Gå til innhold

Date en alenemor?


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest

Jeg er alenemor, vært singel i over 2 år, hatt et par små forhold, men de har ikke vært klare for å overta rollen som pappa + at de bare var ute etter en ting... Så nå er jeg blitt fryktelig sær og skeptisk til menn...

Føler det er veldig vanskelig å finne et ordentlig, seriøst mannfolk som er glad i barn og som ikke har noe i mot at jeg har et barn fra før.

Hva sier dere gutta her, har dere noe i mot å date alenemødre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er alenemor, vært singel i over 2 år, hatt et par små forhold, men de har ikke vært klare for å overta rollen som pappa + at de bare var ute etter en ting... Så nå er jeg blitt fryktelig sær og skeptisk til menn...

Føler det er veldig vanskelig å finne et ordentlig, seriøst mannfolk som er glad i barn og som ikke har noe i mot at jeg har et barn fra før.

Hva sier dere gutta her, har dere noe i mot å date alenemødre?

Personlig ville jeg ikke hatt noe imot det om kjemien mellom meg, moren og ungen stemte. Dette kommer vel kanskje ann på hvor gammel ungen er osv.

Tror vel også at noen menn kan føle seg "truet" av barnefaren og hvilken rolle de kommer til å få ovenfor ungen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alenemor, vært singel i over 2 år, hatt et par små forhold, men de har ikke vært klare for å overta rollen som pappa

Hvorfor skal han overta papparollen? Har ikke barnet ditt en pappa allerede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alenemor, vært singel i over 2 år, hatt et par små forhold, men de har ikke vært klare for å overta rollen som pappa + at de bare var ute etter en ting... Så nå er jeg blitt fryktelig sær og skeptisk til menn...

Føler det er veldig vanskelig å finne et ordentlig, seriøst mannfolk som er glad i barn og som ikke har noe i mot at jeg har et barn fra før.

Hva sier dere gutta her, har dere noe i mot å date alenemødre?

Nope, jeg har ingenting i mot å date alenemødre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alenemor, vært singel i over 2 år, hatt et par små forhold, men de har ikke vært klare for å overta rollen som pappa + at de bare var ute etter en ting... Så nå er jeg blitt fryktelig sær og skeptisk til menn...

Føler det er veldig vanskelig å finne et ordentlig, seriøst mannfolk som er glad i barn og som ikke har noe i mot at jeg har et barn fra før.

Hva sier dere gutta her, har dere noe i mot å date alenemødre?

Barn kompliserer jo et forhold - det sier seg selv.

På den annen side, så kan det være meget interessant og givende å se verden igjennom et barns øyne :)

Den større bekymringen er nok heller forholdet til eks(er) .....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i barn, men kunne ikke tenkt meg å date noen som har barn fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest

Å date en alenemor hadde ikke vært noe problem. Over en viss alder, skal det jo mye til at man møter noen som ikke har barn.

Å overta "papparollen" er jeg dog usikker på om jeg ville.

Å smøre matpakke, kle på, passe på, leke med.. Generelt ting som må gjøres med et lite barn i huset, hadde ikke vært noe problem.

Men å bli pappa? Barn har bare en pappa, så å overta den rollen 100%, hadde vel kun vært aktuelt om den biologiske faren var død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser nesten på dette som ett pluss. Alenemødre som greier seg selv står det respekt av! Å date en alenemor er derfor ikkeno avskrekkende her igården. Bortsett fra att jeg er ganske ung da. Så er vel kanskje ikke aktuelt før om noen år for meg :)

Men hvor mye man kan kalle seg pappaen til barnet kommer ann på så mye spør du meg. F. eks er han 17 og har levd med faren til han ble 16 er det en plass man aldri helt vil greie å ta over. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også alenemor.

Jeg syns også at det er vanskelig å treffe noen.. Føler at det finnes så mange drittsekker der ute, alt jeg vil er å finne en snill mann/gutt som respekterer at jeg har et barn, og som jeg kan stole på sammen med barnet mitt.

Barnet mitt er rundt 2 år gammel og her vil ikke barnefar ha noe med barnet og gjøre, er kanskje samme problem hos TS? Da vil en evt. ny mann i morens liv automatisk bli en farsfigur for barnet.

