Venninne kjøper til barnet mitt, men ikke til stebarnet

[Gjest Gjest]

Jeg har en gammel barndomsvenninne som jeg treffer et par ganger i året (bor på hver vår kant av landet). Hun er singel og barnløs. Etter at jeg fikk barn, hender det at hun sender noe til den lille, et klesplagg eller en leke o.l. Hun pleier også å ordne julegave og bursdagsgave til den lille.

Jeg har i tillegg et stebarn, 10 år gammel, som bor hos oss annenhver uke. Hun sender aldri noe til han, men det er jo ikke så rart, hun kjenner han jo ikke så godt, men hun har møtt han flere ganger.

Nå kommer min venninne på helgebesøk. Mannen min har sagt at han blir meget skuffet om hun ikke har med noe til eldstegutten også. Jeg frykter at hun ikke har med seg noe til han, hun er jo ikke vant til å tenke på barn og barns følelser.

Nå må det sies at eldstegutten har det meget godt, han får mye som den lille ikke får (fordi han er eldre og fordi han har 2 hjem), og har dobbelt opp av alt mulig, 2 ferier, 2 julaftener, 2 bursdagsfeiringer osv. Han har det mye mer romslig enn de fleste barn. Men jeg skjønner jo poenget til mannen min, det handler ikke om hva det er, det kan om så være en plate sjokolade, bare det er en oppmerksomhet til han også. Hvordan skal jeg takle dette? Skal jeg be min venninne om å kjøpe en liten ting til stesønnen min (synes det er flaut å be om noe slikt), eller skal jeg snakke med stesønnen min om og si at venninnen min bare er litt kort-tenkt....?

(Min familie ordner alltid noe til stesønnen når de kommer, og sender gaver til feiringer, så det er ikke noe problem der...)

[Gjest annemor30]

Jeg har en gammel barndomsvenninne som jeg treffer et par ganger i året (bor på hver vår kant av landet). Hun er singel og barnløs. Etter at jeg fikk barn, hender det at hun sender noe til den lille, et klesplagg eller en leke o.l. Hun pleier også å ordne julegave og bursdagsgave til den lille.

Jeg har i tillegg et stebarn, 10 år gammel, som bor hos oss annenhver uke. Hun sender aldri noe til han, men det er jo ikke så rart, hun kjenner han jo ikke så godt, men hun har møtt han flere ganger.

Nå kommer min venninne på helgebesøk. Mannen min har sagt at han blir meget skuffet om hun ikke har med noe til eldstegutten også. Jeg frykter at hun ikke har med seg noe til han, hun er jo ikke vant til å tenke på barn og barns følelser.

Nå må det sies at eldstegutten har det meget godt, han får mye som den lille ikke får (fordi han er eldre og fordi han har 2 hjem), og har dobbelt opp av alt mulig, 2 ferier, 2 julaftener, 2 bursdagsfeiringer osv. Han har det mye mer romslig enn de fleste barn. Men jeg skjønner jo poenget til mannen min, det handler ikke om hva det er, det kan om så være en plate sjokolade, bare det er en oppmerksomhet til han også. Hvordan skal jeg takle dette? Skal jeg be min venninne om å kjøpe en liten ting til stesønnen min (synes det er flaut å be om noe slikt), eller skal jeg snakke med stesønnen min om og si at venninnen min bare er litt kort-tenkt....?

(Min familie ordner alltid noe til stesønnen når de kommer, og sender gaver til feiringer, så det er ikke noe problem der...)

Ville gått for denne jeg! enkelt og greit! neida, si noe om at hun ikke tenker at han som er 10 år blir lei seg for at han ikke får noe..

[Gjest Fugl Fønix]

Gi beskjed til venninnen din om at stesønnen din er der den helgen. Normalt sett burde det være nok til at hun tenker seg om når det gjelder gave. Du kjenner henne jo best, så du vet kanskje om dette vil holde. Dersom du ikke tror det vil holde, kan du jo si at stesønnen nå er i den alderen hvor han veldig godt legger merke til at mistemann får gave, men ikke han, sånn at hun enten må kjøpe til begge eller ingen. Jeg syns ikke det er ufint siden det gjelder stesønns følelser.

[Teriyaki]

Gi beskjed til venninnen din om at stesønnen din er der den helgen. Normalt sett burde det være nok til at hun tenker seg om når det gjelder gave. Du kjenner henne jo best, så du vet kanskje om dette vil holde. Dersom du ikke tror det vil holde, kan du jo si at stesønnen nå er i den alderen hvor han veldig godt legger merke til at mistemann får gave, men ikke han, sånn at hun enten må kjøpe til begge eller ingen. Jeg syns ikke det er ufint siden det gjelder stesønns følelser.

