Flere som har anstrengt forhold til familien sin?

[Gjest Gjest_hm_*]

Helt siden fra jeg var liten følt at det er ubehagelig å være nær tante, onkel og søskenbarn. Da i familieselskap og andre opplegg føler liksom at jeg ikke passer inn i deres verden da de er helt annerledes enn meg og mine søsken..Jeg har aldri hatt interessen å ha kontakt med de heller for de er veldig "overfladiske", alt skal sees bra ut utad men egentlig er det ikke det. Falske smil og blikk går igjen på en måte. Nå har jeg bare en side familie også, det er hos besteforeldrene mine jeg treffer folkene egentlig for de stikker hyppig innom, føler alltid at det er ubehagelig da. Har feks hatt endel kontakt med kusinen min fra vi var små men har senere funnet ut at vi var totalt forskjellige, da hun er frekk, overfladisk og "bitch" mot alle ..

Jeg later som ingenting om jeg treffer henne og vi prater overfladisk og vil bare gå videre...

Flere som føler slik ubehag for familien sin?

[Gjest Lancelotte]

Helt siden fra jeg var liten følt at det er ubehagelig å være nær tante, onkel og søskenbarn. Da i familieselskap og andre opplegg føler liksom at jeg ikke passer inn i deres verden da de er helt annerledes enn meg og mine søsken..Jeg har aldri hatt interessen å ha kontakt med de heller for de er veldig "overfladiske", alt skal sees bra ut utad men egentlig er det ikke det. Falske smil og blikk går igjen på en måte. Nå har jeg bare en side familie også, det er hos besteforeldrene mine jeg treffer folkene egentlig for de stikker hyppig innom, føler alltid at det er ubehagelig da. Har feks hatt endel kontakt med kusinen min fra vi var små men har senere funnet ut at vi var totalt forskjellige, da hun er frekk, overfladisk og "bitch" mot alle ..

Jeg later som ingenting om jeg treffer henne og vi prater overfladisk og vil bare gå videre...

Flere som føler slik ubehag for familien sin?

Jepp! Men tror så å si alle i familien min føler ubehag i hverandres selskap, så da slipper jeg i alle fall å være alene om det. Familiemiddager består hovedsakelig av pinlige pauser og overfladiske spørsmål om skole/økonomi/jobb. Jeg har slått meg til ro med at slik vil det alltid være, så får jeg stifte min egen familie når jeg blir eldre.

[robotkalle]

Kunsten å takle familien, er kunsten å konfrontere ikke-aggressivt, eller åpent, kombinert med den kyniske kunsten å kunne vurdere hvem du ønsker å ha kontakt med.

Det er ikke alle av oss som er velsignet med kompatibel familie.

[mee mee]

Jeg syns det er slikt ubehag på hele far-siden av familien. Føler at alle sammen er venner, men "falske venner". Spesielt han, søskene og ektefellene. Har verken god kontakt med dem eller søskenbarn. Når jeg prater til faren min oppstår det hele tiden pinlige pauser, og mye prat om været og hvem som er syke eller nylig dødd. Føler jeg er den eneste "byjenta" som har utdannelse og har reist en del i forhold til nesten hele slekta. Jeg kjenner ikke dem, dem kjenner ikke meg. Moren har jeg også det litt slikt med. Men mye av dette er pga min barndom.

Men det plager meg ikke, har alltid fra jeg var liten vent meg til at venner er familie for meg.

[Gjest Gjest]

Helt siden fra jeg var liten følt at det er ubehagelig å være nær tante, onkel og søskenbarn. Da i familieselskap og andre opplegg føler liksom at jeg ikke passer inn i deres verden da de er helt annerledes enn meg og mine søsken..Jeg har aldri hatt interessen å ha kontakt med de heller for de er veldig "overfladiske", alt skal sees bra ut utad men egentlig er det ikke det. Falske smil og blikk går igjen på en måte. Nå har jeg bare en side familie også, det er hos besteforeldrene mine jeg treffer folkene egentlig for de stikker hyppig innom, føler alltid at det er ubehagelig da. Har feks hatt endel kontakt med kusinen min fra vi var små men har senere funnet ut at vi var totalt forskjellige, da hun er frekk, overfladisk og "bitch" mot alle ..

Jeg later som ingenting om jeg treffer henne og vi prater overfladisk og vil bare gå videre...

Flere som føler slik ubehag for familien sin?

ja en del har hatt psykiske problemer. Noen blir aldri ferdig med barndommen. mane har hjernevasket sine barn, så jeg har ikke fam. igjen.

best å holde seg vekk