Tvinge barnet til samvær med far ?

[Gjest TS]

Nå må jeg bare få ut litt frustrasjon her..

Har en datter som nærmer seg 10 år,. Jeg og hennes far gikk ifra hverandre når hun var 4 år.. I tiden etterpå så har de hatt veldig lite samvær. Dette pga at han er mye ute å reiser. Rettere sagt så har han bolig i utlandet og er hjemme "på ferie" .. Når han er i Norge så bor han hos sin mor.

Datteren vår VIL ikke til pappa. Dette kan jeg forstå fordi han ikke gjør noe som helst sammen med henne når hun er der, bortsett fra å kjefte og styre.. Hun har EN venninne der, og ellers så blir hun sittende inne i en liten leilighet hele tiden mens hun er der. I denne omgang skulle hun være hos pappa i 2 uker (fordi det er sommerferie).. Men... Pappa jobber, hun blir da sittende med bestemoren og "glo i veggen" . Hun ringer meg og sier hun vil hjem, men hun tør ikke si dette til faren sin, fordi han blir sint. Jeg forstår at hun ikke tør for pappen hopper i flint av den minste ting. Jeg blir nesten redd ham selv noen ganger.. For å forklare hvilket forhold de har så kan jeg si at sist han var borte i 4 mnd så ringte han henne EN gang. Og når han kommer hjem kjefter på datteren vår for at hun ikke ringer til ham ! :dåne:

Far har ved et par tidligere anledninger gitt jenta "ris på baken". Sist jeg hørte om dette sa jeg til ham at han kunne vente seg en anmeldelse hvis han rørte henne igjen..

NÅ i går sa hun at hun hadde fått "ris" fordi hun og venninden hadde lekt med sminke.

Jeg blir så fortvilet

Nå skal jeg hente henne i dag. Hun har vært hos ham i 1 uke og ikke 2 som var avtalen..

Hovedspørsmålet blir; kan jeg bare si at hun ikke VIL komme til han ? Hvis jeg ikke kan det er jeg nødt for å gjøre noe,. Samvittigheten min klarer ikke mer. Problemet er bare at det ikke nytter å prate med ham. Det er som å prate med en stein. Da får jeg bare anmelde han for å ha gitt henne "ris" , eller å klype som han også har gjort noen ganger..

Denne historien er egentlig lang, det er så mye jeg kunne sagt om ex`n min som ville fått de fleste til å reagere, men.. jeg kan ikke legge ut alt her..

[Gjest Blondie65]

Etterhvert som barnet blir eldre skal barnets ønske tillegges større og større vekt. Når barnet nå sier klart fra om at det ikke vil til far så skal du ta det til følge. La han gå til retten da hvis han er uenig.

Det er hans oppgave å sørge for at barnet trives når det er hos han, men det er din oppgave å oppfordre barnet til å være hos han. Slik jeg ser det har du gjort din oppgave, men det nytter lite fordi han ikke gjør sin del.

Jeg kan heller ikke forstå hvorfor noen tror at denne typen samvær skal fungere: borte i månedsvis, så skal barnet tvinges til utrivelig samvær i ukesvis.

Og så langt har jeg ikke en gang nevnt den korporlige avstraffelsen, noe som i seg selv er grunn nok til å se på samværet på nytt. At barnet ikke en gang tørr å si til faren hvordan det trives pga hans ustyrtelige sinne er også nok til at jeg hadde satt foten ned hvis det var meg.

[Far til 2]

Blodie65 og jeg er ofte uenig, men i dette tilfellet tror jeg vi har omtrent samme mening.

Om du tar barnet med til en barnepsykolog (dette har de fleste kommuner som et lavterskeltilbud der det er konflikt, bl.a. mht samvær) hvor hun får sagt hva hun mener, vil psykologen ant ta kontakt med barnets far for å forklare situasjonen. Psykologen vil dessuten komme nærmere en årsak til at jenta ikke ønsker samvær. Kansje faren da forstår hva han gjør mot sin datter. Hvis han da ikke forstår vil dere kunne kjøre saken gjennom rettsmekling. Ingeting av dette gir store økonomiske kostnader, og jenta slipper å bli konfrontert direkte med faren sin.

