Vi som mener nettdating for menn er tull

[Steinar40]

Ja, det er klart. Man må jo ikke ut og speide hver helg. Det hørtes slitsomt ut.

Man går vel ut for å ha det hyggelig - når det passer seg?

Det er absolutt en balansering, og for min del gjelder det å gjøre ulike ting med ulike mennesker (fjelltur, gåtur, bytur, en weekendtur til hvor som helst, ut og spise med en venninne, ut og lunche, ut på ett glass vin, på besøk til famie med barn-venn (for en verden!), osv.)

Variasjon og balanse er et stikkord uansett, ellers blir det traurig.

Jaja, folk er forskjellige, og har forskjellige mål i livet.

Men uten et mål, så kommer du aldri i mål.

[Gjest gjestde]

Det er bare enklere på nett (innbiller jeg meg ettersom jeg ikke har prøvd det hehe) å finne noen med litt felles. På byen kan du jo ikke se utenpå folk om "vi" har noe som helst felles.

Jeg synes man lett finner ut av det i sosiale sammenhenger:

Når man prater kommer det gjerne flettet inn et par spørsmål som faktisk sonderer ut og kategoriserer - som man kan trekke ut som en "analyse av personen og om den passer".

Bare fra min tilfeldige bytur i går kom dette opp i løpet av den avslappede kvelden, flettet elegant og "tilfeldig" inn i prat om masse annet som hele gruppen kunne inkluderes i:

- Hva er din bakgrunn (studier, jobb)

- Hva gjorde du før det

- Hvor kommer du fra

- Er jeg single

- Hvorfor har jeg ikke funnet noen ("du som er så søt og hyggelig", sier de sikkert til alle)

- Driver jeg med noe på fritiden min, hva da

Ah....men da har man dannet seg et bilde. Og i tillegg ser man hvordan personen fører seg på dansegulvet, med kameratene og venninnen, med andre, hvordan man prater, hva man sier, hva slags energi man utstråler og i det hele tatt: et godt helhetsinntrykk nok til å ta videre avgjørelser på.

[Steinar40]

På byen ser du jo om det er en du liker, utseendemessig og hvordan han ter seg, oppfører seg, måten han snakker på...

Men får kanskje ikke vite de opplysningene man har tilgjengelig på nett, som alder, barn, ønsker seg barn (eller ikke), eller om han har en tatovering et sted du ikke aner....

Nettopp. Og problemet er at bare utseendet i seg selv, LANGT i fra er nok.

[Gjest gjestdeluxe]

Jaja, folk er forskjellige, og har forskjellige mål i livet.

Men uten et mål, så kommer du aldri i mål.

Det har du sagt et par ganger, og jeg har tenkt over det.

Jeg har et mål, jeg. Og jeg synes at jeg jobber med det ved å gjøre det jeg gjør. Men jeg gjør det på en avslappet måte som passer meg. Oe jeg lar mannen ta initativ, men viser ham først at jeg liker ham.

Jeg liker ikke internett-måten å treffe folk på. Jeg vil se dem foran meg, treffes i øyeblikket og jeg liker ikke nettprofiler der alt er ramset opp.

Jeg liker øyeblikkets vesen. Der og da. Det tilsynelatende tilfeldige. På farten der ute.

[Gjest gjestdeluxe]

Der ble det mye "jeg", ja.....

[Steinar40]

Jeg synes man lett finner ut av det i sosiale sammenhenger:

Når man prater kommer det gjerne flettet inn et par spørsmål som faktisk sonderer ut og kategoriserer - som man kan trekke ut som en "analyse av personen og om den passer".

Bare fra min tilfeldige bytur i går kom dette opp i løpet av den avslappede kvelden, flettet elegant og "tilfeldig" inn i prat om masse annet som hele gruppen kunne inkluderes i:

- Hva er din bakgrunn (studier, jobb)

- Hva gjorde du før det

- Hvor kommer du fra

- Er jeg single

- Hvorfor har jeg ikke funnet noen ("du som er så søt og hyggelig", sier de sikkert til alle)

- Driver jeg med noe på fritiden min, hva da

Ah....men da har man dannet seg et bilde. Og i tillegg ser man hvordan personen fører seg på dansegulvet, med kameratene og venninnen, med andre, hvordan man prater, hva man sier, hva slags energi man utstråler og i det hele tatt: et godt helhetsinntrykk nok til å ta videre avgjørelser på.

Sikkert. Men du har altså valgt deg ut en, eller noen, basert på utseendet deres - dvs det "rette" førsteinntrykket. Sannsynligvis prater du da egentlig med feil person. Men så lenge du allikevel ikke har noe virkelig mål med det, så er det jo greit nok da

[Gjest gjestdeluxe]

Nettopp. Og problemet er at bare utseendet i seg selv, LANGT i fra er nok.

Jeg synes hvertfall at jeg i mitt lange innlegg nettopp pekte på at man ved å prate med folk danner seg et inntrykk av personen som helhet.

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor du og mange andre skiller ut utseendet så veldig for seg.

