Dyr og ferie

[Gjest Rubbel]

Både jeg og samboeren har vokst opp med dyr rundt oss og er veldig glad i dyr. Vi har selv dyr som bor i bur nå (har ikke lov til hund/katt her vi bor), og har hele tiden tenkt at en dag skal vi ha både hund og katt, når vi bor mer passende.

Men nå begynner vi å gi opp hele tanken. For hver eneste ferie er det et styr uten like. Vi har ikke familie her vi bor, så vi må belage oss på hjelp fra venner. Men så drar jo også venner på ferie, og vi er altfor glad i dyrene våre til å la fremmede passe dem. Vi må vite at dyrene får godt stell. Så vi ender med å ta dem med oss på ferie. Det er ikke helt bra det heller, for det blir en lang biltur. Men av hensyn til barna kan vi ikke utsette ferien heller.

Da jeg var barn var det ikke noe trøbbel med feriepass av dyr, for vi dro så godt som aldri bort på ferie. Og de få gangene vi gjorde det var det alltid noen andre hjemme som kunne passe dyrene. I dag er det nærmest en selvfølge at folk reiser bort på ferie minst en gang i året, gjerne flere, så antall potensielle dyrepassere synker drastisk.

Er det bare oss som sliter? Hvordan gjør dere andre det?

Vi har nå egentlig bestemt oss for aldri mer å ha dyr når de vi har nå dør en naturlig død. Og det er litt trist, for vi er svært glade i dyr og trives med dem rundt oss.

[Gjest ¤bella¤]

Når dere i dag har burdyr, så kan det vel ikke være vanskelig å ta de med i bilen? De er jo i buret sitt uansett, og merker vel ikke om de er i bil, eller et annet sted?

Selv har vi katter, som enten svigers eller naboen passer om vi er borte.

Har også hatt en kollega av svigermor som passet kattene i fjord sommer da vi alle var bortreist samtidig.

[Gjest Wacmoc]

Jeg har en ganske liten og veldig snill hund som de fleste blir glad i. Han er utrolig lett å finne pass til når jeg skal bort, rett og slett fordi han er så herlig. Har aldri hatt noe problem med å finne pass

Det er jo også noen som setter hunden på kennel/hundehoteller når de reiser bort og andre lar rett og slett vær å dra på ferie..

har du dyr må du bare tilpasse deg rundt hunden

[Gjest]

Der jeg bor nå regner jeg med at naboene kan mate de om jeg drar bort. Selv ble jeg spurt av naboen i dag om jeg kunne stikke innom og gi kattene mat om de drar bort på ferie (de var ikke sikre enda). Men det er snakk om katter så det gjør det muligens litt lettere..

[Gjest Gjest]

Når dere i dag har burdyr, så kan det vel ikke være vanskelig å ta de med i bilen? De er jo i buret sitt uansett, og merker vel ikke om de er i bil, eller et annet sted?

Det er snakk om undulater, og de er litt vanskelige å ta med på lange bilturer ja. De skal ikke ha trekk, og de skal ikke ha det for varmt. Hvordan løser man det på en lang biltur midt på sommeren?

[Gjest Gjest]

Det er snakk om undulater, og de er litt vanskelige å ta med på lange bilturer ja. De skal ikke ha trekk, og de skal ikke ha det for varmt. Hvordan løser man det på en lang biltur midt på sommeren?

I tillegg blir mange dyr bilsyke, nett som ungene. Og de blir stresset av å bli skumpet omkring. Det er litt merkelig å påstå at burdyr ikke merker om de er i en bil... Bilen beveger seg jo, selvfølgelig merker dyrene det.

Jeg har en stor hund, og jeg setter den på hundepensjonat. Det har jeg gjort med mine forrige hunder også. Jeg stoler mer på at profesjonelle hundepassere klarer ta vare på hunden min enn det slekt og venner kan. Ingen av de jeg kjenner er vant til så store hunder som min hund, de eneste som er vant til hunder i det hele tatt er to av mine søsken - og de har henholdsvis dvertdachs og bichon frisé... Som er veldig annerledes enn en muskelbunt med 75 cm skulderhøyde. De klager på at miniatyrhundene deres trekker hardt, de hadde ikke hatt sjangs med mine kjemper.

