Overvekt hos barn

[lulle]

Sitter og ser Opera og temaet er overvektige barn. Ingen tvil om at vi her i norge og, stadig oftere ser barn og tenåringer som er overvektige.

Så jeg lurer på, har dere overvektige barn og hvordan har det blitt sånn?

[Gjest Gjest_Loop_*]

Jeg har ikke barn, men er selv overvektig og var det allerede som barn. Hvordan jeg ble sånn? Hadde enormt god apetitt, og foreldrene mine var av den gammeldagse sorten som syntes det var fint å se et barn som var "flink å spise". Så innen de skjønte at det var et problem så var det egentlig på en måte for sent. Da hadde jeg lagt meg til en vane med store måltider, og var alltid sulten. Litt genetisk var det jo i tillegg, naturligvis. Og kostholdet hjemme var ikke av det sunneste. Det var god gammeldags husmannskost, med fet brunsaus eller hvitsaus, og mye pølser og kjøttkaker.

Spiste ikke godteri mer enn andre barn, tvert imot egentlig. Hjemme hos oss var de strenge med at det kun var godteri på lørdager. I en periode av barndommen var jeg veldig aktiv, og ble da nærmere normalvektig (men selvbildet var allerede så knust at jeg så meg selv som kjempediger), men i tenårene ble jeg mer inaktiv (som mange andre tenåringer) og da kom kiloene også tilbake. Kombinasjonen god apetitt, lett for å legge på seg og lite aktivitet var ikke bra.

Men jeg er ikke helt enig i at man i dag ser stadig flere overvektige barn og unge i Norge. Jeg var veldig oppmerksom på sånt da jeg var lita, pga min egen overvekt. Og det var ca et overvektig barn i hver klasse på skolen. Som voksen har jeg jobbet som lærer, og har observert samme mønster: Ett overvektig barn pr klasse, i snitt.

Jeg har lest en artikkel om dette et sted som jeg ikke finner akkurat nå. Der sto det at vi i Norge kastet oss på den amerikanske bølgen og trodde at vi derfor hadde et like stort overvektsproblem som dem. Mens sannheten var at vi ikke hadde tall som kunne underbygge dette.

Naturlig nok er det nok flere overvektige barn i dag enn på f.eks. 40-tallet (krig, matmangel, annen livsstil), men sammenlignet med 70-/80-tallet fantes det visst ikke noe belegg for å si at norske barn er mer overvektige i dag.

Det må imidlertid ikke være en hvilepute for oss. Overvekt hos barn er ikke bra uansett. Det gir barnet en dårligere oppvekst (det var mange ting jeg ikke klarte som andre barn gjorde, og jeg var ofte flau over kroppen min) som skaper ringvirkninger langt inn i voksenlivet. Og det er også forsket på at overvekt hos barn er svært vanskelig å bli kvitt i voksen alder. Kroppen venner seg til en viss vekt og et bestemt energiinntak.

Siden jeg har slitt med overvekt hele livet vil jeg være veldig oppmerksom når jeg selv får barn. Jeg har justert over til et sunnere kosthold enn mine foreldre hadde, med mer grønnsaker og mindre fete sauser og ikke så mye farseprodukter. Dette er ting jeg vil overføre til mine barn, og jeg vil ha fokus på morsom fysisk aktivitet. I tillegg vil jeg være obs dersom mitt barn arver min ustoppelige apetitt. En femåring bør ikke få lov til å spise ti skiver brød til frokost, barnet har ikke behov for det. Er barnet sultent etter normal matmengde vil jeg tilby grønnsaker eller frukt. Og jeg må passe på å gå foran som et godt eksempel. Overvekt går ofte i arv, både genetisk og kulturelt, så jeg må være observant.

[Gjest Lille-pus]

Jeg har heller ikke barn selv, men kjenner et par stykker.

En av dem er 12 år, en jente, hun må bruke størrelse 170 cm i tøy. Det skyldes ikke at hun er spesielt høy

Det er nesten fælt å si det, men hun har altså skikkelig hengemage, og den er tydelig i veien

Broren er 4 år eldre og rundet 100 kg for flere år siden. Bruker minimum str. XXL i alt fra t-skjorter til truser.

