Behov for å utforske litt på egen hånd

[Gjest Gjest]

Mannen og jeg ble sammen tidlig med liten eller ingen seksuell erfaring fra før. Alt vi "kan" har vi funnet ut av sammen og har hele veien hatt et deilig, fint og aktivt sexliv, selv gjennom graviditeter, småbarnstid, travle jobbperioder og liknende. Det har hendt at jeg har vært nysgjerrig og lurt på hvordan det ville vært med andre, men har slått meg til ro med at så bra som vi har hatt det, tror jeg ikke det er så mye mer å trakte etter eller så mye grønnere andre steder.

Nå viser det seg at mannen også har gått med disse tankene, men i motsetning til meg, har handlet på dem og vært utro flere ganger over en periode på noen få år. Fordi vi har så mye fint å bygge på og fordi jeg tror mannen min når han sier han angrer og at det er meg han elsker og vil ha, ønsker jeg å gi forholdet vårt en sjanse.

MEN...jeg føler det har oppstått en veldig uballanse mtp vår seksuelle erfaring og ikke minst min selvtillit på dette området. Selv om han insisterer på at han ikke har følt det har vært noe grønnere andre steder og at det vi har hatt sammen har vært unikt, er det selvfølgelig vanskelig å tro på dette når han har gjort de valgene han har gjort. Jeg har også hatt sjansen flere ganger til å ha sex med andre, men har avstått pga min respekt for vårt forhold. Nå kjennes det som den respekten har vært helt bortkastet, og at jeg selv burde få anledning til å prøve meg litt "på egen hånd" og få mine sexuelle erfaringer uten mannen, og kanskje også fått bygget litt ny selvtillit på at jeg er fortsatt deilig, sexy, flink elsker osv...

Jeg har luftet disse tankene med mannen, og han sier han er villig til å vurdere hva som helst i håp om at jeg skal kunne tilgi han. Det er selvfølgelig ikke noe drømmescenarie for han, men har han egentlig noe han skulle sagt? Kan jeg kreve å få min "pause", kunne date, flørte og kanskje ha sex med noen i en periode, for så å gå tilbake til mannen? Eller vil det bare gjøre vondt enda verre. Jeg er helt på det rene med at two wrongs don't make a right, og jeg ville aldri vært utro for å "ta igjen". Men det kjennes som at dette er noe jeg behøver å gjøre for min egen del, og det ville i såfall være med forståelse fra mannen. Så slipper jeg kanskje å gå resten av livet å lure på hvordan det ville vært, et "offer" som kanskje ville vært verdt det om jeg visste at mannen hadde respektert vårt eksklusive forhold på samme måte som meg, men som realiteten har innhentet og snudd opp ned på.

Noen som har kloke ord eller erfaringer til meg?

[lilljan]

Jeg kan forstå at dette skaper ubalanse i forholdet deres og all ære til deg som velger å beholde han og får å få det til å fungere. Men så kommer den kjedelige moralprekenen: Jeg tror ikke at du vil få så gode opplevelser ut av det. For det første er sexen som oftest ikke særlig god med feks en ons. For det andre hva skjer hvis det skulle vise seg at det skulle komme følelser inn i bildet for en evnt. elsker. Det vil komplisere tingene veldig. Med barn i bildet kan det bli trist for flere.

Jeg tror hvis dere skal fortsette sammen etter din manns utroskap og det er det du har bestemt deg for at du virkelig vil må du legge alt bak deg og konsentrere deg om det forholdet dere har. Hvis du er usikker kan det være lurt å ta en pause fra hverandre, leve seperate liv mens dere prøver å finne ut av hva dere vil.

[Krill]

Ingen erfaringer i dette, men jeg fikk en liten følelse at dette kan komme til å bli litt skummelt..

Skjønner godt din frustrasjon, men har du tenkt godt igjennom hva dette kan gjøre med deg og mannen din senere? Begge skal ligge å tenke på den andre og se for seg ting..

Jeg er redd det vil ødelegge for dere... Hva tenker du om det?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Nå har jo han allerede dratt andre inn i dette. Jeg må for alltid forholde meg til de andre damene han har hatt sex med, ha uønskede bilder i hodet om han sammen med dem, lure på om de var penere, deiligere, flinkere til å suge etc. Jeg vet at han aldri vil fortelle meg sannheten om hvordan dette har vært, i frykt for å såre meg unødig. Jeg må også forholde meg til sviket som ligger i alle løgnene og at han valgte å gå bak min rygg i flere år.