Dyrepensjonater er faktisk ikke en dårlig løsning. Dyret klarer seg fint en uke på pensjonat. De som jobber der er vant med dyr, og er bedre egnet enn en venninne som ikke skjønner at undulatene ikke må stå midt i solsteken eller rett forann gulvviften. Og som ikke er vant til å passe på at absolutt alt av vinduer og dører er igjen når den får lufte seg.

[KatzenThang]

Hunder kan være på hundehotell og katter på kattehotell, men jeg skjønner selvsagt at noen er usikker på dette. Jeg er jo det selv også.

Liker tanken på at kattene mine er hos en jeg kjenner.

Hittils har jeg vært veldig heldig med kattepass hver gang, men den dagen jeg ikke får det (som sikkert kommer) så får ferien vente til senere utpå året.

Jeg hadde forresten ikke hatt problemer med å passe dyrene til venner/bekjente og naboer, og er sikker på at det finnes mange flere.

Ifjord så jeg faktisk en ny tendens til at folk faktisk skrev annonser i avisene en stund i forveien om noen dyremennesker kunne tenke seg å passe en hund,katt den og den datoen fordi de skulle på ferie. Virket veldig positivt.

Er jo kjempe mange dyremennesker som hadde kost seg med en hund/katt i en uke. Hadde kattene mine ikke vært så skeptisk til hund, hadde jeg stilt opp på flekken og jeg vet at flere hadde gjort det.

Endret 16. juli 2009 av KatzenThang

[Gjest Gjest]

Hunder kan være på hundehotell og katter på kattehotell, men jeg skjønner selvsagt at noen er usikker på dette. Jeg er jo det selv også.

Liker tanken på at kattene mine er hos en jeg kjenner.

Hittils har jeg vært veldig heldig med kattepass hver gang, men den dagen jeg ikke får det (som sikkert kommer) så får ferien vente til senere utpå året.

Jeg hadde forresten ikke hatt problemer med å passe dyrene til venner/bekjente og naboer, og er sikker på at det finnes mange flere.

Ifjord så jeg faktisk en ny tendens til at folk faktisk skrev annonser i avisene en stund i forveien om noen dyremennesker kunne tenke seg å passe en hund,katt den og den datoen fordi de skulle på ferie. Virket veldig positivt.

Er jo kjempe mange dyremennesker som hadde kost seg med en hund/katt i en uke. Hadde kattene mine ikke vært så skeptisk til hund, hadde jeg stilt opp på flekken og jeg vet at flere hadde gjort det.

Det siste der ville jeg ihvertfall aldri gjort! Du vet jo aldri hva slags skruller som svarer på slike annonser. Overlate dyret mitt til en fremmed, som jeg ikke kunne vite om faktisk hadde peiling på å passe dyret mitt eller ikke? Neitakk! På et dyrepensjonat vet du i det minste at de vet hva de driver med, og du kan lettere sjekke driften.

[Gjest Gjest]

Dette med dyr og reising var også vårt største aber med å få dyr. Vi reiser mye, både i Norge og utenlands. Vi valgte likevel å skaffe oss katt.

For oss går det kjempebra. Kattehotell er en flott løsning da vi er lengre borte. Første gang var det forferdelig - katten var redd og sur, jeg var lei meg... Men nå går det strålende. Han stortrives når han kommer på pensjonatet og kan leke med andre katter. Jeg vet at han er trygg og får godt stell. Synes også det er ganske billig - en drøy hundrings i døgnet er jo bare hakket mer enn det vi bruker på parkering på flyplassen når vi er ute og reiser.

I helger lar vi ofte slekt/venner komme innom og leke/stelle en times tid. Dette er en løsning vi maks bruker 2-3 netter på rad, da det er kjedelig for en alenekatt.

[KatzenThang]

Det siste der ville jeg ihvertfall aldri gjort! Du vet jo aldri hva slags skruller som svarer på slike annonser. Overlate dyret mitt til en fremmed, som jeg ikke kunne vite om faktisk hadde peiling på å passe dyret mitt eller ikke? Neitakk! På et dyrepensjonat vet du i det minste at de vet hva de driver med, og du kan lettere sjekke driften.

