er det nødvendig?

[Gjest Gjest]

Ser mange forteller her inne om barn som ikke mangler noe, de får dobbelt opp av alt.

Dette handler om barn som bor hos den ene forelder.

De forteller atbarna feirer to bursdager,får to ferier, feirer to juler osv.

Ikke rart barn blir kravstore til slutt..

Når det blir laget til to julaftener,så er det vel helst foreldrenes behov som skal dekkes?

Vet om barn som har to sydenferier. det er full pakke med to bursdager. er ikke dette å ødelegge mye for disse barna?

Hvorfor lar man ikke barna velge? vil du har bursdagen hjemme i år, eller vil du ha den den helgen du skal til mor/far?

jeg kan forstå det for de av forelder som bor langt vekke,og ungene ikke er der annenhver helg,og kansje dens fam bor på samme sted,men når foreldrene bor en halvtimes biltur unna,da kan man lure.

Det er foreldre som skal ha julaften på formiddagen før de sendes videre,så er det ny julaften....og ungene er utslitt.

[Far til 2]

Ser mange forteller her inne om barn som ikke mangler noe, de får dobbelt opp av alt.

Dette handler om barn som bor hos den ene forelder.

De forteller atbarna feirer to bursdager,får to ferier, feirer to juler osv.

Ikke rart barn blir kravstore til slutt..

Når det blir laget til to julaftener,så er det vel helst foreldrenes behov som skal dekkes?

Vet om barn som har to sydenferier. det er full pakke med to bursdager. er ikke dette å ødelegge mye for disse barna?

Hvorfor lar man ikke barna velge? vil du har bursdagen hjemme i år, eller vil du ha den den helgen du skal til mor/far?

jeg kan forstå det for de av forelder som bor langt vekke,og ungene ikke er der annenhver helg,og kansje dens fam bor på samme sted,men når foreldrene bor en halvtimes biltur unna,da kan man lure.

Det er foreldre som skal ha julaften på formiddagen før de sendes videre,så er det ny julaften....og ungene er utslitt.

Nei, det er helt klart ikke nødvendig. Ofte er det en konkuranse også blandt foreldrene om å skape den beste julaften, den beste ferien eller bare den beste 17.mai eller beste bursdagen.

Årsaken er også at ingen av foreldrene ønsker å gi slipp på følelsen (og gleden) ved å se barn pakke opp julepresanger, bade og leke seg eller bare spise mest mulig is. Alle foreldre vil som oftest gjøre sitt beste for å ha gleden av å se at barna trives.

Dette skjer ofte pga at mor eller far savner samvær eller "kontroll". Men hitil har jeg ikke sett noen bevis for at det er dette barna ønsker.

Hadde barna opplevd to likeverdige foreldre hadde dette sansynligvis ikke skjedd.

[Gjest Gjest]

Enig med deg- tror ikke ungene trenger feire to bursdager i året, ha to "julaftener" i året og kanskje føle stress 17. mai fordi de skal være litt hos mor og så fraktes til far...

MEN jeg er helt uenig med deg på ETT punkt- å spørre barna hvor DE har lyst til å være f.eks på juleaften er veldig galt. Det kan være vanskelig for barnet og kan gi dårlig samvittighet ovenfor den foreldren det ikke velger osv... barn vil ikke bare gjøre det det selv vil, de vil ofte også IKKE skuffe en av foreldrene sine...

Jeg vil tro en løsning på annenhvert år hos mor og far på de ulike merkedager vil være like greit, så slipper barna å velge, og de får EN feiring å konsentrere seg om.

Det vanskelige kan være bursdags-barneselskap hvis mor og far bor langt fra hverandre, kan jo være at ungen selv vil ha selskap både hos mor og hos far, hvis det har venner de vil be begge steder. Kan jo også resikere at barneselskapet altid er hos den ene foreldren siden det er der ungen bor mest f.eks. Uansett må målet være å gjøre ting til beste for ungen- og ikke foreldrene.

[Lovis]

Vi har delt omsorg for barna, og dermed blir det "2 av alt". Når det gjelder ting, klær etc., er det for å slippe at vi skal flytte dem fram og tilbake. Barna har to sykler, to par ski, to kleskap osv.

Bursdager ble feiret med to selskap før bruddet også, pga stor famile på begge sider. Dermed er det naturlig å fortsette med det.