[Gjest Gjest]

Jeg ville støttet jenta i å slippe samvær en periode. Kanskje hun får lyst til å besøke han igjen etterhvert? Jeg tror det kan ødelegge deres fremtidige forhold mer hvis hun føler seg presset til å være der når hun ikke trives der. Kanskje de heller kan treffes noen kvelder? Dra i svømmehallen/på stranda? Sykkeltur? Kino? Ut å spise?

Du bør ta kontakt med faren for å få han til å bli med til samtaler på familievernkontoret. Hvis faren ikke godtar det bør du kontakte advokat for å få informasjon om hva du bør gjøre.

Hvis faren er opptatt av det økonomiske kan det virke konfliktdempende hvis du forsikrer faren om at du ikke kommer til å kreve mer barnebidrag selv om det blir færre overnattinger.

[Gjest TS]

Jeg kan heller ikke forstå hvorfor noen tror at denne typen samvær skal fungere: borte i månedsvis, så skal barnet tvinges til utrivelig samvær i ukesvis.

Akkurat dette ble tatt opp når vi var til familierådgivning for et par år siden. For han har alltid vært mye borte og han ville at jeg skulle være MER fleksibel med hensyn til samvær.. Jeg var litt irritert fordi han tror han bare kan komme hjem uanmeldt og så skal vi avlyse hytteturen eller hva det måtte være fordi da ska hun automatisk til ham !

Han klarte faktisk å si at; "Om jeg nå må bort å jobbe i 1 år , og da får jeg jo ikke se henne.. Så må jeg HVERTFALL få lov å ha henne i 1 eller 2 mnd når jeg kommer hjem Er det rart jeg reagerer ???

I dette øyeblikk så satt til og med rådgiveren å rev seg i håret.. Heldigvis så prøvde han å forklare til min ex at man ikke kan kaste barn frem og tilbake på denne måten.. etter 1 år må man faktisk ha tilvenning etterpå, og da er det snakk om timer !

Men det hjalp ikke stort.. For som sagt, det er som å prate til en stein.

[Gjest TS]

Blodie65 og jeg er ofte uenig, men i dette tilfellet tror jeg vi har omtrent samme mening.

Om du tar barnet med til en barnepsykolog (dette har de fleste kommuner som et lavterskeltilbud der det er konflikt, bl.a. mht samvær) hvor hun får sagt hva hun mener, vil psykologen ant ta kontakt med barnets far for å forklare situasjonen. Psykologen vil dessuten komme nærmere en årsak til at jenta ikke ønsker samvær. Kansje faren da forstår hva han gjør mot sin datter. Hvis han da ikke forstår vil dere kunne kjøre saken gjennom rettsmekling. Ingeting av dette gir store økonomiske kostnader, og jenta slipper å bli konfrontert direkte med faren sin.

Dette hørtes interresant ut ..

Jeg ville støttet jenta i å slippe samvær en periode. Kanskje hun får lyst til å besøke han igjen etterhvert? Jeg tror det kan ødelegge deres fremtidige forhold mer hvis hun føler seg presset til å være der når hun ikke trives der. Kanskje de heller kan treffes noen kvelder? Dra i svømmehallen/på stranda? Sykkeltur? Kino? Ut å spise?

Du bør ta kontakt med faren for å få han til å bli med til samtaler på familievernkontoret. Hvis faren ikke godtar det bør du kontakte advokat for å få informasjon om hva du bør gjøre.

Hvis faren er opptatt av det økonomiske kan det virke konfliktdempende hvis du forsikrer faren om at du ikke kommer til å kreve mer barnebidrag selv om det blir færre overnattinger.

Jo det hadde vært helt flott. Hvis han hadde hatt noen interesse av at jenta skal trives ! Sist annledning fikk faktisk datteren min ha besøk av 2 jenter- og de skulle i svømmehallen å bade. Tror dere ikke Ex`n min fulgte dem til svømmehallen - så gikk han hjem igjen !! (han bor 5 min unna)

Jeg var ikke særlig blid da jeg pratet med han etterpå. Hva om noe hadde skjedd ??? Det er vel ikke lov heller .. Å la barn på 9-12 år være alene i svømmehallen ?? Og da hadde han faktisk ansvar for 2 andre barn også ..