Det er helt riktig at det er skummelt på noen måter. Hvis dette evt skulle blitt en helt vanlig holdning tror jeg faktisk det kunne skapt problemer på lik linje som det er noen problemer med de som driver med oppdrett av hunder. Man vet ikke alltid at de man gir dem til er de menneskene de gir seg ut for å være. Husker jeg leste mange slike historier når Løken gård drev å adopterte/og kjøpte hunder og sendte de til dyretesting for noen år siden. Husker ikke når det var. Mener også å huske en sak om noen som ga seg ut for å være et seriøst firma som avlivet dyr man ikke kunne ha, og utnyttet dette ekkelt. Men til saken da..

Jeg skjønner hva du sier og skjønner altså at dette ikke er perfekt heller.

Ville absolutt heller fått flere ordninger ang seriøse katte/hunde pensjonat og hoteller, slik at dyrene våre fikk det bra i ferien.

Endret 16. juli 2009 av KatzenThang

[Gjest Lille-pus]

Det er snakk om undulater, og de er litt vanskelige å ta med på lange bilturer ja. De skal ikke ha trekk, og de skal ikke ha det for varmt. Hvordan løser man det på en lang biltur midt på sommeren?

Min erfaring er at det faktisk varierer hvor i landet du bor.

Noen steder finnes det faktisk smådyrpensjonat(er) som tar både kaniner, marsvin, hamster, mus og fugler (hele størrelsesregisteret fra ara'er til undulater

og små finker).

Har litt lyst til å anbefale et spesielt pensjonat i Oslo, men er litt usikker på om det er lov..

Andre steder i landet er det nesten ingen slike pensjonater.

Førstevalget for undulater er nok ikke å være med på bilferie, men jeg har ikke så mye erfaring med undulater og bil at jeg skal tørre å uttale meg noe særlig om det.

Kan det være en mulighet at en nabo dere kjenner, eller en kollega på jobben, kan stikke innom og se til undulatene for dere ?

[Sheenaca]

Jeg har katt, og reiser ofte bort en helg. Da har vi familie som kommer innom og mater og steller en gang om dagen. Reiser vi bort for lengre tid har vi et eldre ektepar i nær familie som elsker katter, men ikke ønsker å skaffe seg katt selv for å ha frihet til å reise. Dermed passer det perfekt for alle at de passer vår katt og den eventuelle krisehjemskatten når vi drar på ferie. De er storfornøyde med å ha en katt å kose med en uke eller to, samtidig som de slipper ansvaret med å ha en katt på heltid. Kanskje dere har noen naboer som gjerne skulle hatt dyr, men ikke har tid nok, og dermed ville vært glade for å få passe et dyr i korte perioder?

Denne sommeren passet det ikke med kattepass, så i år valgte samboeren min og jeg å ta ferie separat. Jeg reiste bort halvannen uke mens han var hjemme med kattene, så byttet vi så snart jeg kom hjem. Så tar vi kanskje heller en ferie sammen til høsten.

Hadde vi hatt stort behov for å reise på ferie sammen i år, hadde jeg ikke hatt noen betenkninger med å sette kattene på pensjonat. Det er billig, og man er garantert at de får godt stell og ikke stikker av eller skader seg. Mamma har også hundene sine på pensjonat en uke i året, de ville jo såklart helst vært hjemme, men de trives også på pensjonat.

[Leo]

Vi har både hund og katt og jeg kan ikke si at det oppleves som noe problem. Nå er vi selvfølgelig innstilt på at vi har dyr og at ting ikke alltid går som vi har planlagt, men i det store og det hele reiser vi når vi har lyst. Det vi imidlertid alltid gjør er å avklare dyrepass først og bestille/planlegge ferie etterpå. For hundens del er det veldig greit siden han har vært "skilsmissebarn" mesteparten av sitt snart fjortenårige liv og derfor tilbringer en del helger og ferier hos "faren" sin. En ordning som for øvrig er så vellykket at vi kommer til å videreføre den når den dagen kommer at det blir aktuellt å anskaffe en ny hund. Den katten vi hadde var aldri tilvent å kjøre bil, så den har vi plassert på et dyrepensjonat i nærheten de gangene det har vært aktuelt. Den katten vi har nå trives bedre med bilkjøring, så den kommer vi nok oftere til å ta med oss på hytteturer etc. (Vi venner den også til å gå i bånd nå når den er liten slik at det forhåpentligvis kan være en løsning som kan videreføres når vi f.eks. bare skal være et sted et par dager).

