Mor ønsker ikke at far tar mer pappaperm

[Gjest Henrik]

Jeg og min samboer venter vårt første barn om to måneder. Egentlig kunne jeg tenke meg å ta pappaperm halve tiden (6 måneder) men da ble det ramaskrik hjemme. Jeg modererte meg til 14 uker, men fortsatt møter jeg sterk motstand. Hun sier at hun vil ha alle "sine" uker selv, og at jeg ikke kan få mer enn de obligatoriske 10. Jeg spør hvorfor, og hun sier det er fordi hun gleder seg til å gå hjemme, og å være nær babyen.

Har ikke jeg like mye rett til det da ? Det går jo på bekostning av meg ? Bare fordi jeg er mann, så skal ikke min opplevelse av nærhet til barnet telle like mye ? Virker som om det er vanskelig å få gehør

Hilsen mann som vil være lenger hjemme med barnet men som ikek får lov av samboer

[Donpedro]

Jeg synes definitivt du burde kunne ta ut mer hvis du vil. Min mann tok 3 mnd og koste seg veldig. Du får samle opp gode argumenter og la det synke inn over tid hos henne. Barn med fedre som bryr seg er gull verdt!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg og min samboer venter vårt første barn om to måneder. Egentlig kunne jeg tenke meg å ta pappaperm halve tiden (6 måneder) men da ble det ramaskrik hjemme. Jeg modererte meg til 14 uker, men fortsatt møter jeg sterk motstand. Hun sier at hun vil ha alle "sine" uker selv, og at jeg ikke kan få mer enn de obligatoriske 10. Jeg spør hvorfor, og hun sier det er fordi hun gleder seg til å gå hjemme, og å være nær babyen.

Har ikke jeg like mye rett til det da ? Det går jo på bekostning av meg ? Bare fordi jeg er mann, så skal ikke min opplevelse av nærhet til barnet telle like mye ? Virker som om det er vanskelig å få gehør

Hilsen mann som vil være lenger hjemme med barnet men som ikek får lov av samboer

Min samboer sier det samme og jeg forstår ham godt, men fra min side er de første ukene viktig at begge er tilstede. Så jeg noen uker siden jeg har "maten" nærmest tilgjengelig. Han skal isteden få 4 mnd, da er ungen over 6 mnd og forhåpenligvisklar for å ta flaske. Vi er i den situasjon at jobben tillater det og at jeg har en jobb som er tilpasset mitt behov iforhold til ammetider o.l. Folk er vel forskjellige, men syntes det å kreve hele tiden for seg selv er ikke riktig. Fedre har godt av å kunne passe på den lille de også.

[Gjest brutal_mann]

Vær mann og krev de 14 ukene. Si til henne at det er DERES barn og ikke bare hennes. Samt at barnet har krav på TO foreldre, ikke bare en eiesyk en.

[Gjest andrassy]

Har ikke jeg like mye rett til det da ? Det går jo på bekostning av meg ? Bare fordi jeg er mann, så skal ikke min opplevelse av nærhet til barnet telle like mye ? Virker som om det er vanskelig å få gehør

Ser du hva du skriver? HVEM er det du er opptatt av - deg selv og dine behov eller barnet?

Det er selvsagt ikke urimelig at du og skal ha noen mnd av permisjonen, men det må faktisk ikke gå på bekostning av mor som har både gått gravid, født og antakeligvis ammet, eller på bekostning av barnet.

Sorry, men noen ting kan faktisk ikke bli helt like.

[Norbertine]

Du har akkurat like mye rett som henne på de ukene som er til felles fordeling. Klart, det er vel som regel ikke helt optimalt for barnet at mor bare er hjemme halve tiden, i forhold til amming, så det bør man jo ta hensyn til. Men du ber jo bare om 4 uker, skulle bare mangle at du ikke fikk ta det.

[Gjest Gjest]

Jeg synes mor her er hårreisende egoistisk. Hun setter sitt eget beste foran både mannens og barnets beste. Og hun gjør seg en bjørnetjeneste. Det er så verdifullt at far og barn får god kontakt helt fra begynnelsen av. At det blir like naturlig at det er far som tar seg av babyen som at mor gjør det. Hun kan ihvertfall ikke klage om det senere blir til at det er hun som må ta seg av alt av stell og vask og legging og skifting, og hun kan ikke sutre over at "mannen forstår jo ikke hvor mye jobb det er med en baby altså".

Jeg ville sagt klart ifra til henne at du har like mye rett til å være hjemme med babyen som hun har. At det er like mye ditt barn, og at du også har gledet deg til å gå hjemme med barnet.