Om jeg skulle ha sex med en eller noen få i en avgrenset periode, vil jeg kanskje finne ut at jeg duger likevel, og kanskje at gresset ikke er grønnere. Kankje det blir fine erfaringer å ta med seg, kanskje det blir en gigantisk nedtur. Men jeg kommer til å være ærlig med min mann og han kommer til å ha forståelse for hvorfor jeg gjør dette. Om han skulle få kjipe bilder i hodet av meg sammen med andre menn, så er det ikke noe verre for han enn det han har utsatt meg for. Og jeg har uansett ikke utsatt han for alle løgnene og bedraget. I tillegg, kanskje det kan få opp øynene hans på det faktum at jeg ikke er noen selvfølge i hans liv, og at HAN faktisk nå må jobbe for å beholde meg, og ikke omvendt.

[lilljan]

Nå har jo han allerede dratt andre inn i dette. Jeg må for alltid forholde meg til de andre damene han har hatt sex med, ha uønskede bilder i hodet om han sammen med dem, lure på om de var penere, deiligere, flinkere til å suge etc. Jeg vet at han aldri vil fortelle meg sannheten om hvordan dette har vært, i frykt for å såre meg unødig. Jeg må også forholde meg til sviket som ligger i alle løgnene og at han valgte å gå bak min rygg i flere år.

Om jeg skulle ha sex med en eller noen få i en avgrenset periode, vil jeg kanskje finne ut at jeg duger likevel, og kanskje at gresset ikke er grønnere. Kankje det blir fine erfaringer å ta med seg, kanskje det blir en gigantisk nedtur. Men jeg kommer til å være ærlig med min mann og han kommer til å ha forståelse for hvorfor jeg gjør dette. Om han skulle få kjipe bilder i hodet av meg sammen med andre menn, så er det ikke noe verre for han enn det han har utsatt meg for. Og jeg har uansett ikke utsatt han for alle løgnene og bedraget. I tillegg, kanskje det kan få opp øynene hans på det faktum at jeg ikke er noen selvfølge i hans liv, og at HAN faktisk nå må jobbe for å beholde meg, og ikke omvendt.

Jeg tror ikke det er noe sunt for forholdet deres. Jeg skjønner at du sliter med at han har vært sammen med andre, men hvis du ikke klarer å tilgi det kan en god løsning være å gå fra hverandre... Du skrev selv at du vet at to feil ikke blir en rett - jeg tror du skal tenke på det

[Gjest trådstarter igjen]

Jeg tror ikke det er noe sunt for forholdet deres. Jeg skjønner at du sliter med at han har vært sammen med andre, men hvis du ikke klarer å tilgi det kan en god løsning være å gå fra hverandre... Du skrev selv at du vet at to feil ikke blir en rett - jeg tror du skal tenke på det

Takk for gode svar, jeg skjønner absolutt ditt synspunkt og kan være tilbøyelig til å være enig, på et plan.

Men det jeg skrev om tanken på andre var egentlig ment som svar til krill som mente det ville gjøre at han ville tenke på meg med andre. Og så, liksom. Det er jo det han har sørget for med sitt utroskap.

Jeg har gjennom mange år, vært inne på tanken, ikke ofte, men en gang i blant, på hvordan det ville vært å hatt sex med andre enn min mann. Han er min eneste erfaring, sett bort fra en noe misslykket ons med en som kom før han egentlig rakk å gjøre så mye. Men jeg har verdsatt det jeg har hatt med mannen så høyt, og satt pris på det faktum at det vi har hatt har vært så eksklusivt, at jeg ikke har valgt å forfølge den tanken.

Nå vet jeg at det vi har hatt har vært delt med andre i 3-4 år. Vårt sexliv og forhold har mistet endel av sin verdi for meg, men det er fortsatt så mye bra at det er verdt å kjempe. Men jeg føler også at å ikke ta hensyn til MINE behov, MINE ønsker, MIN selvtillit, MINE muligheter til å erfare og lære, blir i denne situasjonen litt vel selvoppofrende.

Hvorfor ikke gjøre dette, kanskje angre, men i allefall ikke sitte på gamlehjem og angre på at jeg ikke tok sjansen da jeg hadde den?

