Ut med frustrasjon!

[Gjest Gjest]

Hei. Trenger råd angående bestevenninna mi. For 1 år siden fikk hun kjæreste (etter maaange år som singel) og etter dette har hun forandret seg veldig. Hun er den beste venninna jeg har hatt, men etter at hun traff kjæresten sin er det akkurat som om hun har begynt å se ned på meg. Vi har kunnet snakket om alt tidligere og vi har vært stolte av hverandre. Men når vi er sammen, hun og jeg med hver vår kjæreste blir hun tydelig ille berørt når enten kjæresten min eller jeg sier noe. Hun vil sikkert gjøre et godt inntrykk på kjæresten sin, men jeg forstår ikke hvorfor hun vil treffe oss når hun blir så tydelig flau over oss.. Vi er da ikke noe å være flaue over heller! Hun har alltid hatt en merkelig humor om språk og ordspill, og etter at hun traff kjæresten har dette tatt helt av. JEG blir nesten flau på deres vegne, men jeg viser det ikke, jeg lar bare være å kommentere det. Litt er gøy, men ikke når det er det eneste man kan le av. Kjæresten min og jeg er mer rett fram og vi ler av det som er morsomt, vi analyserer ikke før vi ler. Venninna mi og kjæresten hennes får meg til å føle meg mindre intelligent fordi jeg ikke gapskratter av et ordspill som "Det er tungt å gå der for det er så mye grus". "Ja, det er rett og slett grusomt". Greit, jeg skjønner. Men selv om jeg ikke ler meg skakk betyr da vel ikke det at jeg ikke har fått med meg poenget! De ler hysterisk og begynner å forklare til oss.. Etterpå blir det ofte pinlig stillhet. Jeg synes det bare blir dumt, men prøver å ro det vekk. Helt til det kommer et nytt ordspill! Har noen ganger sagt kvast tilbake at jeg jo skjønte det. Da får jeg i retur: "Åh, du gjorde dét ja".

Jeg vet de ikke har vært sammen så lenge, og i begynnelsen er man helt oppslukt av hverandre at man ikke ser andre så godt. Men jeg syns det er fryktelig slitsomt at det skal gå på bekostning av meg og kjæresten min. Kjæresten min er klok og intelligent, men fordi ordspill ikke er vår greie så er vi liksom dumme... Uff. Jeg vet hva jeg er og hva jeg står for, og jeg syns det er respektløst å begynne å rette på meg hvis jeg sier et ord "feil", et ord kjæresten min og jeg kanskje har et spøk om. Det går an å være ydmyk og forstå at også andre kan ha humor seg i mellom og ikke begynne å rette og analysere. Sårende, synes jeg. Og ikke minst uhøffelig. Den ene kan kommentere og den andre humre for seg selv. Det føles ut som om det er om å gjøre å hevde seg så mye som mulig. Hun har begynt å få meg til å føle meg usikker, veldig leit, for det har ikke vært slik før. (vi har vært venner i 20 år) Det blir verre og verre for hver gang vi treffes. Har flere ganger sagt at jeg er opptatt hvis de har foreslått å treffes. Savner det vi hadde før. Alt de kan snakke om er ironi og slike ting. Fryktelig anstrengende synes jeg. Kjæresten min kan snakke om alt, og vi kan være oss selv 100% når vi er sammen. Men dissa to har en slik mur i mellom seg og de snakker bare til hverandre, ikke med. Men det er nå deres sak.. Poenget er at de ikke gir oss sjansen til å vise at vi har det fint sammen, for ingen av oss klarer å slappe av nok til å være oss selv. Vi er hele tiden på vakt og passer på å ordlegge oss riktig for ikke at de skal kommentere. Tragisk egentlig at vi gjør det.. Bør jeg si noe? Eller blir det bare dumt. Når jeg skriver dette føles det som om det egentlig ikke er så mye å bry seg om, men når jeg er midt i situasjonen har jeg mest lyst til å kaste dem ut hvis de er hos oss. Når vi har vært sammen en hel kveld trenger et par timer for å samle meg etterpå. Det burde jo være et tegn på at jeg bør gjøre noe.. Jeg kribler etter å ta igjen, som om jeg var 14 år. Og jeg er 31...! Bør jeg ta det opp med henne, eller blir det bare verre av det?

[Breakeven]

Ett lite tips til deg er avsnitt, jeg orket ikke lese alt fordi det ble for tungt å lese. Del opp teksten din først..

[Gjest Gjest]

De virker jo ikke så smarte, de folka, når de tror dere ikke har forstått et poeng, bare fordi dere ikke lo. Ja, det høres pinlig ut, det du forteller om dem. Venninna di er nok veldig usikker. Men jeg forstår ikke hennes behov for å være nedlatende overfor deg. Synes ærlig talt ikke det høres ut som noen venninne å ta vare på. Hun virker umoden og ikke så sosialt intelligent.

[Gjest Gjest]

Ett lite tips til deg er avsnitt, jeg orket ikke lese alt fordi det ble for tungt å lese. Del opp teksten din først..

Tror du leste nok til å skjønne at det dreide seg om en nedlatende venninne. Og da måtte bare du også komme med en nedlatende kommentar til ts...