[Gjest Henrik]

TS her igjen.

Som sagt, det er ikke lett å få gehør. Er enig i andre her som sier det er naturlig at mor får mer permisjon pga amming osv, men det er jo snakk om 3 måneder vs. 9 måneder som mor får.

Jeg har jo lyst til å selv få ta 100% ansvar for ungen og det som skjer hjemme, og da mener jeg 3 måneder er minimumm for å komme inn i rutinene. Kan ikke skjønne annet enn at det også er til barnets beste ?

Henrik

[Furstina]

Det har också visat sig att föräldrar som delar bättre på att vara hemma med en baby också är mer jämställda och delar bättre på hemarbete även när barnen blir större. Det är också något lägre separationssiffror för dessa föräldrar än föräldrar där en part (mor) har tagit nästan all ledighet.

Jag ska se om jag hittar en artikel om detta.

[Kykkelikokos]

Tror jeg ville ha gått forsiktig frem og forklart hvorfor du vil ha mer permisjon, og at det er viktig for deg å få bli kjent med barnet. Det å kreve noe og trampe hardt i gulvet, kan nok bare gjøre vondt verre. Nå er også fruen full av gravidhormoner. Kanskje hun forandrer mening når babyen er 5 måneder?

[Furstina]

Tyvärr visserligen bara på Svenska men:

"Risken för separation är mycket högre om pappan avstått från

sin pappaledighet än om han utnyttjat den. Det gäller såväl lägre

utbildade mammor med sina allmänt högre separationsrisker som

de högskoleutbildade mammorna. Men en jämställd partner betyder

allra mest för de högutbildade."

http://www.scb.se/Grupp/valfard/_dokument/A05ST0202_02.pdf

och en studie från Svenska försäkringskassan:

"Resultaten i denna studie indikerar att det finns ett positivt samband mellan

pappors föräldraledighet och deras fortsatta kontakt med sina barn. Pappor

som har varit föräldralediga arbetar mindre och träffar sina barn oftare i de

fall de separerar från barnets mamma (och barnen bor hos henne). En näraliggande

tolkning är att föräldraledigheten stärker banden mellan pappor och

barn och att dessa band kvarstår även när pappan börjar arbeta och i de fall

han inte längre bor tillsammans med barnet."

http://www.forsakringskassan.se/irj/go/km/...rt%202009_1.pdf

[Furstina]

Nu bör du kanske inte betona "kontakt efter separation" det första du gör till din gravida kvinna...

men snarare betona en fördjupad kontakt mellan man och barn, och jämställdhet i hemmet för framtiden

[Villbringebær]

Signerer donpedro og Furstina her.

Du som pappa er faktisk viktig. En del mødre er det jeg kaller egoistiske og synes å glemme at det er en far inn i bildet. Ja, man kan snakke om fødsel og amming, men vil dere så finner dere en løsning på det også. Man er jo ikke helt ute av drift 6 mnd etter en fødsel. Vi snakker om likestilling og at vi vil ha far inn på banen når det gjelder hus og barn. Det å dele permisjonen er en utrolig viktig start. Da erfarer far hva som kreves av ham når det gjelder husarbeide og barn. Dette har stor verdi når barnet blir større.

[Vingedama]

Det er noe mentalt i hodet på førstegangsfødende, tenker jeg....

jeg var helt

Med det første barnet var det helt utenkelig å gi fra seg noe, men med nr 2 var det helt ok å la far ta litt mer. Så nå er 9mnd`ern hjemme med pappa og mor tilbake i full jobb.

Far skal dessuten ta ut 2 mnd med ulønnet permisjon

[Littlebird]

Det er jo ikke av hennes uker du ønsker å ta, men av de ukene som er til deling. Jeg har også gledet meg lenge til å være hjemme med baby, og hadde ikke egentlig forventet at min mann skulle ønske å være hjemme utover kvoten sin. Så inni meg ble jeg nok litt "skuffet" når han sa det, men jeg skjønte jo med en gang at det er jo en bra ting at han også ønsker dette. Det er uansett ikke min rett til å bestemme. Når det kom til stykket syns han 10 uker er ok, men han syns 6 uker slik det var før var alt for lite. Vi har også lagt alt vi kan av ferie inn i permisjonstiden, slik at vi får utnytte den godt.

