Date en alenemor?

[Gjest Gjest_mann_*]

Vil nok IKKE date en alenemor. Føler at de som har barn fra før er "utbrukt".

Muligens det endrer seg hvis jeg ender i samme situasjon selv en gang, men ikke nå.

Liker desverre ikke tanken på at det som betyr mest av alt i verden for henne er en annen manns barn.

Fortiden henger på en måte igjen, og man blir aldri kvitt den. Barn lever jo som kjent lenger enn oss selv.

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri opplevd noe problem i forhold til gutter/menn at jeg er alenemor - virker heller som om enkelte av de synes det er ekstra + (og bare to av de har noengang møtt sønnen min og de er jeg begge venn med fortsatt).

Men så faller jeg vel også bare for menn som er oppgående da

[Gjest Gjest_Magne_*]

Jeg er en "gutt" på 33år og har barn selv. Kunne ikke tenkt med å datet en jente som ikke har barn fra før.

En kvinne som har barn fra før vet hva barn innebærer, og vil være mer moden, mere like forutsetninger og erfaringer, mer felles osv.

Så på møteplassen.no ser jeg KUN etter damer med barn

[Gjest salma]

Hadde aldri noen problemer med mannfolktilgang da jeg var alenemor. Men jeg hadde ikke inntrykk av at menn egentlig hadde filosofert noe særlig over sin rolle i barnets liv. Det var mer "jeg skal ha dama og da blir ungen med på kjøpet, men det har sikkert ingen konsekvenser for meg". Er vel overflødig å si at jeg fant det best å avvise de fleste.

Jeg har ikke noe mot å treffe en alenemor. Men her må en ting være klart; jeg er ikke ute etter å etablere meg, og det må hun forstå. Jeg har fortsatt planer om å studere, bo noen år i utlandet og så videre, og dette passer jo trolig ikke for de fleste med et lite barn eller to. Et forhold vil aldri fungere når man går inn i det med to forskjellige "mål" - den ene er ute etter "ekteskap, volvo og stakittgjerde" mens den andre har lyst på et forhold fordi h*n liker vedkommende. Dette må gå skeis.

Nja. Han som jeg ikke avviste hadde tenkt nøye gjennom dette før vi ble sammen. Han har studert i flere år etter vi ble sammen, og hatt mange utenlandsopphold (jobb/studier), noen ganger alene og noen ganger har jeg og barn blitt med på lasset. Hvis man virkelig ønsker å være sammen kan man tilpasse seg - og det trenger ikke bare gå en vei selv om den ene har barn.

[Snipa]

Jeg er en "gutt" på 33år og har barn selv. Kunne ikke tenkt med å datet en jente som ikke har barn fra før.

En kvinne som har barn fra før vet hva barn innebærer, og vil være mer moden, mere like forutsetninger og erfaringer, mer felles osv.

Amen to that.

Jeg ser derfor bare etter menn som vet hva det å ha barn innebærer.

[Gjest Undrer]

Hva om du treffer ei dame og så viser det seg at hun er gravid med en annen og barnefaren er helt utelukket pga diverse. Ville det skremt deg vekk om du likte dama?

[Gjest Gjest_Bastian_*]

Hva om du treffer ei dame og så viser det seg at hun er gravid med en annen og barnefaren er helt utelukket pga diverse. Ville det skremt deg vekk om du likte dama?

Ja.

Svangerskap + fødsel + barselstid = turbulens uten like. Det setter en ganske god demper på det for å si det slik, en ting er å takle det når det er snakk om noen man elsker og som man selv skal ha barn med. Blir noe annet når det er noen man nettopp har møtt.

"barnefaren er helt utelukket pga diverse" er også en faktor. Fordi han er en drittsekk? Fordi hun ble gravid på en ONS?

Uansett så er denne fyren gravid også og en del av det om hun dater han eller ikke.

Jeg hadde holdt meg unna ei gravid dame selv om jeg hadde likt henne.

[Gjest bibi]

Hva hvis du kjenner henne fra før av og dere har hatt ting på gang mens det aldri har fått utvikla seg mens det har vært følelser i luftta og så har hun blitt gravid med en annen som hun ikke er sammen med og hun fortsatt vil ha kun deg?

[Steinar40]

Hva hvis du kjenner henne fra før av og dere har hatt ting på gang mens det aldri har fått utvikla seg mens det har vært følelser i luftta og så har hun blitt gravid med en annen som hun ikke er sammen med og hun fortsatt vil ha kun deg?

Der er grensa passert for lengst!