Julafta blir delt. Barna våkner hos den ene, og åpner pakker, leker, spiser lang frokost, koser seg med disney før de drar til den andre foreldren. Der blir de i 3 dager.

17. mai blir feiret med begge foreldre, st.hans med den de er hos etc.

Da jeg var liten, hendte det også at vi hadde 2 julafter. Jeg vokste opp med begge mine foreldre, men pappa hadde reisejobb og rakk ikke alltid hjem til jul. Dermed sparte vi litt pakker og slikt til han kom 2. el. 3. juledag. Kjempekoselig!

I min familie er det naturlig med flere feiringer av forskjellige grunner. Kan ikke se at jeg eller barna mine har tatt skade av det.

[Littlebird]

Vi gjør dobbelt opp av alt på en måte, det handler selvsagt litt om at vi ønsker å feire ting sammen med barna, men også om andre ting. Vi har et komplisert forhold til barnets andre foreldre, og har derfor null kontakt utover levering og henting av barna.

Vi har avtale om annethvert år med jul osv, og at bursdag feires på riktig dag hos den som barnet er hos etter vanlig samværsplan. Likevel lager da den som ikke har barnet en liten tilstelning for at barnet skal få være sammen med flere. Altså, barnet feirer f.eks bursdag med barneselskap og morens familie hos dem, men så samler vi gjerne også vår familie til et lite familieselskap neste gang barnet er hos oss. Da får besteforeldre og tanter og onkler også kommet og gitt gaver selv til barnet. Det er viktig fordi dette handler jo ikke bare om å få levert gaver, men om å få gjøre ting sammen med barnet. Vi har ikke noen opplevelse av at dette sliter ut barnet. Jeg tror nok vi kommer til å ha litt delte feiringer for våre andre barn også, fordi familiene våre bor langt unna, og det er ikke alltid det passer å feire bursdag på rett dag. Det er da ikke så uvanlig å dele bursdagsfeiringer i barneselskap og familieselskap heller for de som bare har en familie? Det er ofte mer praktisk å få til, og barna syns vel ofte det er stas med flere selskaper. Jeg syns ikke barna blir storkrevende og bortskjemte av det?

Når det gjelder julefeiring så er det kanskje ikke nødvendig med to julaftener, vi deler det slik at den ene har julaften, og den andre har nyttårsaften, så blir det feiringer med hver sin familie. Men samtidig er det jo greit å ha en dag å åpne gaver sammen med barna på, enten man gjør det i romjul eller nyttårsaften, siden det kan bli veldig mye gaver å ta med hit og dit når man har flere familier. Gavene barnet får av vår familie beholdes hos oss, så da blir det jo også naturlig at vi ikke leverer gavene til mor når julen feires der.

Sånn tror jeg det ofte må bli når familiene ikke har et nært samarbeid. Vi har også dobbelt opp av alle praktiske ting, klær og leker, både fordi det er praktisk å ha det slik, men også fordi at vi har blitt nødt til det. Hadde ikke vi kjøpt sko til barnet hadde hun f.eks. under noen samvær ikke hatt sko, da moren ikke ville sende med.. Så når det er slik blir det ofte minst komplisert å gjøre litt dobbelt opp, nettopp fordi det ikke skal gå utover barnet.

Jeg tror det er mange andre grunner til at barn blir bortskjemte enn akkurat disse tingene. Jeg må innrømme at jeg kjenner mange barn som er langt mer bortskjemte enn mitt stebarn, selv om de ikke har to familier.. forventninger om dyre gaver osv osv. Jeg tror det er viktigere hvordan vi forholder oss til barnet med hvilke regler som gjelder, hva vi aksepterer, og at vi ellers har det mest mulig "normalt" enten barnet er hos mor eller far.

Jeg syns heller ikke man skal legge presset på barna til å velge hvor de ønsker å gjøre ditt og datt, da tror jeg det er mye bedre for barnet at det etableres litt rutiner/tradisjoner for hvordan ting gjøres, slik at barnet vet hva det kan forvente, og at dette blir naturlig og forutsigbart: altså jul her i år, jul der neste år osv.