I tillegg har vi diskutert om vi burde ta ut 2-3 mnd ulønnet permisjon for å få det til med barnehagestart i etterkant, eller evt. at han er hjemme 2-3 dager i uka, og barnepass de andre dagene i et par mnd. Da får han litt lenger tid hjemme. Det er ikke mulig i min jobb, men kunne kanskje gått bra i hans.

Kunne ikke det være en løsning for dere å utvide permisjonstiden med ulønnet permisjon da, hvis begge ønsker mer tid hjemme?

[tingeling]

Jeg er en av de harde forkjemperne for at pappan skal ha alenetid med babyen, og synes det er kjempe bra at tiden er utvidet til 10 uker (desverre nyter ikke vi godt av det). Mannen her skal ha 3 mnd og gleder seg veldig.

Samtidig skal jeg innrømme at jeg har begynt å grue meg. Snuppa er 6 mnd nå og jeg har kun 2,5 mnd igjen. Vi gir henne ikke flaske siden vi har blitt anbefalt å amme så lenge som mulig pga stor sjanse for allergi, jeg har heller ikke melk nok til å pumpe. Hun våkner "100" ganger pr natt og blir hysterisk hvis det ikke er jeg som kommer for å trøste. Vekker meg og storebror og så har vi det gående. Har prøvd å jobbe med dette, men foreløpig er det nytteløst. Pga dette er jeg konstant uvell av søvnmangel og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal kunne fungere i jobb hvis ting fortsetter som nå. Krysser fingrene for at det skal gå seg til.

Samtidig vet jeg at de kommer til å få det kjempe fint og at det kommer til å gå bra, men som sagt så gruer jeg meg.

Jeg synes kanskje det høres urealistisk ut at du skal være hjemme fra babyen er 6 mnd, men å ta de tre siste månedene bør ikke være noe problem. Anbefaler deg da å være veldig deltagende ift mating, stell og nattevåk helt fra starten av. Da blir det lettere. Her var vi veldig flinke ift det med førstemann, men med lillesøster ble det automatisk slik at pappan tok seg av storebror og jeg tok babyen. Og så hadde vi det gående....

[Gjest Mann35]

Jeg og min samboer venter vårt første barn om to måneder. Egentlig kunne jeg tenke meg å ta pappaperm halve tiden (6 måneder) men da ble det ramaskrik hjemme. Jeg modererte meg til 14 uker, men fortsatt møter jeg sterk motstand. Hun sier at hun vil ha alle "sine" uker selv, og at jeg ikke kan få mer enn de obligatoriske 10. Jeg spør hvorfor, og hun sier det er fordi hun gleder seg til å gå hjemme, og å være nær babyen.

Har ikke jeg like mye rett til det da ? Det går jo på bekostning av meg ? Bare fordi jeg er mann, så skal ikke min opplevelse av nærhet til barnet telle like mye ? Virker som om det er vanskelig å få gehør

Hilsen mann som vil være lenger hjemme med barnet men som ikek får lov av samboer

Nå var det ingen av din samboers argumenter som i det hele tatt streifet hensynet til barnet så den kan hun ikke skylde på. "Hun gleder seg til å gå hjemme" og "hun gleder seg til å være nær babyen".

Joa.....skikkelig saklig, men jeg skjønner dilemaet ditt.

Kan ikke du bruke de samme argumentene da?

[Vingedama]

Nå var det ingen av din samboers argumenter som i det hele tatt streifet hensynet til barnet så den kan hun ikke skylde på. "Hun gleder seg til å gå hjemme" og "hun gleder seg til å være nær babyen".

Joa.....skikkelig saklig, men jeg skjønner dilemaet ditt.

Kan ikke du bruke de samme argumentene da?

Selvom Staten har gitt folket Loven som hammer, synes jeg ikke man skal angripe mor for å være egoistisk. Det er da biologisk nedfelt i oss at vi mødre ikke vil skilles fra våre barn?????? Vær glad hun ikke avviser barnet, det hadde vært et mye større problem. Men jeg forstår fars ønsker og synes det er veldig positivt at han ønsker å være mer hjemme. Men ikke la det ødelegge tiden fremover. En mann kan aldri vinne over en gravid kvinne/ nybakt mor som har bestemt seg for noe Men de roer seg for hvert barn de får

Tingeling har rett i at far må være der fra dag 1. Stå på!

Endret 17. juli 2009 av Vingedama

[Littlebird]

Det er da biologisk nedfelt i oss at vi mødre ikke vil skilles fra våre barn??????

Det er da ikke noe mer nedfelt i kvinner enn i menn... ;-)

[Vingedama]

Jeg mener nå det, jeg da....

Endret 17. juli 2009 av Vingedama