Det kan også være en god idè å tenke litt over hva slags hund man anskaffer! Det er sannsynligvis enklere å finne noen som har lyst til å passe en sosial og godlynt dachs enn en litt sær dobermann ... Å sosialisere dyrene fra de er små, og gjerne la dem overnatte andre steder enn hjemme, er også viktig. Da blir det mindre "traumatisk" for alle parter når ferie eller andre former for fravær av eier står for døren.

Jeg tror faktisk det er enklere med hunder og katter enn med burdyr. For det første er det mange, også eldre mennesker, som er oppvokst med hunder og katter enn med undulater, marsvin etc. slik at antallet potensielle "dyrepassere" økes fordi det ikke oppleves som like skremmende å skulle passe en katt som en eller annen "eksotisk" dyreart. For det andre finnes det flere tilgjengelige pensjonater, også utenfor de store byene. For det tredje så tror jeg at hvis man vil reise på ferie, så må man godta at dyret/dyrene ikke har det helt optimalt disse ukene. Det kan f.eks. hende at man opplever at dyrene får mindre mosjon enn vanlig og litt feil kosthold, men det velger i hvert fall jeg å godta. (En hund skal ikke ha kjøttkaker, saus og poteter, men det spiller ingen rolle om den får det servert noen ganger i løpet av ett liv...). Et par uker er sjelden nok til å gjøre uopprettelig skade. Et fjerde aspekt er at hunder og katter er relativt tilpasningsdyktige både mhp temperaturer og miljø innen rimelighetens grenser og som regel ganske enkle å ta med seg selv på lengre bilturer hvis man venner dem til det fra de er små.

Av og til har det oppstått små "kriser" m.h.p. dyrene, men da blir en av oss hjemme evt. har vi latt være å reise. Nå i vinter ble f.eks. hunden alvorlig syk omtrent en uke før vi hadde planlagt å reise på to ukers ferie, men da utsatte vi det hele. (Vi hadde ikke bestilt og betalt en pakkereise til flere titalls tusen da...). Det kan føles som litt "surt" å måtte bli hjemme fordi man ikke kan reise fra et dyr, men jeg tror ikke en gang barn har vondt av å oppleve at f.eks. ferien blir utsatt fordi det for en gangs skyld er et annet levende vesen som trenger omsorg. Tvert i mot!

Alt i alt er min erfaring med dyr i hus i over 30 år at det stort sett går seg til og at også hvordan man arrangerer ferier blir en rutine. (Jeg vet heller ikke om den sommeren vi måtte bli hjemme p.g.a. fasankyllinger eller den vinterferien som gikk i vasken fordi vi måtte ta oss av en del andunger som ble klekket til helt feil tid egentlig føltes som noe offer ...). Ferien vi hadde planlagt nå i august blir det forresten ikke noe av fordi vi plutselig måtte ta hånd om en kattunge som på det tidpspunktet ikke er ferdig vaksinert og derfor ikke kan plasseres på pensjonat. Da tenker jeg/vi slik at det er koselig å ta litt ekstra fri og slappe av med å la seg fascinere over det lille vesenet i stedet for å ergre seg over at vi ikke kan ta den turen til Vadstena Kloster og Stockholm slik vi hadde tenkt. Begge deler har imidlertid ligget der i ganske mange hundre år og er der sikkert neste sommer også... En kattunge derimot er kattunge bare noen måneder!

Endret 16. juli 2009 av Leo

[Frk. Stella]

Jeg er en av de som sliter med å reise bort pga pus.

Ta henne med oss på tur?

Vi har tatt henne med på korte besøk med overnatting ved et par anledninger (hos nær familie). For det første var hun både redd og bilsyk under bilturen, for det andre trivdes hun overhodet ikke på nytt sted. Var helt desperado og prøvde å klatre opp på bokhyller/kjøkkenskap (sikkert for å komme seg opp i høyden og føle seg tryggere med god oversikt), eller så lå hun stille som en mus under dyna og freste når jeg eller "pappaen" hennes så til henne. Det har blitt lite søvn for både mennesker og dyr på de turene, for å si det sånn! Når vi kommer hjem (vi har hatt maks to overnattinger borte med henne) vet hun omtrent ikke hvor hun skal gjøre av seg, så glad er hun. Spiser massevis, løper på doen sin opptil flere ganger (selv om den selvfølgelig er med på tur også), ut i hagen "sin" for å snuse og sover nesten et døgn i strekk. På grunn av dette har vi ikke hjerte til å ta henne med om det ikke er tvingende nødvendig (da snakker vi dødsfall/begravelser e.l.)

