Samboer har blitt så kjedlig

[Gjest Tvilende]

Vi har vært samboere i 2 år men det siste året blir det til at han bare ligger på sofa'n eller driver på pc'n.

Han sier at han VET at han er dårlig selskap men at han ikke har energi. Det er jo ikke noe rart at han ikke har energi når han bare stuper ned i sofa'n og blir værende der.

Samtidig klager han på at han ikke "får" nok sex. Som om jeg skulle bli fristet av en som ligger og fiser i sofa'n og glor på tv'n... huff.

Jeg er utrolig glad i han men det vriker ikke som om han vil gjøre seg bryet med å forandre situasjonen.

Jeg elsker å være ute, finne på ting og blir rastløs hvis det blir for mye tv. Jeg har alltid hatt aktive interesser men han er ikke interessert virker det som.

Et par ganger i året overrasker han meg med noe flott, enten en reise eller noe annet fint og han mener nok at dette skal veie opp for alle de kjedlige dagene.

Jeg er så lei av å finne på alt mulig rart selv, alt fra middag til å treffe venner osv osv..

Jeg er til og med tiltrukket av en annen som er mer spennende på mange måter men det er ikke noe jeg kommer til å gjøre noe med fordi jeg vet at jeg bare er betatt av denne mannen fordi jeg kjeder meg der jeg er... Men du verden som jeg lengter etter den andre mannen noen ganger.. rett og slett bare for å kunne ha noen å le sammen med.

Jeg føler at jeg blir dratt ned i depresjonen sammen med min samboer.

Først og fremst vil jeg nå finne på mine egne aktiviteter...så kanskje han våkner opp og skjønner at jeg ikke bare kan sitte og se på at han ligger i sofa'n hver ettermiddag.

Jeg måtte bare få lettet mitt hjerte, takk til de osm leste dette innlegget.

[Gjest Gjest]

Synes du bare skal se deg om etter andre "løsninger": gå fra ham, finne andre venner og en elsker.

[Gjest emmeline]

Da må du nesten veie for og imot. Tenke nøye gjennom om det er grønnere på andre siden. Og snakk ordentlig med ham om hvordan du føler det, forholdet burde jo få en fair sjanse synes jeg.

[Satyren]

Fint at du letter ditt hjerte til oss. Vi får jo et lite innblikk, men kan neppe gi kvalifiserte råd om endelig løsning.

Men du må helt klart forklare det du her har sagt til oss, til han. Hvis han bryr seg, så vil han ta tak. En annen ting er at slik han holder på er destruktivt også for ham selv .

Har han vært hos legen og sjekket at det ikke er noe galt, fysisk eller psykisk? Hvis dette har vedvart, og endret seg for et år siden, kan det kanskje være en god idé å se tilbake om det kan være noe som startet denne endringen?

[Gjest ehr]

Du må snakke med ham. Et ultimatum er ofte det eneste som kan få start på systemet hans igjen. Jeg vet. Jeg har ligget i sofaen selv, og latt livet passere.

Vær tydelig.

[LilleCanCan]

Kan det ikke være at han er deprimert?

[panter]

Kan det ikke være at han er deprimert?

Det tror jeg også kan være en mulighet... Eller at han mangler noen vitaminer. Hadde en venn som manglet jern. han giddet nesten ingenting. Etter han begynte og ta jern som kom det seg. Han sa han merket veldig forskjell.

Tror du skal snakke med ham og fortelle hvordan du har det. Så kan dere finne på noe som du vet han vil like og ta det derifra. Men vil han ikke så må du gå inn i deg selv og spør om dette er noe du vil leve med.

[Gjest Gjest_mann_*]

Hvis dette er en mann som bare ligger på sofaen og ser sur ut, så forstår jeg deg. Men ta f.eks mitt samboerskap. Jeg(mann) er nok definitivt den av oss som ligger mest på sofaen, og drar fram et playstationspill så fort jeg får sjansen. Men samtidig er jeg også den av oss som trener mest, lager mest mat og ønsker mest ferier. Hun er den som er mest ute på cafe, møter venner og er mest ambisiøs.

Grunnen til at det fungerer så bra for oss, at jeg gjerne ligger på sofaen en hel ettermiddag og kveld, er at vi i det minste har en god tone. Vi liker mye av det samme på tv, og vi diskuterer og ler oss i hjel flere ganger iløpet av en kveld på sofaen. Vi koser oss rett og slett ekstremt mye sammen.

Hvor apatisk er han egentlig? Blir han med på kino? Blir han med å spise ute, hvis du foreslår det? Setter han seg i det minste opp og gir deg et nuss og en klem når du kommer hjem fra jobb/cafe? Hører han på hva du har å si/fortelle før han går tilbake til tv-tittingen eller dataspillingen? Forhold handler jo om å bli sett og hørt, og gi den andre oppmerksomhet. Husk at dette gjelder selvsagt deg også. Dersom du bare er sur og gretten og masete på at han ikke vier deg oppmerksomhet og er kjip, så mister han selvsagt all gnist og lyst.

[Gjest Tvilende]

Nå har jeg (på en veldig fin måte) sagt i fra hvordan jeg føler det i forhold til passiviteten hans. Jeg spurte om det var noe galt, noe han gikk og fundere på, om han bare er slapp eller om jeg hadde gjort/sagt noe galt eller om det var noe jeg IKKE hadde gjort som jeg burde ha gjort... han sa at det var ingenting, ble sur og gikk og la seg.

Jeg la meg en time senere, da hørte jeg at han var lei seg (litt snufsing) så jeg sa at jeg skjønner ikke hva som er galt, kan du ikke være så snill og snakke med meg. Men ikke noe svar.... idag er han litt lystigere men ikke mye, han prøver nok så godt han kan å ikke være negativ.

Men han klager på ALT.... også på andre menneseker rundt oss som vi ofte ikke kjenner engang, klager på hvordan andre er i trafikken, hvordan de ser ut osv osv...absolutt alt blir vinklet til noe negativt.. det er så slitsomt å høre på! Jeg føler ikke for å tilbringe tid sammen med han nå for han gjør meg deprimert!!!

Men hvis han plages med noe så vil jeg være der for han!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å smile! Tenk så godt det hadde vært med et skikkelig smil fra han!!!

[Gjest Gjest]

Da sier du det bare som det er da. - Enten drar du til legen og finner ut hva som er galt, eller så drar vi fra hverandre.

Du kan jo ikke sitte og bli deprimert bare fordi han er negativ. Det er ikke noen positiv utvikling.

[Gjest Gjest]

To ting jeg la merke til:

-Du nevner at han ble slik det siste året. Var han kanskje mer aktiv før?

-Du nevner videre at han er negativt innstilt til alt. Uten at jeg påperoper meg å være psykolog vet jeg likevel litt om det, et skrifte fra å være normal/glad til å hele tiden være negativ til mye/alt over en lengere periode kan være depresjon.

Disse to tingene kan tyde på depresjon, så han bør ta seg en tur til legen.

Andre ting kan være at han er ekstremt sliten. Jobber han veldig mye? Utrbenthet kan være greia, og du nevner at han snufsa i senga, så det virker jo som han er forholdsvis langt nede.

Uansett så må han litt opp av sofaen. Selv om man virker sliten får man ikke overskudd av å være passiv hele tiden. Forsøk å få han ut på gåtur. Om han er vanskelig å få med, foreslå at du f. eks møter han etter jobb en dag og går hele/deler av veien hjem avhengig av hvor langt dere bor fra jobben hans. En halvtimes til en times tid i moderat og etterhvert rask gange er en bra start.