interesser og verdier.

Så jeg syns det er helt normalt å lete etter nye venner.

Lykke til! Håper du møter noen spennende og morsomme mennesker

Endret 17. juli 2009 av mayberry

[Gjest Gjest]

Skjønner godt hvordan du har det.. Jeg ble faktisk deprimert i sommer ferien og rundt jul på grunn av det, følte meg veldig alene. Værste var nyttårsaften der jeg måtte sitte inne og se på rakettene fra vinduet fordi jeg ikke hadde noen å dra ut med, følelsen av ensomhet er ikke noe særlig. Men tro meg det går seg til, bare vis den du er og ta kontakt med folk. Jeg begynte å studere i utlandet og der fikk jeg meg mange venner, men det tror jeg er mye på grunn av kulturen deres da de er mer åpne enn oss i Norge.

[Gjest boblebrus]

Så og si alle de jeg henger med nå, er folk jeg har møtt på folkehøgskole for 2 år siden. Møtte min aller første, skikkelige bestevenninne der (en fantastisk person jeg kan prate om alt med, og som var roomien min forrige skoleår). Det er som regel folkehøgskolefolk jeg går ut med, fester med og reiser på turer med. Bare synd at alle er spredt på forskjellige kanter av landet. Anbefaler alle et år på fhs Har jo alltid hatt venner i klassen ogslikt, men de aller fleste fra grunnskole og vgs har jeg bare sakte "sklidd bort" fra.

[Gjest Gjest_Ylva Virvla_*]

Jeg bor i byen jeg er vokst opp i nå, etter å ha studert utenbys i fem år. Så venninnene mine her har jeg kjent ganske lenge.

Venninne 1 - Ble bestevenner på starten av ungdomsskolen

Venninne 2 - Vokst opp like i nærheten, barndomsvenninne. Pleide å treffe henne når hun var på vei hjem fra en systua på skolen og jeg var på vei til korpset.

Venninne 3 - Ble egentlig kjent gjennom samboeren min og en venninne av ham. De gikk i klasse på vgs. Så studerte jeg sammen med henne på universitetet, og der ble vi ordentlig kjent.

Jeg var en del ensom da jeg studerte i en annen by. De venninne jeg hadde da ble jeg kjent med gjennom studiene og gjennom venner jeg kjente fra studiene. Hadde en venninne fra internett også.

Jeg var på jakt etter nye venner da jeg bodde i studiebyen. Absolutt ingenting galt i det, tvert imot. Det er bare kult å ville bli kjent med nye folk!

[Skildring]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, trådstarter. Jeg er veldig asosial av natur og har mer eller mindre valgt å "isolere" meg. Føler ikke at det er et poeng i det å ha en masse venner som man ikke treffer/liker/får noe ut av. Jeg trives godt alene, og er aldri på byen eller liknende. Likevel lurer jeg ofte på det samme som deg. Fint at så mange tar seg tid til å svare!