Enig med denne.

[Gjest Gjest]

Det må få være opp til venninnen din om hun vil kjøpe gave til også ditt stebarn.

[Gjest Gjest_Nygift_*]

Av (dårlig) lignende erfaring, vil jeg si at det er bedre å være klar med venninen din. Si at dere har to barn, og at du blir skuffet dersom kun et av barna får "oppmerksonhet".

Det er vanskelig å si, jeg brukte brev...., og det kan såre, men det er det beste.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hva med de som gir bare til stesønnen og ikke til minstemann, blir de også bedt om å gi til begge?

Jeg synes heller barnet bør lære at "du har dine tanter, onkler, venner av mamma og pappa osv" mens lillebror har litt andre tanter, onkler, venner osv. Hvis man bruker litt tid på å forklare barnet dette så forstår han det! Minn han på alle de gangen HAN får noe og lillebror ikke får. Det er naturlig det. Å lære barn at hver gang noen andre får noe så skal man selv også få noe blir litt feil synes jeg.

[Gjest Smaragd]

Jeg har også en venninne som har to barn selv, og en stesønn på 11 år.

barn nr to er jeg fadder på, og hun får gave både til jul og fødselsdag, mens de to andre får ingenting til fødselsdsg, men en liten ting på hver til jul.

Sånn har det blitt, fordi vi har ikke måndtlig kontakt, og jeg er heller ikke millionær

Jeg har aldri fått spørsmål om dette, og regner med det er greit å gjøre det slik.

Stesønnen får uansett like mye av min tid når jeg er på besøk, så jeg tror ikke dette er noe han tenker noe mer over.

Men jeg syns du skal prate med venninnen din om du syns dette er urettferdig - kan jo hende hun bare rett og slett ikke har tenkt så langt...?

[spinnvil]

Hva med de som gir bare til stesønnen og ikke til minstemann, blir de også bedt om å gi til begge?

Jeg synes heller barnet bør lære at "du har dine tanter, onkler, venner av mamma og pappa osv" mens lillebror har litt andre tanter, onkler, venner osv. Hvis man bruker litt tid på å forklare barnet dette så forstår han det! Minn han på alle de gangen HAN får noe og lillebror ikke får. Det er naturlig det. Å lære barn at hver gang noen andre får noe så skal man selv også få noe blir litt feil synes jeg.

Denne er jeg enig i. Hvorfor skal barn med to familier få dobbelt opp alltid? Unger skjønner at det er ulike regler i ulike hjem, hvorfor skal de ikke skjønne at de har ulikt nettverk rundt seg som ikke nødvendigvis behandler dem likt? Som et eksempel: er det rettferdig at barn med delt hjem får to ferier med det som hører med av kos/shopping, mens de andre må nøye seg med en?

[Karry]

Hva med å heller snu på det og si til venninnen din at du har satt stor pris på at hun har vært så raus og tatt med gaver tidligere, men det er igrunnen fint om hun ikke tar med noe denne gangen fordi stesønnen også er der og det kan oppleves som urettferdig.

Da blir det opp til henne om hun tar hintet og tar med noe til han også, iallefall så legger du ikke opp til et kjøpepress.

Mulig det var et dumt forslag, men en annen måte å se det på?

[Littlebird]

Jeg har ikke noe godt råd til TS, men skjønner godt problemstillingen. Jada, barnet har to familier, og får dobbelt opp av mye, men barn er barn, og jeg tror ikke de tenker slik. De tenker nok mer der og da, hvorfor får lillebror/lillesøster gave og ikke jeg? Skal man forklare det med at, "nei du lille venn får så mange gaver også i den andre familien din, at du trenger ikke å få alltid." Jeg tror ikke barn skjønner det, men at de heller opplever det som urettferdig, og som at de som kommer på besøk er mer interessert i det andre barnet. Det er ikke noe heldig for barnets følelser.

Det er viktig at andre forstår at stebarn også er barna våre, og at det kan oppleves sårende både for barn og foreldre når ikke de rundt "regner med" stebarn.