Nå er størrelsen han slik at klesbutikkene ikke nødvendigvis lenger har i utvalget den størrelsen han trenger. De fleste klesbutikker stanser livvidden i jeans på 38".

Årsak ? Arvelig disposisjon som foreldrene ikke har tatt hensyn til og langt opp livsstilen etter.

Går aldri om de ikke må, blir alltid kjørt.

Mye usunnmat (ferdigprodukter fulle av "de magiske tre"; salt - sukker- fett), bare loff, men bruker ikke det navnet, sier franskbrød. Mye søtpålegg (Nugatti air), sjokolade og potetgull nesten hver dag, mye brus med sukker

[Gjest Gjest]

Vi har en sønn som må grunn av medisiner er litt utsatt for å legge på seg. Han er foreløpig ikke overvektig, men vi følger nøye med og det må vi vel alltid gjøre.

Vår andre sønn er pga sine midisiner av det helt motsatte. Han er sykelig tynn og vi har nå måttet begynt på fetekur.

Ikke bestandig en god kombinasjon, men jeg har lært etter å ha stått og lagd dobbelt opp av hver ting at man kan ta av til den ene før man tilsetter litt ekstra i den andre.

sønn 1: 135 cm og 23kg

sønn 2: 134 cm og 29kg.

må legge til at sønn 2 er kraftigere i utgangspunktet, med grovere benbygning. Så her er det vel ikke lenge før eldstemann må begynne å arve klær etter minstemann.

[Gjest Gjest]

Har en overvektig 16-åring. Og finner det veldig vanskelig. Har prøvd å si at hun bør spise mindre til hvert måltid, kutte ut usunne ting. Prøver å lage sunn mat og har alltid frukt og grønnsaker i huset. Oppfordrer til aktiv idrett/aktiviteter, men hvor mye skal man presse sitt barn ?

Overvekten kom gradvis på fra 11 års alder . Hun er den eneste overvektige i familien.

Men skal en mor si direkte til sitt barn at de er for tykke ? Vil jo ikke såre henne .

Det kjennes fryktelig vanskelig å vite hva man skal gjøre.....................

[Gjest Gjest]

Har en overvektig 16-åring. Og finner det veldig vanskelig. Har prøvd å si at hun bør spise mindre til hvert måltid, kutte ut usunne ting. Prøver å lage sunn mat og har alltid frukt og grønnsaker i huset. Oppfordrer til aktiv idrett/aktiviteter, men hvor mye skal man presse sitt barn ?

Overvekten kom gradvis på fra 11 års alder . Hun er den eneste overvektige i familien.

Men skal en mor si direkte til sitt barn at de er for tykke ? Vil jo ikke såre henne .

Det kjennes fryktelig vanskelig å vite hva man skal gjøre.....................

ALDRI si til et barn at han/hun er tykk! Det er det verste man kan gjøre. Skulle gjerne skrevet mer, men har dårlig tid nå. Kort sagt: Du gjør mye rett allerede, men ikke press henne. Hun vet utmerket godt selv at hun er tykk og en mor som prøver å forandre henne kan gjøre uendelig vondt.

[ViljaH]

Har en overvektig 16-åring. Og finner det veldig vanskelig. Har prøvd å si at hun bør spise mindre til hvert måltid, kutte ut usunne ting. Prøver å lage sunn mat og har alltid frukt og grønnsaker i huset. Oppfordrer til aktiv idrett/aktiviteter, men hvor mye skal man presse sitt barn ?

Overvekten kom gradvis på fra 11 års alder . Hun er den eneste overvektige i familien.

Men skal en mor si direkte til sitt barn at de er for tykke ? Vil jo ikke såre henne .

Det kjennes fryktelig vanskelig å vite hva man skal gjøre.....................

