Samboeren min forlot meg

[Gjest godeminner]

I skrivende stund er det ganske nøyaktig ett år siden samboeren min valgte å ta sitt eget liv. Han valgte å forlate det jordiske livet til fordel for døden. Jeg var så sint på han. I tiden etter begravelsen kunne jeg stå timesvis ved graven å rope ut i sinne, om at han var en feig drittsekk som forlot, meg en ynkelig patetisk jævel, og hvordan kunne han forlate meg, vi som skulle bygge livet sammen.

Dager ble til uker, uker ble til måneder. Nå, nå har jeg forsont meg med at han valgte bort livet. Fordi jeg forstår at det ble for tungt å bære, selv om han elsket og ble elsket.

Han sa en gang til meg at det er så vanskelig å være glad i noen når man ikke er ordentlig glad i seg selv. Det gjorde vondt å høre. Jeg visste lenge før vi ble sammen at han hadde mange demoner fra fortiden som han følte innhentet han, som han følte han aldri ble kvitt selv hvor mye han forsøkte. Livet var ikke lett med kreditorer på telefonen, namsmannen på døren og systemet som jobbet i mot.

Det var ingen dans på roser, det var knallharde kamper mot tungt byråkrati som vi ofte tapte. Men vi kjempet videre. Noen ganger husker jeg når pengene ikke strakk til, min lønn måtte gå til husleie, mat og andre regninger, fordi staten tok det lille min kjære fikk inn rett ut igjen. Men likevel savner jeg lørdagskveldene når vi lagde ostesmørbrød og delte en halvliter. Eller når vi skrelte poteter sammen og lagde chips, fordi vi skulle spare slik at vi en dag skulle starte helt på nytt.

Samfunnet er ikke nådig og samfunnet kan behandle de som er lengst nede som dritt. Det er jævlig lett å bli bitter tenker jeg, men jeg orker ikke. Jeg er stolt over at kjæresten min gjorde det han kunne for å ordne opp i fortiden sin, for å forsøke å ordne ting, men når ingenting er godt nok, da forstår jeg også hvorfor han valgte å forlate livet, selv om det er vondt.

Folk sier til meg at det var egoistisk, noen ganger tenker jeg det, men jeg forstår at han selv mente han gjorde det av kjærlighet til meg. Dette var hans egen dramatiske måte å skåne meg fra hans "feil" på. Han visste også at den dagen han forlot meg ville jeg ikke ha "bekymringer" lenger. Jeg skulle gjerne hatt alle bekymringene våre sammen om bare han fortsatt var hos meg. Men jeg forstår at å våkne opp til ett helvete på jord hver eneste dag, en eneste lang kamp med advokater som ruller over deg, at man da ikke kan orke å bære livet lenger.

Jeg håper at alle dere der ute som ser mennesker som sliter tenker på at det finnes så mye mer enn det øyet kan se!

Og til deg kjæresten min; Livets høst kom så altfor tidlig. Takk for at du gav meg livet med dine ord og handlinger mot meg. Jeg elsker deg mer enn du noen gang kan forstå. Vi sees!!

[Gjest Gjesttt]

[Gjest rucy]

Forferdelig for deg og hans familie og venner ellers, og du har all min sympati.

MEN: Ikke skyld på samfunnet for dette. Det er enkeltpersonens valg. Man kan sikkert finne forklaringer i andre ting, og dette kan være en trøst, men til syvende og sist er ansvaret for liv og død, og alt som skjer derimellom, noe man selv må ta.

[Tink]

Livet er vanskelig når en må kjempe mot alt og alle. Den ene motbakken virker større enn den andre.. Det er dyrt å være fattig i vårt samfunn.

[Gjest Halloen du]

Forferdelig for deg og hans familie og venner ellers, og du har all min sympati.

MEN: Ikke skyld på samfunnet for dette. Det er enkeltpersonens valg. Man kan sikkert finne forklaringer i andre ting, og dette kan være en trøst, men til syvende og sist er ansvaret for liv og død, og alt som skjer derimellom, noe man selv må ta.

For det første TS skylder vel ikke på samfunnet direkte og for det andre, ja livet er ens eget ansvar MEN samfunnet kan drive ett menneske nådeløst fra skanse til skanse og når hjelperne ikke kan hjelpe, hvem skal da hjelpe?

[Jodi]

Det samme skjedde med ei jeg kjenner for bare noen uker siden. Samboeren valgte døden framfor livet, pga. at han hadde slitt med økonomien i lange tider. Man kan si hva man vil, det var kanskje et dårlig valg, men det var HANS valg. Og det må man vel bare respektere.... Men jeg forstår veldig godt at det virker meningsløst, og at man ikke kan forstå at noen vil heller slutte å leve.

Jeg tror bare at når alt blir så tungt og mørkt, så klarer man ikke å tenke rasjonelt lengre, se framover, man vil bare slippe unna.

[Gjest brutal_mann]

Folk sier til meg at det var egoistisk,

Som regel, men ikke alltid, er dette mennesker som aldri har vert så langt nede at døden virker som det riktigste valget, som sier dette.

Han valgte å betale en pris for sine feil som, dessverre, såret andre på veien. Uansett så tror jeg ytterst få av dem som tar sitt liv ønsker å belaste de som er igjen i livet. Jeg tror at ingenting ville bety mer for de som velger den utveien enn at deres bortgang setter de som står dem nærmest, og som de føler de sårer i løpet av livet, blir satt fri til å leve et lettere liv.

Uansett så er det nå ikke annet du kan gjøre for din egen del og ditt eget liv enn å la deg selv settes fri. Fri til å dele ditt liv med en annen, fri til rett og slett leve mens du er i live.

[Tink]

Som regel, men ikke alltid, er dette mennesker som aldri har vert så langt nede at døden virker som det riktigste valget, som sier dette.

Han valgte å betale en pris for sine feil som, dessverre, såret andre på veien. Uansett så tror jeg ytterst få av dem som tar sitt liv ønsker å belaste de som er igjen i livet. Jeg tror at ingenting ville bety mer for de som velger den utveien enn at deres bortgang setter de som står dem nærmest, og som de føler de sårer i løpet av livet, blir satt fri til å leve et lettere liv.

Uansett så er det nå ikke annet du kan gjøre for din egen del og ditt eget liv enn å la deg selv settes fri. Fri til å dele ditt liv med en annen, fri til rett og slett leve mens du er i live.

Så flott skrevet!

Man kan ikke skjære alle over en kam og si at de var feige eller ego. Har vi rett til å bestemme at de ikke skal få ta livet sitt? Hvis livet er så vanskelig at de ikke klarer mer, så syns jeg at det blir feil av andre og dømme.. (dette gjalt ikke deg TS, bare helt generelt!)

Samtidig er det "lett" for oss som ikke har opplevd at ens nærmeste har tatt selvmord. og si at det er deres egen rett til å gjøre det.

[Tårnfalk]

Til du som skrev innlegget; Du får ta vare på de gode minnene, om hvordan han var, de gode stundene du forteller om, alt det som var godt og alt det som virkelig betydde noe!

[Gjest Gjest]

Uff, så trist... måtte felle noen tårer. Kondolerer! Men som sagt over, veldig flott innlegg

[Marianne]

Tråden er ryddet.

Marianne Admin