Det tok en god stund før min familie behandlet mitt stebarn på linje med de andre barna. Jeg syns det var veldig sårende når jeg ga gaver og oppmerksomhet til mine søskens barn, men de ikke ga noe tilbake til mitt stebarn, enda de var blitt kjent med barnet. Heldigvis har de forstått at stebarnet mitt er like mye del av familien som det nye barnet vårt blir. Men jeg sa fra til mine foreldre at jeg ble såret av at mine søsken ikke behandlet stebarnet mitt som mitt barn. Jeg tror kanskje derfor at min mor på et eller annet tidspunkt ga et lite hint om det.. Jeg syns det var vanskelig å ta opp selv, og "be" søsken om å gi bursdags/julegave til barnet. Stebarnet mitt var heldigvis for liten til at hun ble såret over dette, det var nok bare vi voksne som reagerte på det. Jeg vurderte innimellom å droppe oppmerksomhet til mine søskens barn, fordi jeg syns det var så ubetenksomt av søskene mine, men valgte å ikke gjøre det slik, fordi det var jo ikke barnas skyld..

Jeg skjønner om du syns det vanskelig å ta dette direkte opp med venninnen din, men jeg skjønner også at barnet og pappaen og du syns dette er vanskelig.

[Gjest MåneSkygge]

Hva med å heller snu på det og si til venninnen din at du har satt stor pris på at hun har vært så raus og tatt med gaver tidligere, men det er igrunnen fint om hun ikke tar med noe denne gangen fordi stesønnen også er der og det kan oppleves som urettferdig.

Da blir det opp til henne om hun tar hintet og tar med noe til han også, iallefall så legger du ikke opp til et kjøpepress.

Mulig det var et dumt forslag, men en annen måte å se det på?

Synes dette var ett bra forslag jeg

[Gjest Gjest]

En gammelbarndomsvenninne som du treffer noen ganger i året, er ALTFOR perifer til å skulle mases på om å kjøpe gaver til din manns barn om han har uke hos dere når hun er der.

Han er også 10 år, og vet vel knapt hvem venninnen din er, det skulle fint være mulig å forklare ham at damen synes det var hyggelig at du fikk baby, og at hun av og til gir gave til barnet for å vise det. Han har jo fått gaver fra mange som ikke lillebror får fra.

Alt behøver ikke være på millimeteren, det er hvordan de nærmeste opptrer som betyr noe.

[Myrthel]

Hva med de som gir bare til stesønnen og ikke til minstemann, blir de også bedt om å gi til begge?

Jeg synes heller barnet bør lære at "du har dine tanter, onkler, venner av mamma og pappa osv" mens lillebror har litt andre tanter, onkler, venner osv. Hvis man bruker litt tid på å forklare barnet dette så forstår han det! Minn han på alle de gangen HAN får noe og lillebror ikke får. Det er naturlig det. Å lære barn at hver gang noen andre får noe så skal man selv også få noe blir litt feil synes jeg.

En gammelbarndomsvenninne som du treffer noen ganger i året, er ALTFOR perifer til å skulle mases på om å kjøpe gaver til din manns barn om han har uke hos dere når hun er der.

Han er også 10 år, og vet vel knapt hvem venninnen din er, det skulle fint være mulig å forklare ham at damen synes det var hyggelig at du fikk baby, og at hun av og til gir gave til barnet for å vise det. Han har jo fått gaver fra mange som ikke lillebror får fra.

Alt behøver ikke være på millimeteren, det er hvordan de nærmeste opptrer som betyr noe.

Dette er jeg veldig enig i. Jeg vil si det er frekt å be en venninne om å kjøpe noe til et barn hun ikke har et forholdt til. Syntes isteden du burde være veldig takknemlig for at hun sender din lille gaver..

Her i huset hender det ofte at barna får forskjellige gaver, alt etter som. Noen av jentene har faddere som stiller opp, andre ikke. Det ville ikke falt meg inn og "krevd" gaver til alle barna fra en som kun er fadder til en av de... Heller ikke å "krevd" gaver, fra de fadderene som ikke kommer med gaver. Noen ganger får kanskje en av de gave fra en nabo. Jeg blir da ikke fornærmet for at ikke alle 3 får....

Vi har forklart ungene "at sånn er det", noen kjøper gaver, andre ikke... Og det er ikke slik at det alltid er den ene som ikke får, dette vil alltid gå på rundgang...(ellers blir det noen HELT annet). Tenk på alle gangene 10 åringen får gaver, når han er hos sin mor også...

[Gjest imli]

Jeg er enig med dem som synes det blir feil å be venninnen din kjøpe noe til et barn hun ikke har noe forhold til. Da får du heller be om at hun ikke tar med til noen av dem. Barn fra splittede familier får mer enn nok fra før! Tror det er viktig å lære barna at livet ikke alltd er "rettferdig". Noen ganger får den ene en oppmerksomhet, andre ganger den andre. Så lenge dere behandler dem likt når begge er hos dere, ser jeg ikke problemet.