Hva om mannen er notorisk utro og jeg finner ut om 5 eller 10 år at han har vært utro igjen. Hva da? Selvfølgelig ville jeg kastet han ut, det er så, men hva om jeg i tillegg hadde valgt den "smale" vei, tilgitt alt og holdt meg til han, selv om jeg har mine tanker og ønsker? Så bortkastet!

(Og ja, det er absurd å trekke inn at han kan være utro igjen, om jeg skal fortsette sammen med han, må jeg velge å stole på han igjen...men det er nå engang en kjensgjerning at noen er uhelbredelige...og jeg KAN ikke vite om det er min mann...)

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal ha sex med andre. Å forbli trofast og monogam i det forholdet vil sakte men sikkert tære deg i stykker, fordi det er for urettferdig. Dere trenger å "jevne ut", slik at du slipper å gå rundt og føle deg som et selvoppfordrende offer.

Ha sex med en annen når du plutselig føler for det. ..og nyt det med god samvittighet!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at du trenger bekreftelsen og at "balansen" på en måte kan opprettes ved å ha sex med en annen du også. Og det kunne sikkert funket hvis erfaringen ved dette gjør deg sikker på å bli hos din mann.

Men hva i alle dager gjør du hvis du faktisk liker det mye bedre enn med din mann??

[Krill]

Det var akkurat det jeg skulle skrive også.. Hva om du faktisk liker det..

Jeg tenker at du antagelig har masse følelser inni deg nå.

Sinne, frustrasjon, bitterhet, hat. Du føler deg snytt. Du har lyst til å ta hevn på mannen din, sette han på plass, få han til å kjenne hvor jævlig dette er for deg.

For det er jo det det handler om. Han har sveket deg på det groveste med å gjøre noe som du har styrt unna i hele ditt liv. Tillitten er brutt og i tillegg har han fått erfaring som du har kunnet tenke deg flere ganger, men vært flink å si nei til.

Jeg skjønner veldig godt alle disse følelsene. De er helt naturlige. Egentlig har jeg lyst til å holde rundt deg bare. Du er i en utrolig vanskelig situasjon.

Men tenker du at du klarer å ligge med andre menn uten å føle noe?

Hvordan tror du det vil være å gå tilbake til mannen din etter at du har blitt holdt rundt av både den ene og den andre også skal du ta med denne erfaringen inn i ekteskapet ditt.

Tenker du ikke at dette kommer til å ødelegge enda mer? Tror du dere vil få det bedre etterpå?

Uff. Jeg skjønner at du har 1000 frustrerte tanker!!!

[sleazejenta]

Dette er ikke en oppfordring til å faktisk gjøre det, på noen måte. Men jeg vil gjerne dele en erfaring som går litt på akkurat den saken her...

I mitt forhold med kjæresten min, har det vært litt problemer med utroskap, dvs han var utro 3 ganger i løpet av 5 mnd. Jeg valgte å bli fordi jeg elsker ham mer enn livet, og har siden da prøvd å legge det bak meg, bare prøve å unngå de vonde tankene og bildene i hodet. Og det har absolutt ikke vært lett, jeg ble til et sjalusimonster.

Så, for en liten stund siden var jeg ute på byen med venner, hadde drukket alt for mye i forhold til hva jeg tåler, og var skikkelig på bærtur. Jeg møtte en ukjent mann, og hadde mitt eget engangseventyr. Det var godt og sånn, men jeg ville aldri tenke meg å gjenta det. Men iallefall... til tross for sterk anger og dårlig samvittighet, så klarte jeg å begynne å slappe litt mer av, ble plutselig litt mer komfortabel med de gangene han har nevnt noe om venninner av han, som jeg tidligere nektet å høre noe om i det hele tatt. Så for meg fikk det en delvis positiv virkning...

Men, som sagt. Dette er helt klart ikke noen oppfordring, for jeg tror det er veldig mulig at det kan gjøre vondt verre. Du burde hvertfall tenke deg veldig godt om, og så er det jo akkurat det som andre har nevnt her, at man vet aldri om man liker det så godt at man bare vil gjenta det, eller evt utvikler følelser. Vi mennesker er noen rare skapninger på den måten..