Ikke konfronter henne eller bebreid henne. Bare legg til rette for forandring. Lag mindre måltider, bruk mindre tallerkener. Aldri server noe som er fetende, aldri kjøp usunne ting og ha i huset. Si at det er kun godteri på lørdager. Dra henne med ut på aktiviteter. Hele familien kan ha aktiviteter som de gjør i familietiden.

[Gjest Gjest]

Ikke konfronter henne eller bebreid henne. Bare legg til rette for forandring. Lag mindre måltider, bruk mindre tallerkener. Aldri server noe som er fetende, aldri kjøp usunne ting og ha i huset. Si at det er kun godteri på lørdager. Dra henne med ut på aktiviteter. Hele familien kan ha aktiviteter som de gjør i familietiden.

Prøver å oppfordre henne til å bestemme seg for å kun spise godteri på lørdager, for ingen andre i familien spiser godteri/kaker i ukedagene, men hun har jo lommepenger og de bruker hun også til å kjøpe seg usunne ting. Finner tomme sjokoladepapir og kjekspakker og blir lei meg på hennes vegne. For jeg vet jo at det opprettholder overvekten hennes.

Jeg er i full turnusjobb og hun lager seg jo en del mat selv. Og hun spiser MYE !

Lager jeg mat så lager jeg aldri mengder,stort sett en porsjon til hver, men det er ikke helt lett fordi jeg har en sønn som har motsatt problem og som trenger å legge på seg litt, men som har liten apetitt /sultfølelse.

I sommer var alt sommertøy og badetøy fra i fjor for trangt, hun vil ikke lenger bade der det er andre mennesker.Ikke pga naturlig vekst, men fordi hun var blitt rundere. Når hun kjøper klær så blir hun så frustrert at hun drar hjem uten å få kjøpt noe. Mammahjertet mitt gjør vondt da, men jeg føler meg hjelpesløs.

Hun må jo VILLE en forandring selv også.

Jeg vet hun har blitt ertet for overvekten på skolen. Jeg skulle jo så gjerne gjort noe, uten å si at hun er for stor. Hun vil ingen av aktivitetene jeg har foreslått.

Det sies at det er foreldrenes ansvar og skyld, men hvordan nekte en 16-åring å spise usunn mat eller for mye mat ?

[Kanutte]

Nei, jeg har ikke overvektige barn. De ligger litt under snittet i forhold til høyden sin.

[LukaFrost]

Det virker som om enkelte starter litt i feil ende for å slanke barna sine. Har dere funnet ut hvorfor barnet spiser mye/usunt? Kanskje det er trøstespising? Hvis dere finner årsaken til overspising tror jeg det kan være lettere å snu trenden hos barnet.

Jeg tror ikke det er noen god idé å stadig vekk påpeke at barnet er overvektig. Dere har antagelig vis speil, så barnet vet utmerket godt hvordan det ser ut. Jobb heller med selvbildet i steden for speilbildet.

Hjelp også barnet til å være i fysisk aktivitet. Gjør noe sammen.

Dette er de eneste rådene jeg kan komme på.

[Gjest Purple Haze]

Når det gjelder overvektige barn, tror jeg feil nr 1 mange foreldre gjør, er å tvinge barn til å spise opp maten sin. Jeg ble selv utsatt for dette, og jeg ser mange eksempler på dette i jobben min.

Barna får ros når de har spist opp maten sin, og bebreidelser når det er igjen mat i matboksen.

Hva slags forhold får barn til mat, når en blir opplært på denne måten?

Dessuten har en del et altfor dårlig kosthold. Brus, is, kjeks og godteri er blitt dagligdags for mange, ikke noe man kun får i helgene.

Mange barn blir kjørt til døra, uansett hva de skal ut på. Tv-spill, pc og tv-titting i altfor stor grad, bidrar også til mindre aktivitet.

Veldig sjelden å se barn løpe ute og leke, slik barn gjorde før.

Overvekt og tilhørende helseproblemer, er et økende samfunnsproblem, og grunnlaget legges i barndommen.

Mine barn er store nå, men de har aldri vært overvektige. Snarere tvert i mot, så har de ligget litt under kurven hele veien.

Normalvektige som voksne.