[Gjest Gjest]

Jada, barnet har to familier, og får dobbelt opp av mye, men barn er barn, og jeg tror ikke de tenker slik. De tenker nok mer der og da, hvorfor får lillebror/lillesøster gave og ikke jeg? Skal man forklare det med at, "nei du lille venn får så mange gaver også i den andre familien din, at du trenger ikke å få alltid." Jeg tror ikke barn skjønner det, men at de heller opplever det som urettferdig, og som at de som kommer på besøk er mer interessert i det andre barnet. Det er ikke noe heldig for barnets følelser.

Jeg tror du undervurderer barn kraftig her. Jeg skrev dagbok da jeg var ti, og som voksen kan jeg se tilbake på et relativt reflektert barn. Jeg skjønte mye mer enn de voksne trodde. Og jeg var ikke noe vidunderbarn som var så mye flinkere/smartere enn andre barn.

Barn forstår mye. Og forstår de ikke, så er det de voksnes ansvar å sette seg ned med dem og forklare på en måte som barnet er modent nok til å forstå. Curlingforeldre vil slite med bortskjemte barn som ikke forstår at verden ikke er skapt ene og alene for dem selv når de er 18.

[Gjest Blondie65]

Her er det jo ikke bare barnet som må forklares at kloden ikke dreier rundt dem, men også faren.

Ja jeg synes det er en god ting å kjøpe til de barna som finnes i husstanden dersom det er en "her kommer jeg på besøk" presang. Men jeg synes ikke noe om at det skal være et krav. Får denne 10 åringen presang for å unngå "urettferdighet" når den lille har bursdag også? Skal dere når den lille blir stor og dessverre bare har et sett med foreldre, besteforeldre og tanter kompensere for dette med å gi dobbelt opp av presanger? Er det ikke like greit å vende begge barna til at av og til får en gave og av og til den andre?

Når det er sagt: jeg ville aldri selv ha kommet på besøk uten gave til begge barna, i såfall ville jeg ha forsikret meg om at den eldste ikke var tilstede når den minste fikk gaven. Nå er det som regel "snusfornuftige" klær jeg kjøper da.

[lulle]

Jeg synes faktisk vi må slutte å være curlingforeldre. Om venninnen din kjøper til minstebarnet - hva så??? Kan ikke et barn på 10 år skjønne det, eller er der viktigste å skåne han for vonde følelser (hvis han i det hele tatt har dette). Er selv både stemor og mor, og det hender at mine stebarn får ting av sine besteforeldre og mine ikke får. Ingen som henger seg opp i det.

[Gjest Gjest]

Som singel, barnløs venninne klarer jeg ikke helt å forstå denne problemstillingen. Min beste venninne har ett "eget" barn (som jeg bla er fadder til) og 3 stebarn. Av ulike grunner er det bare det ene stebarnet som bor fast hos dem, de andre bor hos sin mor i ett annet land. Jeg har derfor mye kontakt med denne jenta som bor fast hos dem pluss selvsagt min venninnes barn. Jentene er i 10-12 års alderen. De to andre stebarna (gutter) har jeg bare så vidt møtt, de kjenner ikke meg.

Jeg fikk tidlig beskjed om ikke å kjøpe julegave til stedatteren, da dette kunne bli urettferdig ovenfor søsknene. Alle skulle feire jul sammen og min venninne kjenner meg godt nok til å vite at jeg ville kjøpt gave til begge jentene. Jeg har alltid kjøpt gaver til mitt fadderbarn, noe jeg selvsagt skal fortsette med. Det ville vært veldig naturlig for meg å kjøpe julegave til min venninnes stedatter også, men jeg fikk altså ikke lov. Helt i orden det, men for meg oppleves dette litt feil. Jeg har så mye kontakt med begge jentene at det føles urettferdig å bare kjøpe gave til den ene. Men selvsagt respekterer jeg at jeg ikke får lov, skjønner bare ikke helt at dette er så viktig.

[Gjest Gjest]

Å behandle barn rettferdig betyr nødvendigvis ikke at man behandler de likt.

Eks. Ei litta jente får en dukke hun har ønske seg lenge til jul. Skal du da gi

samme dukke til en 15 år gammel gutt?

Det er hyggelig å få gaver, og det er like hyggelig å gi. Så jeg kan forstå hvorfor venninnen din har med gaver til minsten.

Men hvorfor skal man få noe hver gang hun kommer på besøk? Det kan fort utvikle seg til at minsten tar det som en selvfølge at hun kommer med gave®.

Det at hun kommer på besøk er en gave i seg selv