Endret av Singel_jente
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze
Jeg ser nesten på dette som ett pluss. Alenemødre som greier seg selv står det respekt av! Å date en alenemor er derfor ikkeno avskrekkende her igården. Bortsett fra att jeg er ganske ung da. Så er vel kanskje ikke aktuelt før om noen år for meg :)

Men hvor mye man kan kalle seg pappaen til barnet kommer ann på så mye spør du meg. F. eks er han 17 og har levd med faren til han ble 16 er det en plass man aldri helt vil greie å ta over. :)

Mammas nye kjæreste skal da heller ikke ta over farens plass. Barnet har en far. En ny kjæreste skal være en positiv voksenperson i barnets liv, verken mer eller mindre.

Det blir en helt annen situasjon hvis det ikke er noen biologisk far inne i bildet, det sier seg i grunnen selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir gjerne sammen med en alenemor. Men barn må ikke være eldre en syv-åtte år. Ellers så tror jeg det er vanskeligere å bli godtatt 100% av barn.

Endret av larsioslo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze
Jeg blir gjerne sammen med en alenemor. Men barn må ikke være eldre en syv-åtte år. Ellers så tror jeg det er vanskeligere å bli godtatt 100% av barn.

Det tror jeg er veldig individuelt. Kjæresten min har tre barn, alle eldre enn det du skriver, og jeg kommer veldig godt overens med alle sammen. Mine barn er unge voksne, så de får mer kompisforhold til kjæresten min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken på hvordan jeg skulle angrepet situasjonen dersom det skulle bli noe med en alenemor har faktisk slått meg, og det er ikke lett å finne et svar.

Det er veldig mye mer som skal klaffe, rent praktisk, enn om hun er "vanlig" singel. Ting som forholdet til exen, alder på ungen, eiger eller leiger hun? Hun er sansynligvis mye mer etablert enn hva jeg er, og det er da gjerne jeg som må tilpasse meg henne, ikke at det er noe problem i seg selv, men på noen områder vil man kanskje ikke ha et alternativ. Noe så enkelt at hun i utgangspunktet aldri har fri kvelder og helger, med mindre det er noen som passer ungen, kan jo bli litt spesielt ser jeg for meg.

Mulig jeg bommer fullstendig nå, men jeg ser på det som fullstendig unaturlig at ungen skal treffe meg som en "kjæreste" til moren, uten at det er sikkert at det blir noe. Altså synes jeg det å treffe ungen bør vente til man er enige om hvor dette går, slik at det ikke blir flere "pappaer" enn nødvendig å forholde seg til.

Kanskje er dette et søkt syn, kanskje har jeg fullstendig feil, men slik ser jeg det for meg i alle fall, siden jeg har null erfaring på dette området. Uansett vil jo ungen gå foran alt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest GjesteCronos
Tanken på hvordan jeg skulle angrepet situasjonen dersom det skulle bli noe med en alenemor har faktisk slått meg, og det er ikke lett å finne et svar.

Det er veldig mye mer som skal klaffe, rent praktisk, enn om hun er "vanlig" singel. Ting som forholdet til exen, alder på ungen, eiger eller leiger hun? Hun er sansynligvis mye mer etablert enn hva jeg er, og det er da gjerne jeg som må tilpasse meg henne, ikke at det er noe problem i seg selv, men på noen områder vil man kanskje ikke ha et alternativ. Noe så enkelt at hun i utgangspunktet aldri har fri kvelder og helger, med mindre det er noen som passer ungen, kan jo bli litt spesielt ser jeg for meg.

Mulig jeg bommer fullstendig nå, men jeg ser på det som fullstendig unaturlig at ungen skal treffe meg som en "kjæreste" til moren, uten at det er sikkert at det blir noe. Altså synes jeg det å treffe ungen bør vente til man er enige om hvor dette går, slik at det ikke blir flere "pappaer" enn nødvendig å forholde seg til.

Kanskje er dette et søkt syn, kanskje har jeg fullstendig feil, men slik ser jeg det for meg i alle fall, siden jeg har null erfaring på dette området. Uansett vil jo ungen gå foran alt...

Synes du virker veldig reflektert på dette området. Jeg har vært alenepappa deltid, og du treffer spikeren på hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GjesteCronos
Jeg er også alenemor.

Jeg syns også at det er vanskelig å treffe noen.. Føler at det finnes så mange drittsekker der ute, alt jeg vil er å finne en snill mann/gutt som respekterer at jeg har et barn, og som jeg kan stole på sammen med barnet mitt.

