Når du minst venter det..

[Gjest hoppsasa]

Jeg har tenkt litt på et artig fenomen som til stadighet gjør seg gjeldene. Det er dette med at ting skjer "når man minst venter det." Og det skjer i alle mulige situasjoner.

F.eks hvis man står og venter og venter på et forsinka tog kommer det aldri. Men i det øyeblikket du gir opp og setter deg ned, eller går for å kjøpe en kaffe da kommer toget med en gang! Slår aldri feil.

Eller hvis du har sittet å kjedet deg i timesvis og håpa på at noen skulle ta kontakt f.eks, og til slutt finner på noe å gjøre - da ringer gjerne både en og to venner.

Eller hvis det er noen man gjerne skulle ha fått en melding fra og sjekker hele tida får man jo ikke noe. Men hvis du en dag ikke tenker på det, da dukker det opp!

Også selvfølgelig dette med (potensielle) kjærester da, når man endelig gir opp og virkelig koser seg som singel, ja da møter man jo selvfølgelig en interessant person. Det sistnevnte tror jeg kanskje har noe med utstråling osv og gjøre, men ialle mulige andre situasjoner så er det jo ikke det samme - men det slår aldri feil at i det man slutter å tenke eller fokusere voldsomt på noe så skjer ting!

Noen som har flere eksempler på slikt? Eller tanker om hvorfor det er sånn?

[kristian82]

Jeg har tenkt litt på et artig fenomen som til stadighet gjør seg gjeldene. Det er dette med at ting skjer "når man minst venter det." Og det skjer i alle mulige situasjoner.

F.eks hvis man står og venter og venter på et forsinka tog kommer det aldri. Men i det øyeblikket du gir opp og setter deg ned, eller går for å kjøpe en kaffe da kommer toget med en gang! Slår aldri feil.

Eller hvis du har sittet å kjedet deg i timesvis og håpa på at noen skulle ta kontakt f.eks, og til slutt finner på noe å gjøre - da ringer gjerne både en og to venner.

Eller hvis det er noen man gjerne skulle ha fått en melding fra og sjekker hele tida får man jo ikke noe. Men hvis du en dag ikke tenker på det, da dukker det opp!

Også selvfølgelig dette med (potensielle) kjærester da, når man endelig gir opp og virkelig koser seg som singel, ja da møter man jo selvfølgelig en interessant person. Det sistnevnte tror jeg kanskje har noe med utstråling osv og gjøre, men ialle mulige andre situasjoner så er det jo ikke det samme - men det slår aldri feil at i det man slutter å tenke eller fokusere voldsomt på noe så skjer ting!

Noen som har flere eksempler på slikt? Eller tanker om hvorfor det er sånn?

Kjenner meg igjen. Veldig rart det der. Har ikke peiling på hvorfor det er sånn. Når det gjelder kjæreste kan det være som du sier med signaler og at man slapper mer av osv. og da tiltrekker seg noen. Ellers er det nok bare snåle tilfeldigheter og kanskje menneskesinnet som vektlegger visse ting - slik at det "virker" som om ting først skjer når man f.eks. har gitt opp at noen skal ringe. Alle de gangene man ga opp og ingen ringte, de husker man kanskje ikke.