Når en fremmed på byen snakker til deg, ser du utseendet, men du ser også så mye mer: blikket, sjarmen, smilet, hele personen. Og kommer dere i snakk, finner du fort ut av mer!

Er vel bare å legge sammen 1 +1 det.

[Gjest gjestdeluxe]

Sikkert. Men du har altså valgt deg ut en, eller noen, basert på utseendet deres - dvs det "rette" førsteinntrykket. Sannsynligvis prater du da egentlig med feil person. Men så lenge du allikevel ikke har noe virkelig mål med det, så er det jo greit nok da

Jeg kan virkelig ikke forstå det du sier her.

Her snakker vi forbi hverandre!

Jeg har ikke valgt meg ut noen, jeg snakker med folk. Og finner ut av mer ved å snakke lengre med de. Samtidig ved både de og jeg implisitt at vi leter etter noen vi kan passe med, en soulmate partner. Tror det ligger implisitt i kortene blant single på utseteder.

Jeg har ikke pratet med feil person.

Hva mener du egetnlig med "virkelig mål"?

[Snipa]

Sikkert. Men du har altså valgt deg ut en, eller noen, basert på utseendet deres - dvs det "rette" førsteinntrykket. Sannsynligvis prater du da egentlig med feil person. Men så lenge du allikevel ikke har noe virkelig mål med det, så er det jo greit nok da

Neeeei, de er da ikke slik. Noen ganger kanskje, men ikke hvis man f.eks. er i en vennegruppe og så kommer det noen nye til som kjenner noen av vennene dine. Da velger man ikke ut fra utseende, men blir gjerne dratt med i en samtale hvor disse tingene som deluxgjesten nevner kommer naturlig opp.

[Snipa]

Og der ser jeg at deluxe var raskere enn meg og vi er enige.

[Gjest Stjernedryss]

Sikkert. Men du har altså valgt deg ut en, eller noen, basert på utseendet deres - dvs det "rette" førsteinntrykket. Sannsynligvis prater du da egentlig med feil person. Men så lenge du allikevel ikke har noe virkelig mål med det, så er det jo greit nok da

Hvis man blir mer interessert jo mer man hører så prater man da ikke med feil person.

[Steinar40]

Jeg synes hvertfall at jeg i mitt lange innlegg nettopp pekte på at man ved å prate med folk danner seg et inntrykk av personen som helhet.

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor du og mange andre skiller ut utseendet så veldig for seg.

Når en fremmed på byen snakker til deg, ser du utseendet, men du ser også så mye mer: blikket, sjarmen, smilet, hele personen. Og kommer dere i snakk, finner du fort ut av mer!

Er vel bare å legge sammen 1 +1 det.

Alt du nevner over her er "førsteinntrykk". Dette viser seg som regel å være helt feil dessuten. Alle forsøker nemlig å gi best mulig førsteinntrykk, og derfor er det som regel falskt. Etter hva jeg forstår (har ikke undersøkt selv ennå) er det på mange måter samme problem på nett med fullstendig overdrevne/falske profiler etc. Menneskets natur er vel bare sånn dessverre, og de må man jo da sile bort snarest mulig.

[Snipa]

Alt du nevner over her er "førsteinntrykk". Dette viser seg som regel å være helt feil dessuten. Alle forsøker nemlig å gi best mulig førsteinntrykk, og derfor er det som regel falskt. Etter hva jeg forstår (har ikke undersøkt selv ennå) er det på mange måter samme problem på nett med fullstendig overdrevne/falske profiler etc. Menneskets natur er vel bare sånn dessverre, og de må man jo da sile bort snarest mulig.

Men hva skal man gjøre da? Her sier du at førsteinntrykket kan være feil, enten man møtes i virkeligheten eller på nett. Meget mulig du har rett, eller du har vel rett ved nærmere ettertanke, - men kan kan jo ikke gi opp å møte (mann)folk bare for det?

Hvis man ikke vil sitte der som en ensom baker på en øde øy, så går man ut i verden med åpent sinn og et vinnende smil og fortsetter å speide.

Endret 18. juli 2009 av Snipa

[Steinar40]

Samtidig ved både de og jeg implisitt at vi leter etter noen vi kan passe med, en soulmate partner. Tror det ligger implisitt i kortene blant single på utseteder.

Jeg har ikke pratet med feil person.

Hva mener du egetnlig med "virkelig mål"?

Mange - og da spesielt de med "rett" utseende - er faktisk bare ute etter å utnytte andre - dvs få sex i hovedsak. Så det at noe er "implisitt" er bare tull!

Du forkaster alle uten det "rette" utseendet, og derfor misser du alle som kunne ha vært den "rette".

Et virkelig mål er å ikke bare kaste bort tiden. Hva forstår du ikke med det?

[Gjest Stjernedryss]

Mange - og da spesielt de med "rett" utseende - er faktisk bare ute etter å utnytte andre - dvs få sex i hovedsak. Så det at noe er "implisitt" er bare tull!

Du forkaster alle uten det "rette" utseendet, og derfor misser du alle som kunne ha vært den "rette".

Et virkelig mål er å ikke bare kaste bort tiden. Hva forstår du ikke med det?