Barnet mitt er rundt 2 år gammel og her vil ikke barnefar ha noe med barnet og gjøre, er kanskje samme problem hos TS? Da vil en evt. ny mann i morens liv automatisk bli en farsfigur for barnet.

En ny mann vil uansett ikke bli en far for barnet ditt.

Litt verstefallstenking:

Dere er sammen i åtte år, barnet ditt blir glad i mannen, og han i barnet ditt.

Så går det skeis.....

Hva skjer da med forholdet mellom ditt barn og din ex?

Det har mest sannsynlig utviklet seg en kjærlighet mellom disse to, men han har ikke krav på noe som helst. Dette kan være en årsak til at mange kvier seg litt for å hoppe inn med begge beina.

Og den som presenterer sitt barn for en kjæreste uten å være reflektert over hva som skal skje i fremtiden, fortjener nakkeskudd (billedlig talt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du virker veldig reflektert på dette området. Jeg har vært alenepappa deltid, og du treffer spikeren på hodet.

Takker og bukker. Vil tro det er samme spiker både når det gjelder alenemor som alenefar, så greit å vite at jeg har det teoretiske på plass. Nå mangler jeg altså strengt tatt bare alenemoren da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest brutal_mann
Jeg er alenemor, vært singel i over 2 år, hatt et par små forhold, men de har ikke vært klare for å overta rollen som pappa + at de bare var ute etter en ting... Så nå er jeg blitt fryktelig sær og skeptisk til menn...

Føler det er veldig vanskelig å finne et ordentlig, seriøst mannfolk som er glad i barn og som ikke har noe i mot at jeg har et barn fra før.

Hva sier dere gutta her, har dere noe i mot å date alenemødre?

Kun hvis barnet ikke har en klar og definert far. Samt at mor og far må en en god og ryddig tone seg i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nobilian
Jeg er alenemor, vært singel i over 2 år, hatt et par små forhold, men de har ikke vært klare for å overta rollen som pappa + at de bare var ute etter en ting... Så nå er jeg blitt fryktelig sær og skeptisk til menn...

Føler det er veldig vanskelig å finne et ordentlig, seriøst mannfolk som er glad i barn og som ikke har noe i mot at jeg har et barn fra før.

Hva sier dere gutta her, har dere noe i mot å date alenemødre?

***

For min egen del, utan at jeg vet hva kompisene synes, nei. Jeg kunne ikke ha tenkt meg å date en alenemor.

Jeg har unger selv, og vil aldri kunne bli like glad i noen annens unge som i mine egne. Da føles det feil å skulle bli stefar for en unge som på sett og vis alltid ville kommet i andre rekke. Det overlater jeg til dem med større hjerte.

Hadde jeg ikke hatt barn selv, ville det muligens stilt seg annerledes, men sannsynligvis ikke.

Kan også si at jeg ikke ville funnet en ny stemor til mine barn om det skulle bli slutt med deres mor, nettopp av samme grunn. Jeg kan ikke tvinge noen til å elske mine barn like høyt som jeg selv gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

***

For min egen del, utan at jeg vet hva kompisene synes, nei. Jeg kunne ikke ha tenkt meg å date en alenemor.

Jeg har unger selv, og vil aldri kunne bli like glad i noen annens unge som i mine egne. Da føles det feil å skulle bli stefar for en unge som på sett og vis alltid ville kommet i andre rekke. Det overlater jeg til dem med større hjerte.

Hadde jeg ikke hatt barn selv, ville det muligens stilt seg annerledes, men sannsynligvis ikke.

Kan også si at jeg ikke ville funnet en ny stemor til mine barn om det skulle bli slutt med deres mor, nettopp av samme grunn. Jeg kan ikke tvinge noen til å elske mine barn like høyt som jeg selv gjør.

Du virker ærlig, og jeg tror faktisk du har den typiske innstillingen for mannfolk. De fleste (gjennomsnitts) mannfolk bryr seg egentlig bare om sitt eget av-komme.

Dette bør da en alenemor være veldig klar over - dvs prøv å finn en ny gutt/mann som ikke har barn selv fra tidligere.

Endret av Steinar40
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

Jeg har vært alenemor i mange år. Er ikke enig i at det er best å finne ny partner som ikke har barn fra før, hvert fall så har jeg dårlige erfaringer med det.

En mann som har barn selv, har forståelse for hvordan et morshjerte fungerer. Ikke alle uten barn klarer å forstå hvordan det er å være mor/far.

Men vi er alle forskjellige, og må velge det som passer best for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...