Håper hvertfall du/dere finner ut av det, usikkerhet er ikke noe morsomt

[Gjest Gjest]

Mannen og jeg ble sammen tidlig med liten eller ingen seksuell erfaring fra før. Alt vi "kan" har vi funnet ut av sammen og har hele veien hatt et deilig, fint og aktivt sexliv, selv gjennom graviditeter, småbarnstid, travle jobbperioder og liknende. Det har hendt at jeg har vært nysgjerrig og lurt på hvordan det ville vært med andre, men har slått meg til ro med at så bra som vi har hatt det, tror jeg ikke det er så mye mer å trakte etter eller så mye grønnere andre steder.

Nå viser det seg at mannen også har gått med disse tankene, men i motsetning til meg, har handlet på dem og vært utro flere ganger over en periode på noen få år. Fordi vi har så mye fint å bygge på og fordi jeg tror mannen min når han sier han angrer og at det er meg han elsker og vil ha, ønsker jeg å gi forholdet vårt en sjanse.

MEN...jeg føler det har oppstått en veldig uballanse mtp vår seksuelle erfaring og ikke minst min selvtillit på dette området. Selv om han insisterer på at han ikke har følt det har vært noe grønnere andre steder og at det vi har hatt sammen har vært unikt, er det selvfølgelig vanskelig å tro på dette når han har gjort de valgene han har gjort. Jeg har også hatt sjansen flere ganger til å ha sex med andre, men har avstått pga min respekt for vårt forhold. Nå kjennes det som den respekten har vært helt bortkastet, og at jeg selv burde få anledning til å prøve meg litt "på egen hånd" og få mine sexuelle erfaringer uten mannen, og kanskje også fått bygget litt ny selvtillit på at jeg er fortsatt deilig, sexy, flink elsker osv...

Jeg har luftet disse tankene med mannen, og han sier han er villig til å vurdere hva som helst i håp om at jeg skal kunne tilgi han. Det er selvfølgelig ikke noe drømmescenarie for han, men har han egentlig noe han skulle sagt? Kan jeg kreve å få min "pause", kunne date, flørte og kanskje ha sex med noen i en periode, for så å gå tilbake til mannen? Eller vil det bare gjøre vondt enda verre. Jeg er helt på det rene med at two wrongs don't make a right, og jeg ville aldri vært utro for å "ta igjen". Men det kjennes som at dette er noe jeg behøver å gjøre for min egen del, og det ville i såfall være med forståelse fra mannen. Så slipper jeg kanskje å gå resten av livet å lure på hvordan det ville vært, et "offer" som kanskje ville vært verdt det om jeg visste at mannen hadde respektert vårt eksklusive forhold på samme måte som meg, men som realiteten har innhentet og snudd opp ned på.

Noen som har kloke ord eller erfaringer til meg?

Du planlegger ingen utroskap. Dette skjer ikke bak ryggen, men helt åpent.

Den mannen du puler vil enten være bedre eller dårligere enn han du liksom har. Enten så gidder du ikke det mer, eller så blir du veldig ivrig. Du må uansett være ærlig med din nye elsker. Dette er viktig , fordi det kan tenkes at du vil bytte.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Takk for flere gode innspill!

Ja, det er jo en "fare" at jeg skal finne ut at jeg har det så mye bedre med en annen enn min mann. Og at det vil gjøre at forholdet vårt står enda mer i fare. Men...forholdet står jo i fare i utgangspunktet fordi mannen har gjort som han har gjort. Om det skulle bli slutt pga dette, er det jo hans skyld, og ikke min. Skulle jeg på denne ferden finne en jeg virkelig faller for og som faller for meg, javel, da var det vel slik det skulle være, da. Det blir jo i såfall mannens tap, og ikke mitt! At han finner ut etter å ha vært utro så overlagt og så lenge, at det er meg han egentlig vil ha og elsker, det gjør jo ikke at han fortjener meg eller min tillit noe mer.

Derfor er det fristende å tenke at dette er vinn-vinn for meg. Enten finner jeg ro for at det jeg og han har er så bra at jeg vil satse videre, eller så finner jeg en som er bedre for meg, og som jeg atpåtil har større mulighet til å stole på og bli lykkelig med fordi han ikke har bedratt meg så grovt.

Når alt dette er sagt, tror jeg egentlig ikke jeg kommer til å få den store aha-opplevelsen på akkurat sexen i seg selv. Så mye, så lidenskapelig, gøy, deilig og utforskende sexliv vi har hatt i årevis, tror jeg forsåvidt ikke at gresset kan være så mye grønnere noe annet sted. Men for min del handler det nok også mye om bekreftelsen. Ved at en annen (som ikke er programforpliktet til det) synes jeg er deilig, fin, spennende osv og fått stadfestet at JEG duger som seksualpartner etter alt som har skjedd. Jo mer jeg tenker på det, jo mer overbevist er jeg over at dette er noe jeg bør unne meg!