La andre passe henne?

Pus er forsåvidt glad i mennesker, men er også veldig sær og selektiv. Hun skal bestemme selv når hun kommer inn (selv om jeg fysisk ser henne ute så nytter det ikke å lokke henne inn om hun ikke hadde tenkt tanken selv først). Hun er sky ovenfor mennesker hun ikke kjenner veldig godt, hun kan til nød la seg kose med om vi er der - ellers stikker hun så fort vi får besøk. Jeg ser derfor for meg at å ha kattepassere til å slippe henne inn og ut som rimelig dødfødt, jeg er 100% sikker på at hun ikke hadde nærmet seg huset vårt om det stod "fremmede" der for å lokke henne inn.

Hun er også utpreget utepus så å ha henne inne med daglig tilsyn mens vi er borte er heller ikke noe jeg ønsker for henne... Vi gjør det om vi ikke skal være borte mer enn maks et døgn, da uten tilsyn - bare masse vann og mat, ren do, åpne innerdører i hele huset og radio svakt på i stua så hun har litt selskap. Men altså ingen optimal løsning.

Kattepensjonat?

Det finnes helt sikkert fine pensjonat, men kombinasjonen av flere dårlige erfaringer tidligere med (en annen) egen katt/venners katter og min sære og veldig rutineopptatte pus gjør at det er utelukket.

Kattedør?

Kunne ha funket, dog har jeg ikke funnet "smartere" teknologi enn de som slipper vår chippede pus ut og inn med en 15 sekunders opplåsning. Vi har en nabokatt som henger etter vår pus og som er noe inn i h.. rask - han hadde glatt rukket å snike seg inn på de 10-15 sekundene... Selv om han til tider er skyggen hennes, slåss de så pelsen fyker iblant og jeg vil helst ikke ha de to innelåst og alene hjemme.

Jada, jeg vet jeg er litt vel overbeskyttende med pusen min... Men resultatet er at ferieturer - nei, det har vi ikke hatt siden pus kom inn i livet vårt. Og det er også grunnen til at jeg har sagt jeg ALDRI skulle ha katt igjen, men så adopterte denne lille frøkna oss da og så ble det slik. Heldigvis er både samboer og jeg hjemmekjære av natur, men en liten ferietur i året kunne vært veldig fint å fått til...

[Leo]

Min helt ærlige og oppriktige mening, Frk. Stella, er at du overdriver dette! Det finnes en mellomting og hadde det vært min katt så hadde den nok fått sine tilmålte døgn på kattepensjonat. Hvis du har hatt henne siden hun var liten og tillatt at hun oppførerer seg slik, så har du faktisk, pardon my french, bare deg selv å takke!

Som nevnt har jeg en kattunge i huset og den blir daglig utsatt for en hel del ting den ikke liker. Bl.a. får den ikke lov til å være på bord/benker, grave i plantejord, gå inn i oppvask-/vaskemaskin. Selv om den nok er ikke mer enn 11 uker gammel forstår den helt klart poenget med "nei" og den forsto også ganske snart at det ikke var noen vits i å bli sur for det var ingen som brydde seg om "primadonnanykkene".

Katten din faller nok definitivt under punktet i mitt innlegg som omhandler "sosialisering"...

[Gjest Glør]

Jeg har hund og katt. Innad i Norge tar vi nesten alltid hunden med, siden det går i bilferier. Reiser vi til utlandet sørger vi for hundepass privat. Vi har en hund som er såpass sjarmerende at vennene vår står i kø for å passe henne, så da velger vi de som kan gi henne samme rutiner som vi gjør, slik at hun trives selv om vi er borte.

Kattene lar vi være hjemme, siden de trives best der, og de har selvskap i hverandre. På helgeturer setter vi bare igjen mat, på lengre turer har vi noen til å komme innom med påfyll. Hvis vi skulle ende opp med å bare ha en katt igjen ville jeg nok spurt noen venner om de kunne hatt henne hos seg, siden det blir vel ensomt for dem helt alene.