Flertallet av jenter er faktisk ikke ute etter sex.

Hvordan mener du man skal møte noen da, hvis nettet og byen er å kaste bort tiden?

[Gjest gjestdeluxe]

Alt du nevner over her er "førsteinntrykk". Dette viser seg som regel å være helt feil dessuten. Alle forsøker nemlig å gi best mulig førsteinntrykk, og derfor er det som regel falskt. Menneskets natur er vel bare sånn dessverre, og de må man jo da sile bort snarest mulig.

Jeg kan ikke forstå bruken av ordet "falsk" her.

Når jeg treffer nye mennesker, tenker jeg ikke altfor mye på hva slags inntrykk jeg gir. Det blir anstrengt og slitsomt. Jeg kan ikke være noen andre enn den jeg er, og slik er det med visse variasjoner ettersom humør, opplagthet, situasjon, miljø, hvem man snakker med m.m.

Jeg regner med at det gjelder andre også: de er den de er, men avhengig av situasjon, er det visse variasjoner. Det må jo være greit, for ingen av oss er statiske personligheter (?!), vi er i bevegelse.

Jeg ser ikke noe som helst galt med ønsket om å gjøre et godt førsteintrykk. Det er menneskelig. Og "alle" vet jo det.

Derfor er dette et implisitt forbehold som vi bare vet om.

Vi vet jo at 365 hverdager med Mr. X eller Miss Y ikke vil være smilende, høflig, blid, hensynsfull og entusiastisk hele veien. Men jeg ser ingen grunn til å fokusere på det i starten. Det er en naturlig utvikling som går over tid, når man etablerer relasjoner.

Jeg synes ikke ordet "falsk" hører med. Jeg synes shallow is profound: jeg ser det dype i det overfladiske (og motsatt: det overfladiske i det såkalt "dype").

[Steinar40]

Men hva skal man gjøre da? Her sier du at førsteinntrykket kan være feil, enten man møtes i virkeligheten eller på nett. Meget mulig du har rett, eller du har vel rett ved nærmere ettertanke, - men kan kan jo ikke gi opp å møte (mann)folk bare for det?

Hvis man ikke vil sitte der som en ensom baker på en øde øy, så går man ut i verden med åpent sinn og et vinnende smil og fortsetter å speide.

Poenget mitt er ikke at du skal gi opp hehe

Men førsteinntrykk og utseende kan ikke være ALT (avgjørende).

Det lønner seg (tror jeg) å konsentrere seg helst bare på en person av gangen, for å virkelig finne ut om denne kan være den rette eller ikke.

Da må DET være målet - å finne ut dette på mest mulig effektiv måte.

[Gjest Stjernedryss]

Poenget mitt er ikke at du skal gi opp hehe

Men førsteinntrykk og utseende kan ikke være ALT (avgjørende).

Det lønner seg (tror jeg) å konsentrere seg helst bare på en person av gangen, for å virkelig finne ut om denne kan være den rette eller ikke.

Da må DET være målet - å finne ut dette på mest mulig effektiv måte.

Hvis man skal konsentrere seg om en person om gangen må man jo første finne denne ene som man har lyst til å konsentrere seg om. Eller mener du man skal begynne tilfeldig øverst på en liste? :klø:

[Gjest gjestdeluxe]

Mange - og da spesielt de med "rett" utseende - er faktisk bare ute etter å utnytte andre - dvs få sex i hovedsak. Så det at noe er "implisitt" er bare tull!

Du forkaster alle uten det "rette" utseendet, og derfor misser du alle som kunne ha vært den "rette".

Et virkelig mål er å ikke bare kaste bort tiden. Hva forstår du ikke med det?

Ah, men det er der vi har grunnleggende ulike tilnærminger til tilværelsen.

Jeg ser ikke på det som å "kaste bort tiden" når jeg møter andre mennesker. For meg er det verdifullt i seg selv, såfremt der interessante nok for meg (utfordrende, kjekke, kan tilføre noe, føler meg sett, spiller ball i dialogene, kan le sammen).

Jeg synes også at det er helt legitimt å se i det "segmentet" menn en føler seg mest komfortabel med, det er der en "føler seg hjemme". Det er der en føler seg blid og mest fornøyd. Da fortsetter jeg jo i det segmentet menn, fordi jeg har gode erfaringer med de.

Da ser jeg ingen grunn til å tenke på alle andre menn som ser helt annerledes ut og har en helt annen "stil", for å så tenke på hva jeg kunne ha gått glipp av, for da er jeg jo allerede fornøyd med den "type" menn som jeg liker best.

Er det ikke greit å forkaste menn med "feil utseende" - når man trives best med menn med "riktig utseende"? Det ligger implisitt her at disse menn må ha interessante personligheter og som man kan le sammen med - og d\et fungerer jo.

Da bruker jeg ikke mye tid å tenke på alle andre som kunne ha vært.

[Gjest gjestdeluxe]

Hvis man skal konsentrere seg om en person om gangen må man jo første finne denne ene som man har lyst til å konsentrere seg om. Eller mener du man skal begynne tilfeldig øverst på en liste? :klø:

Nettopp