selvtilliten min har fått en knekk!

[Gjest Gjest]

Jeg sliter veldig med selvtilliten min.. I de siste 3 mnd har jeg stadig begynt å tenke på hva andre tenker om meg. Og nå gjør jeg dette konstant!! Noe som er kjempe slitsomt! Til og med hva foreldrene mine syntes!

Jeg har mistet så mye selvtillit de siste mnd og prøver å finne tilbake til blide og sprudlende meg som det var det jeg var `kjent`for en gang.

Nå ler jeg sjeldent,og klarer ikke slippe meg løs.. blitt så alvorlig og snakker mye om seriøse ting!! Når bekjente snakker til meg/spør meg om ting har jeg ikke så mye å tilføye så det ender bare med at jeg jatter med "ja, ikke sant..ha ha ha, *fake latter*"

Jeg har blitt utrolig slapp og orker ingenting. Jeg har mistet all lyst til å finne på ting med venninner også.

Hvordan skal jeg finne tilbake til meg selv?

Jeg vet ikke hvem jeg er lenger.

Jeg hadde noe på gang med en "player" i 4-5 mnd,men dette ble aldri noe mer. Og nå sitter jeg med tanken at jeg alltid ender som nr 2.

At jeg aldri er bra nok.

Men etter vi kuttet kontakten er det flere gutter som har spurt om å møtes,og finne på noe, men jeg har blitt helt sjelven,og er redd for å bli gjennomskuet...

At jeg ikke var så interessang allikvel..

Hvordan få fokuset bort fra hva alle tenker om meg,konstant? Dette gjelder også mine nærmeste, kollegaer, venninner osv.

Er kjempe redd for at folk skal se at jeg har mistet selvtilliten min! Da holder jeg meg heller unna...selvom det er mulig det bare gjør det vondt verre..

[Gjest nobilian]

***

Dette virker som det plager deg såpass at profesjonell hjelp kunne vært en idé. Kjenner flere som har fått hjelp av psykolog til å få en ny og bedre vinkling på tilværelsen.

Lykke til.

[Gjest Purple Haze]

Tror kanskje du kan ha en begynnende depresjon. Kontakt fastlegen din, og ta en prat om det som plager deg.

[Gjest gjestdeluxe]

Hvordan skal jeg finne tilbake til meg selv?

Jeg vet ikke hvem jeg er lenger.

Jeg hadde noe på gang med en "player" i 4-5 mnd,men dette ble aldri noe mer. Og nå sitter jeg med tanken at jeg alltid ender som nr 2.

At jeg aldri er bra nok.

Men etter vi kuttet kontakten er det flere gutter som har spurt om å møtes,og finne på noe, men jeg har blitt helt sjelven,og er redd for å bli gjennomskuet...

At jeg ikke var så interessang allikvel..

Hvordan få fokuset bort fra hva alle tenker om meg,konstant? Dette gjelder også mine nærmeste, kollegaer, venninner osv.

Er kjempe redd for at folk skal se at jeg har mistet selvtilliten min! Da holder jeg meg heller unna...selvom det er mulig det bare gjør det vondt verre..

Av og til tar ting tid, og av og til må man kanskje akseptere at det i mindre perioder kan være slik som du sier. Det er ikke nødvendigvis slik at noe er galt bare fordi ting ikke helt går på skinner en periode.

Hvorfor tror du at du har mistet selvtilliten din? Er det fordi du velger feil menn og blir nr 2, for å få bekreftet at du ikke er "bra nok", eller kan det ha andre årsaker?

Kanskje du må akseptere at det er slik for en periode, og at det ikke er krise om du ikke har masse avtaler. Samtidig bør du kanskje tenke over hva som er det verste som kan skje deg, dersom andre ser at du ikke har sterk selvtillit. Kjernen til å bedre tingene ligger kun hos deg selv.

Uansett hva du gjør er det ikke dumt å bedrive fysisk aktivitet helst hver dag. Styrketrening og kondisjon.

[Brianna]

Jeg har også perioder der jeg ikke har så god selvtillitt som vanlig, og føler at eg er redd for å bli "avslørt" for ett eller annet. Vanskelig å definere. Kan bli utløst av en midre hendelse, som andre ellers ville blittt lei seg for en liten periode og så glemme det. Men dette preger meg lenge. Man legger merke til alle meldingene du IKKE får, og tenker "han så på venninnen min, ikke på meg" osv. Man ser etter bekreftelse på at man ikke duger, og dette er ikke noe godt! Vet ikke om dette er akkurat det du føler, men kjente meg igjen i noe du skrev. Prøv å snakk med noen om følelsene dine, jeg pleier å be om trøst fra venninnene mine, litt flaut, men utrolig deilig når de skryter deg opp i sky og koser med deg til du blir glad igjen Det er mitt beste tips for å komme deg oppå gjen Lykke til, og husk at den egentlige deg er den du var før, og at du snart kommer tilbake igjen!

[Gjest Gjest]

Jeg tror du bør prøve å finne ut av årsakene til den dårlige selvtilliten. For meg høres det ikke sannsynlig ut at det BARE skyldes erfaring med én upålitelig fyr, selv om det selvsagt kan være med på å utløse en sånn tankekjør-periode. Er det andre ting som har vært vanskelige i det siste - stress med skole eller jobb, familieting..? Er det mønstre du kan ha med deg fra du var liten at du har lett for å miste selvtilliten? Det er forholdsvis greit å jobbe seg opp og få bedre selvtillit, og det første du må erkjenne er at uansett er det ikke ANDRE(s oppførsel) som skal kunne definere hva du tenker om deg selv. At én eller flere har vært teite mot deg skal ikke få lov å knekke deg. Dette fikser du

[Gjest Gjest]

En lite tankeøvelse; Hvis de fleste andre rundt deg har de samme tankene som deg. Hvem er igjen til å tenke negative tanker om deg? De fleste er opptatt av seg selv og fokuserer sjelden på feil andre gjør, men fokuserer nettopp på alt de andre klarer for å finne feil hos seg selv. Og hos dem er du en av de som klarer ting og har egenskaper de ikke har.

Vi er sjelden så viktige i andres liv at de bruker all energi på å tenke stygge ting om oss. De aller fleste er sentrum i eget liv og har nok med det.

Hvis tankene dine vedvarer over tid så vurder å gå og få konkret samtalehjelp. Og gjerne av en kognetiv atferdsterapeut. Det er ikke verdt å bruke år på å håpe at det går over. Lykke til.

[yggdrasil]

Vi er sjelden så viktige i andres liv at de bruker all energi på å tenke stygge ting om oss. De aller fleste er sentrum i eget liv og har nok med det.

Dette er SÅ sant!

Du skal vite at du helt sikkert er bra nok, og selv om at det kan være vanskelig å se det akkurat nå så har du sikkert en masse fine sider. Prøv å huske på hva som gjorde deg glad før. Dessuten er det lurt å trene, som noen sa her oppe.

Men når det er sagt, så er tre mnd lenge å gå og ha det sånn. Iallefall når du føler at det blir verre. Det er kanskje lurt å snakke med legen din om det, eller få henvisning til psykolog. Det kan være kjempefint å snakke med noen som har erfaring med sånt, og vet hvordan det bør håndteres.