Men dere har rett, dere som mener jeg må være ærlig med dem jeg treffer. Selvfølgelig vil dette være risikosport, ingen kan garantere at det ikke vil oppstå eller ødelegge følelser. Samtidig er vel livet i seg selv en risikosport? Jeg satset alt på forholdet mitt og tapte. Det får jeg ikke gjort noe med. Men jeg kan gjøre noe med hvordan jeg håndterer det...

[Gjest Gjest]

Takk for flere gode innspill!

Ja, det er jo en "fare" at jeg skal finne ut at jeg har det så mye bedre med en annen enn min mann. Og at det vil gjøre at forholdet vårt står enda mer i fare. Men...forholdet står jo i fare i utgangspunktet fordi mannen har gjort som han har gjort. Om det skulle bli slutt pga dette, er det jo hans skyld, og ikke min. Skulle jeg på denne ferden finne en jeg virkelig faller for og som faller for meg, javel, da var det vel slik det skulle være, da. Det blir jo i såfall mannens tap, og ikke mitt! At han finner ut etter å ha vært utro så overlagt og så lenge, at det er meg han egentlig vil ha og elsker, det gjør jo ikke at han fortjener meg eller min tillit noe mer.

Derfor er det fristende å tenke at dette er vinn-vinn for meg. Enten finner jeg ro for at det jeg og han har er så bra at jeg vil satse videre, eller så finner jeg en som er bedre for meg, og som jeg atpåtil har større mulighet til å stole på og bli lykkelig med fordi han ikke har bedratt meg så grovt.

Når alt dette er sagt, tror jeg egentlig ikke jeg kommer til å få den store aha-opplevelsen på akkurat sexen i seg selv. Så mye, så lidenskapelig, gøy, deilig og utforskende sexliv vi har hatt i årevis, tror jeg forsåvidt ikke at gresset kan være så mye grønnere noe annet sted. Men for min del handler det nok også mye om bekreftelsen. Ved at en annen (som ikke er programforpliktet til det) synes jeg er deilig, fin, spennende osv og fått stadfestet at JEG duger som seksualpartner etter alt som har skjedd. Jo mer jeg tenker på det, jo mer overbevist er jeg over at dette er noe jeg bør unne meg!

Men dere har rett, dere som mener jeg må være ærlig med dem jeg treffer. Selvfølgelig vil dette være risikosport, ingen kan garantere at det ikke vil oppstå eller ødelegge følelser. Samtidig er vel livet i seg selv en risikosport? Jeg satset alt på forholdet mitt og tapte. Det får jeg ikke gjort noe med. Men jeg kan gjøre noe med hvordan jeg håndterer det...

Hva om du finner ut at "elskeren" er kjempebra, og du går fra mannen din. Så, etter et halvt års tid, savner du det du hadde så utrolig mye, men da har (eks)mannen din gått videre i livet sitt? Skal han sitte på gjerdet og vente fordi du skal se om gresset er grønnere på den andre siden?

Jeg skjønner frustrasjonen din og forstår at du føler deg virkelig bedratt. Men, er "hevn" det du virkelig er ute etter? Hvis hevn er det du er ute etter, eller bare det å finne ut om du finner noen bedre der ute så har dere ingenting med hverandre å gjøre lenger. Da er følelsene dine egentlig ikke så gode for mannen din og jeg vil anbefale at du snarest bestiller time for mekling i forbindelse med barna deres.

Uansett hva du velger, så vet du vel helst innerst inne hva du egentlig vil.

Lykke til!

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Dette dreier seg nok i liten grad om hevn, men er også helt klar på at etter hans svik, trenger jeg i hvertfall ikke ta hensyn til han og hans følelser, men heller tenke på hva som i det lange løp vil være best for meg, min selvfølelse, og eventuelt ballansen i forholdet om forholdet fortsatt har livets rett.

Det handler heller mest om det jeg skrev om bekreftelse og behovet for en slags oppreisning (ikke et perfekt ord, men fant ikke noe bedre i farten).