Når det gjelder flere ferier, så handler det ikke for oss om å gi barnet bedre ferie enn mor.. men om at når vi bare får ha barnet i 2 uker på sommeren så ønsker vi jo å ha fri samtidig med barnet, og bruke tiden til å la barnet treffe deler av vår familie som de ellers ikke får mulighet til, og om at vi ønsker å bruke denne tiden sammen med barnet, enten det er i syden eller på hytta eller hjemme. Det er dessuten veldig hyggelig for søsken å få lov å dra på ferie sammen.. dette er jo opplevelser som de har for resten av livet.

Men hvis man skal se på alt dette som å konkurrere om hvem som lager best ditt og datt for barna så blir det jo en veldig feil motivasjon spør du meg.

Endret 16. juli 2009 av Littlebird

[Gjest Gjest]

Nei, det er helt klart ikke nødvendig. Ofte er det en konkuranse også blandt foreldrene om å skape den beste julaften, den beste ferien eller bare den beste 17.mai eller beste bursdagen.

Årsaken er også at ingen av foreldrene ønsker å gi slipp på følelsen (og gleden) ved å se barn pakke opp julepresanger, bade og leke seg eller bare spise mest mulig is. Alle foreldre vil som oftest gjøre sitt beste for å ha gleden av å se at barna trives.

Dette skjer ofte pga at mor eller far savner samvær eller "kontroll". Men hitil har jeg ikke sett noen bevis for at det er dette barna ønsker.

Hadde barna opplevd to likeverdige foreldre hadde dette sansynligvis ikke skjedd.

Et godt, generelt svar. Flott å se at du kan gi svar uten å måtte trekke frem halvsannheter fra eget tidligere forhold Fortsett sånn, du vinner mye på å ikke ra eksen din ned i søla hver gang du øyner sjansen her inne

[Gjest Glør]

Jeg kjenner ingen som gjør det sånn, vanligvis er det annenhver jul og nyttår, og bursdager og 17. mai på den som har samværet. To ferier kan jeg forstå, siden det er naturlig for begge foreldre å ha fri når de har barnet på sommeren, og det er jo gjerne da man reiser vekk.

[Far til 2]

Et godt, generelt svar. Flott å se at du kan gi svar uten å måtte trekke frem halvsannheter fra eget tidligere forhold Fortsett sånn, du vinner mye på å ikke ra eksen din ned i søla hver gang du øyner sjansen her inne

Akkurat dette var en litt provoserende kommentar ettersom jeg har reelle beviser for ting jeg tidligere har beskrevet, men jeg skal la være å la meg provosere fordi det vil avspore tråden.

[Gjest Gjest]

"reelle beviser "

Nåja, sterkt fargede subjektive (mis)oppfatninger kan vel neppe kalles "reelle bevis" Ta heller imot rosen fra gjest ift sakligheten i ditt innlegg, og rådet om å fortsette i samme, gode spor

[Gjest Gjest]

Når jeg var gift feiret vi bursdager to ganger, en med barn og en med hele familien. Nå feirer barnet tre ganger, en med barn og en med hver familie. Julaften feires ikke to ganger, men det er en ekstra feiring sammen med far og hans familie lille julaften (slik jeg hadde det når jeg var liten). 17. mai er ungene i sitt nærmiljø, far er aldri med etter eget ønske.

Og de har 2 av enkelte ting selv om de ikke er så mye hos far.

Er ungene kravstore? Nei! De leter selv etter ting på loppemarked og finn.no, de er oppdratt med "gjenbruk er best" - og synes at det er tull å kjøpe nytt noe de bruker sjelden (som ski og sykler hos far). Antall gaver til jul hadde vært det samme uansett om vi feiret sammen, 1 eller 2 ganger. Bortsett fra at far og jeg kjøper hver våre gaver da, men mine gaver er hos meg og hans hos ham.

Ferier? Ja det skjer at de får to sydenturer sammen med meg i året, også tre faktisk. Hva de gjør med far spiller ingen rolle for hva jeg planlegger, og motsatt. De synes det er like morsomt å bo i telt inne i skogen og fiske som det er å ligge ved bassenget i syden. Alt til sin tid. Vi reiser og opplever noe hele tiden. Men i år er vi av forskjellige grunner faste på bostedet mer eller mindre, både i mangel av ferie og ekstra penger. Så i år blir det småturer rundt om med telt eller på venners hytter, og de er like fornøyde!

Nei de er ikke kravstore