[Gjest MåneSkygge]

Etterhvert som barnet blir eldre skal barnets ønske tillegges større og større vekt. Når barnet nå sier klart fra om at det ikke vil til far så skal du ta det til følge. La han gå til retten da hvis han er uenig.

Det er hans oppgave å sørge for at barnet trives når det er hos han, men det er din oppgave å oppfordre barnet til å være hos han. Slik jeg ser det har du gjort din oppgave, men det nytter lite fordi han ikke gjør sin del.

Jeg kan heller ikke forstå hvorfor noen tror at denne typen samvær skal fungere: borte i månedsvis, så skal barnet tvinges til utrivelig samvær i ukesvis.

Og så langt har jeg ikke en gang nevnt den korporlige avstraffelsen, noe som i seg selv er grunn nok til å se på samværet på nytt. At barnet ikke en gang tørr å si til faren hvordan det trives pga hans ustyrtelige sinne er også nok til at jeg hadde satt foten ned hvis det var meg.

Signerer.

[Gjest Gjest]

Dersom du vet at faren har straffet henne fysisk, attpåtil flere ganger, må han anmeldes og straffes for dette. Slik barnemishandling bør føre til flere års fengsel. Dersom du ikke anmelder ham, kan du når den nye loven om dette vedtas, risikere opptil ett års fengsel for ikke å ha meldt fra.

[Gjest TS]

Dersom du vet at faren har straffet henne fysisk, attpåtil flere ganger, må han anmeldes og straffes for dette. Slik barnemishandling bør føre til flere års fengsel. Dersom du ikke anmelder ham, kan du når den nye loven om dette vedtas, risikere opptil ett års fengsel for ikke å ha meldt fra.

Det er ikke noe jeg heller har lyst til enn å gå å anmelde ham !! Jeg skulle ønske han bare forduftet, (hvis det var opp til meg)..

Jeg har bare forsøkt å få ham til å skjønne alvoret i dette. Hva skjer videre med deres samvær hvis jeg anmelder ham ? Deres forhold ? Jenta er jo glad i faren sin og jeg prøver og prøver, men jeg bør vel innse at det ikke går..

[Gjest Blondie65]

Det er ikke noe jeg heller har lyst til enn å gå å anmelde ham !! Jeg skulle ønske han bare forduftet, (hvis det var opp til meg)..

Jeg har bare forsøkt å få ham til å skjønne alvoret i dette. Hva skjer videre med deres samvær hvis jeg anmelder ham ? Deres forhold ? Jenta er jo glad i faren sin og jeg prøver og prøver, men jeg bør vel innse at det ikke går..

En eller annen gang passerer man en grense fra å strekke seg langt til å innse at strikken er tøyd nok. En eller annen gang går grensen for når samvær er til det beste for barnet til når det overhodet ikke er det. Spesielt det siste her - hva er det beste for barnet - bør gjøre det svært mye lettere å vite hva som bør gjøres.

Om du skal anmelde eller ikke vet jeg ikke. Men jeg mener at hvis/når rundene med familievernkontor, rettsmegling og rettsak kommer så skal dette være med. Anmeldelse med etterforskning kan føre til at far tar til fornuft, det ville jo vært fantastisk. Men det kan også føre til at far blir helt krakilsk. Så er spørsmålet om samværsnekt i seg selv fører til den samme krakilske faren, i såfall ville jeg gladelig puttet inn anmeldelsen og fått med det i samme prisen.

[Gjest Gjest]

Hvis han flere ganger har slått datteren din, og ikke engang forstår at han har gått langt, langt over streken og bedt henne om unnskyldning, bør du anmelde ham. Ville du ikke ha anmeldt ham hvis det var deg han slo? Barn har krav på beskyttelse mot overgrep. Det høres veldig ille ut at datteren din føler seg tvunget til å være hos en mann som hun er redd for. Et barn har rett til å være sammen med faren sin hvis hun vil, men ikke plikt hvis hun ikke vil.