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg til en hvis grad, men hadde aldri anbefalt deg noe sånt. Du har overhodet ingenting å vinne, kun tape, iallefall dersom du her og nå tenker at du vil beholde det du vil ha. Visst ikke blir det en annen sak, og da kan du liksågodt bryte først.

Jeg syns ikke at det mannen din har gjort rettferddiggjør utroskap fra din side, selv om dette er noe han skulle godta. Dette er uansett noe som vil såre han. Og husk at fordi om du tilga han, så er det ikke sikkert at han kan gjøre det. Hvordan han vil takle dette vil dere nødvendigvis ikke vite før etterpå..

Og vet du hva.. One night stand er ikke akkurat noe å hige etter, det er rett og slett bare bortkastet.. Det er i allefall min erfaring. det vil aldri bli sånn du drømmer om uansett..

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke helt logikken. Mannen din har vært utro, du vil være utro tilbake. Enten forbedrer forholdet seg eller du finner noen som er bedre, uansett er det vinn- vinn for din del. Men med den logikken, vil det ikke da være mannen din sin utroskap som gjør at du går av med "seieren" da? Altså vil faktisk utroskapen hans føre til noe bedre for deg på sikt...??

Du bør vel kanskje ikke takke han, men..

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Utroskap er vel strengt tatt noe du gjør bak ryggen til din partner og gjerne lyver om i tillegg, noe mange anser som et vel så stort svik som de seksuelle handlingene.

Det jeg vurderer, kan neppe kalles utroskap, men vil selvfølgelig heller ikke være noe mannen vil like. Akkurat som jeg liker forferdelig dårlig alt hans utroskap har bragt med seg av svekket tillit, dårlig selvfølelse, sorg, ødelagte minner osv. Forskjellen er at jeg ikke vil lure han, føre han bak lyset, late som alt er bra... Jeg sier bare enkelt og greit at jeg trenger dette for egen del. Kjente meg veldig igjen på det en sa før her om at å bare fortsette i forholdet ville være for selvoppofrende.

Kanskje det vil være riktigere å gjøre det slutt, leve livet som singel og så håpe at om jeg fortsatt vil ha han om et halvt år eller et år...så venter han fremdeles. Problemet med dette er barna. Jeg vil ikke at de skal gå gjennom et brudd om vi ikke må. Og mannen. Han ønsker så sterkt å beholde meg og kjemper med nebb og klør for ikke å miste meg.

Og fordi jeg også vet at det er mye å bygge på, vurderer jeg altså dette. Kanskje jeg ender opp med bare en flørt eller to, kanskje ender jeg opp med kun en ons, kanskje blir det en affære med en eller flere. I håp om at dette kan gjenopprette ballansen...som er blitt så skjev at den synes umulig å leve med...

[Gjest O]

Two wrongs don't make a right?

Enkelt sagt men jeg tror ikke det vil gjøre ting bedre for dere.

[Umbrella]

Jeg skjønner hvordan du føler det, men i og med at han har vært utro, vil det jo bli en slags hevn hvis du insisterer på å oppleve mye av det samme som han har gjort, og jeg tror aldri dere vil finne tilbake til noen balanse i forholdet.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det vil gå bra. TS vil få et mye mer avslappet forhold til utroskapen (og kanskje til utroskap generelt) etter å ha nytt sex med en annen. ..og mannen trenger å få slengt i trynet de samme vonde følelsene han gav henne. Han vil ikke forstå hvor vondt det gjorde før han opplever det selv.

Jeg er dessuten sikker på at sjansen for at han er utro igjen er mindre dersom han er klar over at TS kan ta igjen med samme mynt. Oppfører hun seg derimot som en dørmatte vil han bare gjøre det igjen og igjen når fristelsene byr seg, fordi han tror hun svelger kameler og tilgir for ungenes skyld.

Ikke vær en dørmatte TS! Du vil bare forbitre dersom du tar rollen som "flink" og tilgivende kone og mor. Mistankene vil aldri gi seg.

Jeg tror at om du selv nyter sex med en eller flere andre nå, blir det lettere å åpne seg mer for "fri sex og kjærlighet" og framtidige mistanker om utroskap vil være lettere å hanskes med.

Du kommer til å miste den O' store kjærlighetsfølelsen for partneren og det blir en større følelsesmessig avstand mellom dere (men dette har vel allerede skjedd?). Han reduseres fra å være "Mannen i mitt liv" til å være "bare en fyr", men det vil nok kunne redde både forholdet og sexlivet på sikt.